Zimbabwe: Å overleve som student i feilslått økonomi

Zimbabwe: Å overleve som student i feilslått økonomi

Det store problemet ved universiteter i Zimbabwe er ikke nødvendigvis at kvaliteten på utdanningen har blitt så mye dårligere. Men korrupsjon og påfølgende mangel på ressurser gjør at utdanningssystemet har blitt stående på stedet hvil i mange år. Fortsetter trenden med å nedprioritere og privatisere utdanningssystemet, vil langtidseffekten føre til at både utdannede og ikke-utdannede zimbabwere vil henge etter i en globalisert verden.

Zimbabwes utdanningssektor har forfalt i takt med landets økonomiske utfordringer de siste to tiår. Økt privatisering av utdanning gjør at flere og flere faller utenfor et stadig mer eksklusivt utdanningssystem. Fra å være gratis til og med 1996, koster semesteravgifter og andre administrative utgifter studenter mellom 5000 og 7000 kroner per semester i 2017. Avgiftene er bare den første av en rekke utfordringer ved det å være student i Zimbabwe.

Boforhold

Som for norske studenter er en av de største utfordringene å finne bolig. Et skrekkeksempel er Chinhoyi University of Technology (CUT). Opprinnelig var dette en høgskole for lærere som på instruks fra øverste hold ble oppgradert til universitets-status, uten at ekstra midler til forbedring av infrastrukturen på campus ble øremerket. Resultatet ble en 700% økning i studenter uten fasiliteter til å ivareta dem. I dag har CUT rundt 7500 studenter hvorav 1200 har studentbolig. Da jeg besøkte universitet i tidlig mars kunne de fortelle om studenter som brukte kantinen som sovesal. Ved University of Zimbabwe (UZ) har bare 6000 av 15 000 studenter boligplass på campus.

Fra et norsk ståsted hørtes det kanskje ikke så ille ut, men i kontrast til de fleste norske studenter mangler zimbabwiske studenter flest økonomisk kapasitet til å betale husleie etter å ha betalt semesteravgift. Stadig avdekkes flere tilfeller av desperate studenter som blir utnyttet av utleiere, ofte tvunget til å betale leie langt over markedspris for kummerlige forhold, gjerne fem-seks stykker på samme rom.

Les også: Kvinnelige studenter ekstra sårbare i Zimbabwe

Zimbabwe studenter campus CUT studentbolig_MitchelleMelodyMartha-og-Sheedhoshee

Mitchelle Kawonza på rommet sitt på studenthostelet til Chinhoyi University of Technology. Hun er en av de heldige som har fått bolig på campus, hvor hun deler rom med to andre. Foto: Emilie Larsen Ørneseidet

"Hvis ressursene strekker til"

I møter med universitetsadministrasjoner er det ett mantra som blir gjentatt gang på gang: «Hvis ressursene strekker til». Pågående økonomisk krise gjør at ressurser tilgjengelig for universitetene er svært begrenset. I nasjonalbudsjettet for 2017 ble midler til University of Zimbabwe kuttet fra 775 millioner til 260 millioner norske kroner. Det samme er tilfellet for andre universiteter. Dette stoppet likevel ikke toppadministrasjonen på National Univeristy of Science and Technology (NUST), i landets nest største by Bulawayo, fra å sikre seg nye biler på universitetets regning. Kutt i budsjett betyr ikke mindre korrupsjon.

Stadige kutt påvirker utdanningskvaliteten negativt. Ikke minst når det gjelder mer tekniske fag som er avhengig av diverse utstyr. Ingeniørstudenter fra CUT forteller at de må reise til hovedstaden Harare, 2 timer unna, for praktisk trening da universitetet ikke har råd til utstyret som kreves. Slike ekskursjoner resulterer igjen i økte utgifter for studentene i form av såkalte administrative utgifter. Det er studentene selv som må betale regningen.

Så vel som studenter er også ansatte på institusjonene ofre for tingenes tilstand. Spesielt på de lavere nivåene i administrasjonen, er det mange som helhjertet prøver å bistå studentene som best de kan, men som ikke strekker til på grunn av en korrupt kultur lenger opp i systemet.

