Kriterier for ordning – Utvelgelse – I Norge - Finansiering- Lignende ordninger

Kriterier for ordning – brudd på menneskerettigheter

Lokalt samarbeid

Studenter som skal tas opp i programmet, har blitt utvist fra et lærested på grunn av sitt engasjement; det være seg i studentbevegelsen, i et politisk parti, i LHBT-organisasjoner o.l. Ordningen må basere seg på informasjon fra lokale samarbeidspartnere som kjenner til situasjonen for studentene i de aktuelle landene. Menneskerettighetsorganisasjoner, utenriksstasjonene og student- og lærerorganisasjoner vil være viktige informasjonskilder. I f eks Zimbabwe har Student Solidarity Trust i løpet av de siste ti årene opparbeidet seg kompetanse på studentrettigheter, og har lang erfaring i å bekrefte eller avkrefte hvorvidt studenter har blitt utvist på grunn av sin aktivisme.

Derfor burde ordningen støtte seg på lokale sivilsamfunnsorganisasjoner som innhenter informasjon om studentens politiske og sosiale engasjement og deretter nominerer studenten til den norske ordningen for forfulgte studenter.

Utvelgelse – sammensatte kompetanseområder
I Norge må man på forhånd ha inngått individuelle avtaler med universiteter og høgskoler, hvor de forplikter seg til å ta opp et visst antall studenter i året via ordningen.

Selve utvelgelsen blir gjennomført av en komite med representanter fra forskjellige institusjoner og med ulike kunnskapsområder. Aktuelle kompetanseområder og organisasjoner kan være representert igjennom Amnesty Internasjonal, Flyktninghjelpen, PEN, NOKUT (Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen), UHR (Universitets- og Høgskolerådet), SAIH, Kunnskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, NORAD, Justiskomiteen og en studentrepresentant fra NSO.

UNESCOs rapport “Education Under Attack” fra 2010 dokumenterer politiske og ideologiske overgrep rettet mot utdanningsinstitusjoner og -aktører i over 30 land. Dette dokumentasjonsarbeidet bør ligge til grunn når land og studenter skal velges. SAIH og NSO foreslår videre at ordningen som skisseres her, først introduseres i en prøveperiode der man kan begynne med noen utvalgte land eller regioner. Hviterussland og Zimbabwe gjenspeiler områdesatsninger for norsk utenrikspolitikk, og SAIH og NSO mener disse landene må tas med i prøveordningen. På sikt kan det være interessant om Stortinget er med på å nominere aktuelle land eller regioner.

I Norge
Studentene mottar invitasjon fra lærestedene, og får som andre studenter i Norge støtte fra Lånekassen. Når studentene kommer til Norge er det lærestedene som har ansvar for oppfølging, men her kan også norsk sivilsamfunn eller SAIH spille en viktig rolle. Studentene vil ha ulik akademiske bakgrunn, noen på bachelor-nivå og andre på master. Avhengig av studievalget kan det for mange av studentene i ordningen være behov for norskopplæring, slik som tilbys til utenlandsstudenter ved Universitetet i Oslo.

Finansiering
Ordningen må sees på som et bidrag til en samstemt politikk for utvikling, og finansieringen kan kanaliseres over statsbudsjettet gjennom Utenriksdepartementet. SAIH og NSO foreslår at dette er en stipendordning, fremfor at studentene må ta opp lån på studiefinansieringen.

Kostnad for 30 studenter i tre års utdanning og et års norsk undervisning estimeres til: 12 mill. NOK

Kostnaden er basert på lånekassens estimater for hva det koster å være student i Norge. Beløpet inkluderer administrative kostnader, reiser, et treårig utdannelsesløp og ett år med norskundervisning.

Lignende ordninger?

I Nederland har man hatt en lignende ordning kalt “Libertas Support Fond” som var administrert av NUFFIC (Netherlands Organisation for International Cooperation in Higher Education), en privat, non-profit – organisasjon. Ordningen gjaldt for studenter fra Hviterussland og Zimbabwe, og disse fikk fullføre utdanningen sin i Nederland. Om ordningen: “The aim of Fund was to assist politically engaged students who for political reasons have been prevented from studying in their countries of origin to continue their studies in the Netherlands. Suitable candidates for the Libertas Support Fund are politically/socially engaged students who are personally active in efforts to improve political or social conditions in their country of origin and because of this have encountered problems in continuing their studies.”

Promise Mkwananzi fikk for eksempel fullføre utdanningen sin i Nederland gjennom Libertas, og er i dag generalsekretær i ungdomspartiet til Zimbabwes største opposisjonelle parti, Movement for Democratic Change (MDC). Libertas ble stoppet på grunn av regjeringens kutt i støtte til utdanning i Nederland.


For mer informasjon ta kontakt med Anja Bakken Riise, nestleder SAIH.

Kostnader for prøveordning

En prøveordning som i løpet av fire år lar 30 studenter fullføre en treårig bachelor inkludert ett års norskopplæring ved et universitet eller høgskole, estimeres til 12 mill. NOK. SAIH og NSO foreslår at pengene kanaliseres over statsbudsjettet, via Utenriksdepartementet.

Kontakt: Anja Bakken Riise, nestleder SAIH. 45438349 Nestleder1@saih.no

Flere saker:

Drap på urfolksstudent i Colombia

Drap på urfolksstudent i Colombia

Viviana Trochez Dagua (20) var nettopp uteksaminert student fra Universidad Intercultural de los Pueblos (UIP). Fredag 8. desember ble hun drept i forbindelse med kamper mellom væpnede aktører, ifølge menneskerettighetsorganisasjon NOMADESC. SAIH er dypt berørt av den tragiske hendelsen.

Radi-Aid Awards 2017: Her er vinnerne

Radi-Aid Awards 2017: Her er vinnerne

Et innslag med Ed Sheeran fra britiske Comic Relief fikk prisen for årets verste innsamlingsvideo i bistandsbransjen, under SAIHs årlige prisutdeling Radi-Aid Awards. Den gjeveste prisen gikk til War Child Nederland. Begge vinnere har respondert på utmerkelsen.

Rettsak mot akademikere i Tyrkia

Rettsak mot akademikere i Tyrkia

I dag startet de første av mange rettsaker mot akademikere i Tyrkia, som i januar 2016 signerte et opprop mot myndighetenes behandling av sivile kurdere. Students At Risk-student Ekin Baris Sah var en av dem. Nå risikerer han 7,5 års fengsel.