Hopp til hovedinnhold

SAIH

Nyhet

​Fredsarbeidet vi ikke ser

Etter over 50 år med borgerkrig har Colombia aldri vært nærmere en fredsavtale. Forhandlinger ble offisielt satt i gang i 2012, og siden den gang har partene diskutert jordbrukspolitikk, politisk deltagelse, narkotikaproblematikk, endelig våpenhvile og oppreisning til ofrene. Disse problemstillingene er sentrale i konflikten, og har lagt grunnlaget for delavtalene som skal veilede landet mot varig fred og forsoning.

De formelle forhandlingene har nådd langt, men blant folk flest er freden langt ute av syne. I SAIH får vi stadig meldinger fra våre partnere i Colombia om en spent situasjon. Senest forrige uke samlet en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner seg til nasjonal streik i protest mot myndighetenes mangel på overholdelse av tidligere avtaler. I forberedelsene til streiken ble én person drept og én person alvorlig skadet av opprørspolitiet ESMAD. Fredag 3. juni ble det meldt om minst tre døde og 150 skadde. Flere har blitt truet av politi, militære og paramilitære som nekter folk å samle seg for å delta i de fredelige demonstrasjonene.

Det er ikke sjeldent at den norske mediedekningen av Colombia og fredsprosessen har vært preget av en direkte hyllest til norske fredsdiplomater: «Brende kom for sent til Obama-hyllest» (NRK, 5.2.16), «Lovpriser norsk fredsinnsats i Colombia» (Aftenposten, 3.9.13) og «Norges spesialutsending måtte selv hente gissel inne i Colombias jungel» (Aftenposten, 19.3.16). Farcs sjefsforhandler omtales med den tabloidpregede overskriften «NRK møtte Farc-geriljaen: Spiller fotball i forhandlingspausene» (NRK, 2.7.13). Men på bakken er Colombia langt fra å oppnå fred og sosial rettferdighet, demokrati og ytringsfrihet. Landet har store strukturelle utfordringer som bare kan møtes gjennom grunnleggende endring av lovgivning og politikk.

Den langvarige konflikten har splittet sivilsamfunnet og skapt store økonomiske og sosiale forskjeller mellom folk. Da president Santos gikk til valg i 2014, trakk han fram utdanning og fredsprosessen som hovedsatsningsområder for den kommende regjeringen. Men en «fredspresident» bør, ifølge studentbevegelsen, ikke øke støtten til opprørspolitiet i statsbudsjettet; han bør heller investere i å forbedre det offentlige utdanningstilbudet. Santos-regjeringens nasjonale utviklingsplan har også møtt kritikk. Bønder, urfolk og afrocolombianere opplever at deres lovfestede rettigheter til landområder svekkes av den økte satsningen på gruveindustri og den økte friheten for internasjonale selskaper til å etablere seg i landet. Dette er også en av årsakene til de pågående demonstrasjonene.

Sikkerhetssituasjonen til menneskerettighetsforkjempere og sosiale ledere fra ulike sektorer av samfunnet er svært alvorlig. Det er ikke bare hæren og geriljabevegelsene som står bak overgrep mot sivilsamfunnet. Sosial protest møtes med vold og kriminalisering av opprørspoliti og etterretningstjeneste.

Etter 1.mai-markeringen i år ble fire studentledere arrestert og anklaget for å være terrorister. Anklagen var basert på at de bar spraybokser og løpesedler med Farc-vennlig budskap. Paramilitære og andre væpnede grupper stigmatiserer, truer og angriper dem som utøver kritikk mot myndighetenes politikk. Ungdom som står i bresjen for å fremme demokrati og ytringsfrihet, forsøkes å trues til taushet. En reell fred er derfor vanskelig å se for seg når grunnleggende menneskerettigheter ikke respekteres.