Zimbabwe Forelesning Chinhoyi University Of Technology

Forelesning i gymsalen ved Chinhoyi University of Technology. Foto: Emilie Larsen Ørneseidet

Mindre rom for akademisk frihet

Andre studieretninger rammes ikke like hardt av mangel på utstyr, men møter andre utfordringer. Studenter og professorer som driver med samfunnsvitenskapelig forskning manøvrerer en særs tynn line i forhold faglig innhold og det politiske klima. Flere velger vekk betente politiske tema i bachelor—og masteroppgaver fordi det vil sette dem på radaren til myndighetenes sikkerhetssystem. Videre er det forelesere som ikke tør være kritisk i sin undervisning, noe som slår uheldig inn på utdanningskvaliteten.

Ikke minst er den politiske konteksten krevende for studentaktivister. 

«Man kan ikke en gang tenke feil tanke, eller drømme feil drøm. Da våkner man redd. Veldig redd.», sier Thembinkosi Rushwaya. Han er en av et knippe studenter som protesterte mot arbeidsledigheten studenter går i møte etter endt utdanning, ved en seremoni på University of Zimbabwe før jul. Hvert år blir rundt 20.000 studenter uteksaminert til et arbeidsmarked med 90% arbeidsledighet. 

Med president Robert Mugabe tilstede på markeringen gjennomførte Rushwaya protesten i forventing om å bli drept. «Jeg hadde til og med lokalisert to skyttere på taket. Jeg forventet at de ville skyte meg». Studentene som protesterte unnslapp i live, etter timevis i torturceller. 

Zimbabwe Cut Studentbolig Mitchelle Melody Martha Og Sheedhoshee

I kontrast til de fleste norske studenter mangler zimbabwiske studenter flest økonomisk kapasitet til å betale husleie etter å ha betalt semesteravgift. Stadig avdekkes flere tilfeller av desperate studenter som blir utnyttet av utleiere, ofte tvunget til å betale leie langt over markedspris for kummerlige forhold, gjerne fem-seks stykker på samme rom. Foto: Emilie Larsen Ørneseidet

På stedet hvil

Det store problemet ved universiteter i Zimbabwe er ikke nødvendigvis at kvaliteten på utdanningen har blitt så mye dårligere. Fortsatt har Zimbabwe sitt rykte som et land med et solid utdanningssystem noenlunde intakt. Da jeg besøkte en skole i Johannesburg i Sør-Afrika kunne rektor på skolen fortelle at de aktivt søkte etter Zimbabwiske lærere fordi de er mer kvalifisert enn lokale Sørafrikanske lærere. Likevel, korrupsjon og påfølgende mangel på ressurser gjør at utdanningssystemet har blitt stående på stedet hvil i mange år. Medisinstudenter bruker fortsatt bøker fra 1992, et felt som er og har vært i rask utvikling siden den gang. Det er mangelen på utvikling over lengre tid som er bekymringsverdig.

Det gjøres riktig nok enkelte grep. Et av de siste prosjektene til landets to utdanningsministre er utforming og implementering av et nytt pensum. Dessverre er dette et prosjekt som virker å være et resultat av myndighetenes propaganda, i stedet for å ta hensyn til studentenes kunnskapsutbytte.

Privatiseringsmodellen som følges i Zimbabwes utdanningssystem fører til dyrere utdanning uten å heve kvaliteten. Denne modellen vil bare lykkes i å sende studenter inn i et håpløst arbeidsmarked med en enorm gjeldsbyrde. Fortsetter trenden med å nedprioritere og privatisere utdanningssystemet, vil langtidseffekten føre til at både utdannede og ikke-utdannede zimbabwere vil henge etter i en globalisert verden.

Les også: Politisk kaos i Zimbabwe

Flere saker:

Militærkupp eller internoppgjør i Zimbabwe?

Militærkupp eller internoppgjør i Zimbabwe?

I natt ble det kjent at militæret tok over makten i Zimbabwe. Militæret understreket på nasjonal TV at dette ikke var et kupp, og at President Mugabe og hans familie er trygge og i sikkerhet. Natten og dagens hendelser kommer etter en stadig økende tilspissing av den interne kampen i Mugabes parti ZANU-PF. Maktkampen har stått om hvem som skal etterfølge Mugabe som har vært president i Zimbabwe siden 1980, og som nå er 93 år.