Et av Mugabe-regjeringens satsningsfelt etter frigjøringen var å gi skolegang til alle. Det ble innført obligatorisk niårig skole, men de store ungdomskullene som gikk ut møtte en virkelighet som var langt unna deres forventninger og drømmer om arbeid og velstand. Derfor startet zimbabwiske myndigheter utdanningsprogrammet ”Education with production”, der ideen var å kombinere teoretisk og praktisk opplæring. SAIH ga økonomisk støtte til programmet fram til 2001.

Deltakelse og sosial mobilisering
Med økonomisk nedgang på 1990-tallet og Mugabes forsøk på å etablere en ettpartistat, begynte det sivile samfunnet i Zimbabwe gradvis å bli mer kritiske til presidenten og ZANU-PF. Framveksten av et godt organisert og kritisk sivilt samfunn spilte en viktig rolle i kampen mot korrupsjon og krav om demokratisering. SAIH dreide samtidig fokuset mot å støtte lokale organisasjoner hvis formål var å skape økt deltakelse og medbestemmelse i politiske prosesser.

Under frigjøringskampen spilte zimbabwiske studenter en viktig rolle og mange måtte flykte i eksil. De første årene etter 1980 var studentene mer eller mindre organisert, men ikke særlig politisk aktive fordi oppslutningen om regjeringen var stor. Dette endret seg etter den etniske utrenskningen i Matabeleland og ZANU PFs absorbering av ZAPU-PF i 1987. I 1986 ble the Zimbabwe National Student Union (ZINASU) dannet. Studentene ble mer politisk aktive, og stilte seg kritiske til blant annet innføringen av Verdensbankens strukturtilspasningsprogram, økonomisk vanstyre, privatisering, liberalisering og korrupsjonsskandaler. De mobiliserte medstudenter til store demonstrasjoner.  

Vanskeligere å være student
Samtidig ble det merkbart vanskeligere å være student, med kutt i budsjettene og dårligere stipendordninger. ZINASU kjemper for at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle, og kjemper mot regjeringens trusler om å privatisere universiteter og høgskoler. SAIH gikk inn med administrativ støtte til ZINASU i 1999, men valgte å stoppe støtten grunnet mangel på gode økonomiske rutiner innad i ZINASU. SAIH fortsatte den gode dialogen med ZINASU og studentene i Zimbabwe, og de utgjorde en viktig del av SAIHs solidaritets- og informasjonsarbeid, og  i 2010 gjenopptok SAIH den finansielle støtten til ZINASU.

Alle prosjektene SAIH støtter i dag bidrar til å gi den marginaliserte delen av befolkningen en plattform for kritisk dialog, noe som er en mangelvare i den offentlige debatt i dagens Zimbabwe.

Hiv/aids, seksuelle og reproduktive rettigheter
SAIH har siden 1980-tallet jobbet med forebygging av spredning av hiv i Zimbabwe. SAIH sender ikke lenger ut norske leger for å jobbe med denne problemstillingen. I dag er det opplæring av lokale ungdommer og studenter innenfor utfordringene rundt hiv/aids, seksuelle og reproduktive rettigheter som er SAIHs fokus. Det viser seg at aldersgruppen 15-24 år er de som er mest utsatt for smitte og potensialet for endring er større når man lærer av likesinnede enn når man lærer av mennesker i en helt annen livssituasjon.

Styring av organisasjoner institusjonelt og faglig
Flertallet av frivillige organisasjoner i Zimbabwe, være seg medlemsorganisasjoner eller stiftelser, vokste fram på slutten av 1990-tallet. Organisasjonene er unge og har vokst fram i et land hvor det finnes få tradisjoner for demokratisk beslutningstaking. Samtidig vil frivillige organisasjoner i Zimbabwe møte stadig større utfordringer i årene som kommer ettersom statens kapasitet til å ta ansvaret for sitt folk synes å bli stadig dårligere. Dette krever at organisasjonene må bli styrket i alle ledd slik at de er i stand til å være det sikkerhetsnettet som folket forventer at de skal være, samt å ”practice what they preach”. SAIH støtter derfor opp om lokale partneres interne kompetansebygging på demokratisk organisering og beslutningstagning.