Etterlyser større fokus på beskyttelse av høyere utdanning

Etterlyser større fokus på beskyttelse av høyere utdanning

Dårlig finansiering, midlertidige kontrakter og privatisering svekker akademisk frihet for akademikere og andre ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner. Det viser ny studie i anledning 20-årsjubileet til ukjent internasjonal anbefaling.

Det eneste internasjonale instrumentet som anerkjenner akademisk frihet og institusjonell autonomi fyller 20 år. Men antagelig har du aldri hørt om «1997 UNESCO Recommendation concerning Status of Higher Education Teaching Personell» (R97).

- Selv om mye har endret seg i verden de siste 20 årene, er anbefalingen fortsatt viktig og relevant. Den skisserer en oversikt over grunnleggende vilkår og betingelser for forskere og andre ansatte innen høyere utdanning. Derfor er det veldig synd at den er såpass ukjent, sa Haldis Holst, visegeneralsekretær i Education International under SAIHs seminar «Academic Freedom For All?» tidligere i oktober.

31. oktober ble en egen studie av anbefalingen, «Twenty years later: international efforts to protect the rights of higher education teaching personnel remain insufficient», lansert i Paris i regi av Education International. Studien tar utgangspunkt i og undersøker i hvilken grad R97 har bidratt til beskyttelsen av rettighetene til utdanningspersonell innen høyere utdanning.

- UNESCO-anbefalingen er et viktig grunndokument som sier mye om SAIHs kjernesaker. Vi er vitne til angrep på høyere utdanning og en innskrenkning av akademisk frihet globalt. Dette er bekymringsverdig og påpeker behovet for å øke oppmerksomheten rundt anbefalingen og styrke internasjonale normer for beskyttelse, sier SAIHs leder Beathe Øgård, som var tilstede under lanseringen i Paris i går.

Midlertidige kontrakter en trussel mot akademisk frihet

I Latin-Amerika er nærmere 80 prosent ansatt i midlertidige stillinger i akademia.

Studien konkluderer med at den internasjonale innsatsen for å beskytte ansatte innenfor høyere utdanning er utilstrekkelig. For eksempel har manglende offentlig finansiering av institusjonene ført til kutt i lønningene til universitetspersonell – noe som har gått spesielt hardt utover forskere og akademikere.

I mange tilfeller har også ansatte på høyere utdanningsinstitusjoner begrenset mulighet til å påvirke rammene for sin egen arbeidshverdag, universitetenes politikk og økonomiske fremtid, fordi avgjørelsene ofte tas på et høyere administrativt nivå. Dette forteller også SAIHs partnere, sier Øgård. Den økende trenden med midlertidige kontrakter innen høyere utdanning er også en konsekvens. Rapporten trekker frem at i 1969 hadde kun 3,3 prosent av de ansatte ved amerikanske høyere utdanningsinstitusjonene midlertidige kontrakter, mot nærmere 70 prosent i 2014. Rapporten trekker frem at også i Europa er midlertidige kontrakter i akademia en utfordring, og i Latin-Amerika er nærmere 80 prosent ansatt i midlertidige stillinger.

Beathe Øgård Seminar Academic Freedom For All 2017

Leder i SAIH, Beathe Øgård, under SAIHs seminar Academic Freedom For All?, 17. oktober 2017.

- Midlertidige kontrakter utgjør en trussel for akademisk frihet, fordi det kan føre til at ansatte sensurerer seg selv og unngår å fremme kontroversielle ideer og kritiske spørsmål i frykt for å miste jobben. I Colombia rapporterer for eksempel ASPU, fagforening for undervisere i offentlig høyere utdanning, om at problematikken med midlertidige stillinger er høyst bekymringsverdig. Flere må fornye kontrakt to ganger i året, og får kun sikkerhet om fire måneder av gangen, sier Øgård.

Les også: SAIH gratulerer verdens lærere!


Økt privatisering

Den økende bruken av midlertidige kontrakter i akademia må også sees i sammenheng med en økende privatisering av høyere utdanningsinstitusjoner, som i praksis innebærer en økning i dårlige betalte deltidskontrakter og midlertidige kontrakter. Dette kan øke individuell akademisk frihet, ved at situasjonen gjør at man unngår å uttrykke alternative synspunkter på arbeidsforholdene - i frykt for ikke å få kontraktene fornyet.

At mange ikke er fagorganisert, er også en utfordring, melder rapporten. Dette skyldes flere faktorer, blant annet at myndighetenes begrensninger som i praksis forhindrer at ansatte ikke organiserer seg. I tillegg er det i flere land en oppfatning om at akademikere selv er i stand til å forhandle lønn på egne vegne.

Privatisering av høyere utdanningsinstitusjoner gjør det også mulig for eierne å fraråde ansatte å fagorganisere seg, enten direkte eller indirekte gjennom å ikke fornye kontrakter til akademikere som stiller krav til ansettelse og lønn. 

Ønsker mer kjennskap til anbefalingen

- Vi skal ikke lengre enn til Europa for å se at beskyttelsen av akademisk frihet er svak. Studien viser at mindre enn halvparten av de 27 europeiske statene er inkludert i studien hvor full beskyttelse av akademisk frihet er en realitet, sa Haldis Holst under SAIHs seminar i oktober.

En av studiens anbefalinger er å øke kjennskapen til R97 på høyere utdanningsinstitusjoner, ettersom de få som faktisk kjenner til den, har brukt den ved flere anledninger. En utfordring er også at komiteen som har ansvar for å følge opp implementering og klager (CEART), møtes kun hvert tredje år – med begrenset oppfølging mellom møtene.

Flere saker:

Akademisk frihet for alle?

Akademisk frihet for alle?

SAIH og Scholars At Risk Norge inviterer organisasjoner, akademikere, studenter og andre interesserte til seminaret "Academic Freedom For All? Commercialisation & populism as rising threats to free research".