Hvilket samfunnsansvar følger med forskningens frihet?

Hvilket samfunnsansvar følger med forskningens frihet?

Ytringsfrihet er en av vår tids hotteste tema, men hvorfor snakkes det ikke mer om den akademiske friheten? SAIH har invitert en rekke spennende bidragsytere til å skrive om situasjonen for akademisk frihet i Norge i dag. Først ut er NENT (Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi) om forskningens samfunnsansvar. 

Nent X2

Helene Ingierd (sekreteriatsleder) og Rune Nydal (medlem) i NENT.

I november 2016 ble det meldt om en uvanlig henvendelse til det amerikanske energidepartementet (DOE). Den nyvalgte presidentens «overgangsteam» ba blant annet om en liste over alle ansatte som hadde deltatt på klimakonferanser, og hvilke. Henvendelsen skapte uro, motivene ble trukket i tvil. Ville den nye administrasjonen bruke listen som et ledd i marginalisering av et kompetanseområde i departementet som ville kunne undergrave den nye presidentens politikk? 

Departementets svar tydeliggjør en innarbeidet ryggmargsrefleks hos forskere. De ville ikke lage en slik liste, den ble sett som en trussel mot fagenhetens integritet og samfunnsansvar. Forskning skal være en kilde til politiske beslutninger, men ikke selv politiseres.  Skal forskere oppfylle et slikt samfunnsoppdrag må den være fristilt økonomiske, politiske, sosiale eller religiøse interesser. 

I de nasjonale forskningsetiske retningslinjene for naturvitenskap og teknologi, utarbeidet av NENT, uttrykkes nettopp forskningens samfunnsansvar som en forpliktelse til å «bidra til en felles kollektiv kunnskapsbygging». Men retningslinjene vektlegger samtidig at «Forskningen har et selvstendig ansvar for egen rolle i samfunnsutviklingen».

Hvordan skal dette forstås? 

Er forskere tenkt å skulle ta et selvstendig ansvar for samfunnsutviklingen utover det å produsere solid kunnskap som kan legge grunnlag for velfunderte beslutninger? Vil ikke en slik vektlegging av forskningens selvstendige samfunnsansvar politisere den og derved også true forskningens frihet?

Forskningens frihet innebærer ikke bare et ansvar for hvilke konsekvenser forskningen kan ha, spørsmålene omfatter også hva man skal forske på og hvorfor. @forskningsetikk

Det retningslinjene understreker er forskningens selvstendige ansvar for egen rolle i samfunnsutviklingen. En utfordring er nemlig at samfunnet ikke er upåvirket av forskningsaktiviteten. Forskningen kan eksempelvis utgjøre en risiko for mennesker, dyr eller miljø, inngå i samarbeidsrelasjoner som forsterker urettferdige maktforhold eller bidra til å innovasjoner som smarttelefonene som radikalt har endret våre samfunn. Slike forhold fordrer en evne og vilje til selvkritisk refleksjon rundt egen rolle i samfunnsutviklingen. 

Forskningens frihet innebærer ikke bare et ansvar for hvilke konsekvenser forskningen kan ha, spørsmålene omfatter også hva man skal forske på og hvorfor

Forskningen oppfyller ikke sitt samfunnsoppdrag om den kun retter seg etter det til enhver tid sittende politisk lederskap eller de næringslivsinteresser forskningen til enhver tid skal bistå med kunnskapsutvikling og kompetanse.  Vi kan vanskelig forvare en forskning som kommer i konflikt med allmenne verdier, så som menneskeverd, demokrati, fred, bærekraft og rettferdighet. NENT vektlegger at det følger med et stort samfunnsansvar med den frihet som forskningen påberoper seg.

Kanskje historien fra det amerikanske energidepartementet er del av en større historie om at den akademiske friheten nå generelt er under press. Energidepartementet synes å være bekymret ettersom de fant grunn til å lansere en policy for scientific integrity («vitenskapelig integritet») 4 januar 2017. 

...forskningens frihet er truet om forskningen ikke er sitt samfunnsansvar bevist. @forskningsetikk

Her betones tradisjonelle idealer som at alle forskere ansatt i departementet har ytringsfrihet, de bør diskutere sin forskning offentlig, vitenskapelige funn skal ikke holdes skjult, ingen kan be en forsker om å endre vitenskapelige funn eller konklusjoner og forskere skal også ha mulighet til å korrigere feilaktige fremstillinger av egen forskning

En av de tingene den amerikanske politiske virkelighet minner oss på er at forskningens frihet er truet om forskningen ikke er sitt samfunnsansvar bevist. Dette ansvaret begrenses ikke til et vern om fakta men også forskningstema det er avgjørende viktig å få belyst i vår samtid og hvilket kunnskapsbehov fremtiden vil bringe. 

Robert Merton advarte allerede i 1938 (Science and the Social Order) om at en forbigåelse av forskningens samfunnskonsekvenser, vil føre til at forskningen kan mistros som i sin tur vil kunne undergrave vilkårene for forskningens frihet. Mertons bekymring er enda mer aktuell i dag hvor økonomiske og politiske interesser i langt større grad er innvevd i forskningspolitikken. 

Denne artikkelen er skrevet av Helene Ingierd og Rune Nydal i NENT (Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi) på vegne av SAIH. 

Ny ARTIKKELSERIE: AKADEMISK FRIHET

De fleste utenfor akademia tenker nok at retten til akademisk frihet ikke angår dem, men det stemmer jo ikke. Akademisk frihet er avgjørende for at demokratiet vårt skal bygge på kunnskap og forskning, fremfor forførende og farlige ideologier. Trues den akademiske friheten, trues også samfunnet vårt. 

Vårt bidrag for å verne om den akademiske friheten er kritisk debatt. Derfor inviterer vi alle som mener noe om akademisk frihet i Norge eller internasjonalt, til å ta ordet. 

Vil du skrive for oss? 

Kontakt oss på epost: info@saih.no. 

Flere saker:

Hyller studenter som fotballstjerner

Hyller studenter som fotballstjerner

Verdens modigste studenter kjemper i front for demokrati og menneskerettigheter, men havner likevel under radaren. Nå lanseres en egen supporterklubb for akademisk frihet.