Norges nøkkelrolle i kidnappingskrisen

Norges nøkkelrolle i kidnappingskrisen

I lys av kidnappingskrisen i Nigeria bør Norge få på plass et internasjonalt rammeverk som beskytter utdanning fra angrep, skriver SAIH-leder Jørn Wichne Pedersen, i Dagsavisen - Nye meninger.

Det er nå en måned siden Boko Haram kidnappet over 300 skolejenter i Nigeria. Fortsatt er 276 av jentene savnet. De siste ukene har foreldrene demonstrert mot det de mener er laber innsats fra nigerianske myndigheters side. Bærende på plakater med påskriften “Bring back our girls” har de klart å vekke internasjonalt engasjement og politikernes empati.

USA og Storbritannia har allerede sendt militær ekspertise til landet, og på onsdag i forrige uke etterlyste Trine Skei Grande et norsk engasjement. Med referanse til en av utenriksminister Brendes uttalte hovedsatsninger, nemlig jenter og utdanning, uttalte Grande til TV2-nyhetene at vi burde tilby penger eller kunnskap i jakten på de bortførte jentene.

Regjeringen har foreløpig ikke uttalt seg i saken, men på Høyres landsmøte i helgen fulgte Erna Solberg i Michelle Obamas twitterfotspor. Poserende med en plakat med samme påskrift som demonstrantene i Nigeria var det tydelig at statsministeren hadde sympati med tragediens ofre. Det er imidlertid mindre tydelig hvorvidt regjeringen faktisk akter å involvere seg i saken. For hva skal de gjøre? Bistå med penger og kunnskap? Finnes det ikke et bedre alternativ?

Massebortføringen i Nigeria er et av de mest ekstreme eksemplene på angrep rettet mot elever, studenter og lærere de siste årene. Men slike angrep er dessverre langt fra uvanlige. Bare de siste fem årene har det forekommet målrettede angrep på utdanning i over 30 land. Skoler og universiteter har blitt bombet og brent. Studenter og lærere har blitt drept, lemlestet, bortført eller tvangsrekruttert til et liv som soldater.

I 2010 ble The Global Coalition to Protect Education from Attac (GCPEA) opprettet for å motarbeide denne utviklingen. Nå, fire år senere har koalisjonen utarbeidet et rammeverk, kaltThe Lucens Guidelines, som kort fortalt handler om å gjøre skoler og universiteter til nøytrale soner. Å gi utdanningssituasjoner lignende beskyttelse som sykehus er et ambisiøst, men realistisk prosjekt som i fremtiden vil kunne gi studenter og lærere etterlengtet beskyttelse. For at rammeverket skal få reell betydning må imidlertid ett land lede arbeidet med å få retningslinjene implementert. GCPEA har nylig bedt Norge om å ta den lederrollen.

I lys av kidnappingskrisen i Nigeria understreket Gordon Brown, FNs spesialutsending for utdanning, at “We need to devise a plan… and the plan must include greater safety for schools.” Vår regjering kan nå spille en nøkkelrolle for at en slik plan ser dagens lys.

Les saken på Dagsavisen - Nye meninger.

Flere saker:

Bruker utdanning og forskning i kampen for sosial rettferdighet

Bruker utdanning og forskning i kampen for sosial rettferdighet

SAIHs partner Nomadesc i Colombia jobber med mennesker som på en eller annen måte er ofre for den politiske konflikten i landet. – Utdanning er et transformerende verktøy. I prosjektene våre har vi oppnådd at sektorer styrkes og myndiggjøres gjennom utdanning og forskning, sier Berenice Celeita, leder for menneskerettighetsorganisasjonen.

Continuous threats against academics in Turkey

Continuous threats against academics in Turkey

"In terms of academics, I see no light in the short term", says Sarphan Uzunoğlu, who fled Turkey through the Scholars At Risk Network. He now works at University of Tromsø, and fears that Turkey will experience great migration of academics and other highly educated people.