Det er ingen tvil om at et stort flertall colombianere støtter fredsprosessen og en politisk løsning på konflikten i Colombia. Likevel er mange misfornøyde med at sivilsamfunnet ikke har blitt tilstrekkelig inkludert og synliggjort i en prosess som er med på å prege hele landets fremtid. Når colombianske myndigheter fortsetter å føre en politikk som ikke gjenspeiler punktene som partene har blitt enige om i Havanna, svekkes naturlig nok tilliten til de ledende aktørene. Mange er bekymret for at avtalene bare vil gjelde på papiret. Misnøye og mistillit i befolkningen er et stort hinder for reell fred.

Norske aviser er ikke særlig opptatt av å rapportere fra Latin-Amerika, med mindre det er nordmenn eller norske interesser involvert. Omtalen av fredsprosessen i Colombia er ikke et unntak. Det er ingen tvil om at Norge har spilt en sentral rolle i tilretteleggingen av de formelle forhandlingene. Men det er hverken norske diplomater, colombianske myndigheter eller geriljaen som skal bygge den faktiske freden i Colombia. Når fredsavtalen er signert, begynner en lang og tung jobb med å gjenreise tilliten i det colombianske samfunnet. De virkelige fredsaktørene – det colombianske sivilsamfunnet – burde få langt større oppmerksomhet for sitt arbeid for endring og langvarig fred i landet.

Først publisert i Klassekampen, 13.06.2016.

Nyheter som engasjerer i kampen for utdanningsrettferdighet

En kvinne iført en svart frakk og et grønt skjerf smiler til kameraet.En kvinne iført en svart frakk og et grønt skjerf smiler til kameraet.

Nyhet

Statsbudsjettet 2025: SAIHs innspill

Norge må øke støtten til menneskerettighetsforkjempere og deres organisasjoner, på deres premisser.

Les nyhet
En knyttneve holder en blyant foran et palestinsk flagg.En knyttneve holder en blyant foran et palestinsk flagg.

Nyhet

Derfor er ­akademisk boikott riktig

Diskusjonen om akademisk boikott av Israel intensiveres nå ved norske universiteter og høyskoler. Stilt ovenfor realitetene i Palestina mener vi at dette ikke-voldelige virkemiddelet ikke bør stå uprøvd.

Les nyhet
Stortinget med tre studentaktivister i bakgrunnen.Stortinget med tre studentaktivister i bakgrunnen.

Nyhet

Regjeringen må gjøre mer for å styrke Students At Risk

I 2022 lovte utenriksministeren å jobbe for å øke synligheten til StAR-ordningen, men så ble det stille. Denne uken fikk vi svar.

Les nyhet
Fem personer betrakter noe som ligger på bakken foran dem. Fem personer betrakter noe som ligger på bakken foran dem.

Nyhet

Kjemper for «den lille freden»

Selv om fredsavtalen i Colombia ble underskrevet i 2016, betyr det ikke at det er fred. SAIHs samarbeidspartnere kjemper hver dag for «den lille freden». Urfolksorganisasjoner, afroetterkommere og studenter er blant de som rammes hardest av konflikten som fortsatt utspiller seg.

Les nyhet
En gruppe studenter rusler over campus på OsloMet. En gruppe studenter rusler over campus på OsloMet.

Nyhet

Hvorfor er det så viktig å engasjere seg?

Student? Da bør du lese videre. Å være frivillig gir deg mange fordeler!

Les nyhet
Fire ungdommer sitter på en gresskledd slette. Fire ungdommer sitter på en gresskledd slette.

Nyhet

Takk for SAIH-tierne!

Husk å betale SAIH-tiere på semesteravgifta. Den gjør nemlig verden til et litt bedre sted.

Les nyhet

Engasjer deg

Oppdag hvordan du kan bidra til SAIHs arbeid.

Hold deg oppdatert – meld deg på nyhetsbrev

En person med munnbind og solbriller. Basert på bakgrunnen skjønner vi at denne personen deltar i en demostrasjonEn person med munnbind og solbriller. Basert på bakgrunnen skjønner vi at denne personen deltar i en demostrasjon
En person som prater inn i en megafonEn person som prater inn i en megafon