Rasediskriminering i Nicaragua

I februar ble Brigette Budeir Brye og hennes datter Majaila Francis nektet å komme inn på et diskotek i Managua. Dette førte til den første etterforskningen av rasediskriminering i Nicaraguas historie.

Brigette og Majalia er sikre på at grunnen til at de ikke slapp inn, var at de er afroetterkommere.

(image)

Michael Campbell. Foto: Ewa Sapiezynska

Det er første gang artikkelen mot diskriminering ble tatt i bruk og dette har skapt veldig mye debatt om rasisme i Nicaragua, noe som er positivt i seg selv. I Nicaragua, unngår man å snakke om rasisme på en åpen måte noe som bidrar til at denne tar mer subtile men mer alvorlige former”, sier Michael Campbell (26), en av grunnleggerne av SAIHs samarbeidspartner, JENH (Jovenes Estableciendo Nuevos Horizontes, Ungdommer åpner nye horisonter)

Selv om Nicaragua ratifiserte FNs Konvensjon mot rasediskriminering i 1979, var det ikke før 2007 at en artikkel mot diskriminering ble inkludert i straffeloven, og ikke før 2008 at den ble offentliggjort. I februar var det første gang en ny artikkel mot rasediskriminering i straffeloven ble tatt i bruk i Nicaragua.

SAIH-partner sentral i prosessen
JENH var med på å formulere artikkelen: de hadde presentert et forslag som den nåværende artikkelen i stor grad baserer seg på. JENH bidro også til å hjelpe offeret for rasediskriminering å skrive en formell anklage. Saken har vakt mye oppmerksomhet i nicaraguanske medier og har skapt en pågående debatt rund et problem som mange før nektet for at eksisterte i landet.


Urfolk og afroetterkommere utsatt for rasisme
I 2008 gav JENH ut en rapport som konkluderer med at rasisme fortsatt hersker i Nicaragua, urfolk og afroetterkommere er de mest utsatte. Disse gruppene bor hovedsakelig i de to autonome regionene på Atlanterhavskysten.

Det er verdt å merke at :

  • 200 000 av regionenes 740 000 innbyggere mangler identitetsdokumenter.
  • 11 av de fattigste 25 kommunene i Nicaragua ligger på Atlanterhavskysten.
  • Analfabetisme overstiger 40 % i begge regionene mens på landsbasis ligger den på 24 %.
  • Gjennomsnittlig skolegang i de autonome regionene er 2,2 år mens på landsbasis er gjennomsnittet 6,8 år.

Derfor peker JENHs rapport på den veldig skeive fordelingen av de nasjonale budsjettmidlene som en annen måte å usynliggjøre innbyggere fra kysten på.

Flere saker: