På date med Rødt

På date med Rødt

Delvis avbrutt av et barnekor, og bytte av kafébord et par ganger, fikk SAIH likevel snakket med Rødt om både høyere utdanning, LHBT, urfolks rettigheter, Students At Risk... Ja, listen er lang. 

Leder av SAIH, Beathe Øgård, skulle møte Marianne Gulli, internasjonalt ansvarlig i Rødt på bakeriet Jørgensen i Arendal. Hun var ikke til å ta feil av, som eneste besøkende i kafeen med Bjørnie-t-skjorte på. Beathe hilser og setter seg ned med Marianne på fortauskafeen og går raskt til verks for å finne ut hva Rødt og SAIH har til felles.  

Beathe: - Hvilken rolle tenker du at høyere utdanning skal ha som del av utdanningssatsingen?

Marianne: - Høyere utdanning er en naturlig del av kunnskapsløpet, så det kan jo på en måte ikke ses adskilt fra det utdanningstaket. Det er ikke et mål at alle skal ta høyere utdanning, men at alle skal ha lik tilgang på det. Og vi er jo avhengig av forskning, altså høyere utdanning og forskning for å kunne videre bygge kompetanse.

Beathe: - Jeg har et siste spørsmål på utdanning. I norsk høyere utdanning operer man med gratisprinsippet. Om Rødt kan gi et råd til andre land om studieavgift, om man mener at man skal innføre eller ei, hva ville det ha vært?

Marianne: - Vi mener at grunnleggende velferdstilbud som utdanning, inkludert høyere utdanning skal være gratis. Det bør være offentlig finansiert, den bør være autonom, og det burde sikres trygge rammevilkår. Det burde være det viktigste rådet, satsing på forskning på utdanning og høyere utdanning er jo en politisk prioriteringssak. Vi mener definitivt at høyre utdanning er en del av velferdspakken. Det inkluderer ikke bare kvoten man betaler for å gå på universitetet, men også alle velferdsstrukturene rundt, for eksempel prisen for barnehageplasser og tilgang på bolig.

Beathe: - Da hopper vi videre til neste kategori, noen spørsmål om minoritetsgrupper.

Plutselig høres et barnekor i full sang fra Arendalsuka-Ung sin scene, som er plassert i umiddelbar nærhet. Ikke akkurat en ideell setting for en første date. Beathe bestemmer seg for å fortsette allikevel ettersom det er en god tone, og hun er interessert i å komme nærmere innpå hva Rødt faktisk mener om SAIHs hjertesaker.

Beathe: -Vil Rødt ha et fokus på seksuell helse og reproduktive rettigheter (SRHR) i utviklingspolitikken? Vil man gjøre noe for å motvirke konsekvensene av Trump sin Global Gag Rule?

Marianne: - SRHR er et veldig viktig tema for Rødt i Norge, også i utviklingspolitikken. Kvinnens rett til å bestemme over egen kropp er jo grunnleggende, også for at et helt samfunn skal bli mer likestilt. Vi ser på dette som en viktig prioritering i en feministisk utenrikspolitikk. Norge kom altfor sent og alt for lite på banen i etterkant av Global Gag Rule, og det er definitivt noe vi må demme opp for.

Barnekoret stemmer i og det blir nærmest umulig å høre hverandre. Beathe og Marianne ser ikke noen annen mulighet enn å flytte seg til nabokafeen, hvor de kan sitte innendørs og fortsette daten i mer rolige omgivelser.  
Beathe: - Okei, da fortsetter vi der vi slapp. Vil Rødt jobbe for at urfolks rettigheter skal ligge til grunn for alle offentlige investeringer sånn som i Statens Pensjonsfond Utland og i Nordfund?

Marianne: - Ja, det står veldig tydelig i vårt arbeidsprogram. Vi tar utgangspunkt i en verdensorden som baserer seg i mye større grad enn i dag på de anerkjente internasjonale rettighetene, også når det gjelder urfolks rettigheter. Det handler om at det rettighetsrammeverket skal ligge til grunn på flere områder, eksempelvis i næringsutvikling, sosialpolitikk og i utdanningspolitikk. Vi har åpenbart et ansvar her hjemme, men også internasjonalt. 

- Dette gjelder særlig der norske selskaper investerer og opererer. Det er flust av eksempler hvor både Norfund eller Oljefondet har investert i selskaper som står for grove brudd, dette gjelder kanskje særlig ved naturressursutvinning. Rødt mener at det ikke bare handler om å styrke regelverket, men de må også bli flinkere til å rapportere og vi må ta en diskusjon på hva mandatet til Oljefondet skal være. Når den eneste ledetråden er kravet om profitt slik det funker i dag går det ofte på bekostning av urolksrettigheter i stater med svakt rettighetsvern, så her må vi også sørge for politisk dialog og styrke klagemekanismene for berørte lokalsamfunn.

Beathe: - Takk, siste spørsmål om minoriteter, mener Rødt man må ja gi støtte for å styrke LHBT-rettigheter og at det må være en prioritert del av Norges utenriks- og utviklingspolitikk?

Marianne: - Ja, definitivt. Vi trenger i verden i dag et samfunn med mindre diskriminering basert på seksuell orientering og kjønnsidentitet. Vi må jobbe for en avstigmatisering, slik at det blir helt naturlig å se de ulike samlivsformer og kjønnsuttrykk i samfunnet som en helhet, og det å styrke støtte rettighetene til SOGIE eller LHBT både nasjonalt og internasjonal er grunnleggende. Det er viktig i alle land, men særlig i de landene der mangfoldsrettigheter er under særlig press.

Rødt 14

Beathe: - Ønsker Rødt å videreføre Students at Risk-ordningen? Hvis du kjenner til den, da.

Marianne: - Jeg kjenner til ordningen, vi har ikke noe programfestet politikk på det, men det betyr ikke nei. Det ligger veldig innenfor den typen politikk Rødt vil støtte opp om så jeg vil driste meg til å si ja. Støtte til ordninger for forfulgte om det er journalister, studenter, menneskerettighetsforsvarere er grunnleggende verden over og det vil jo gå inn i den type arbeid.

Beathe: - Vi er glad for å ha Rødt med på laget. Vil dere også være med på å arbeide for at studenter og akademikere skal inkluderes som en egen risikogruppe av menneskerettighetsforkjempere? Det vi ofte ser er at de faller under radaren og ikke blir rapportert på.

Marianne: - Dette er heller ikke noe som er programfestet som et spesifikt tiltak. Men vi er imot alt som begrenser den akademiske friheten og mener at tiltak som skal beskytte studenter og akademikere vil være naturlig å jobbe for.

Beathe: - Så bra, og generelt ser vi jo at sivilt samfunn har et veldig begrenset handlingsrom globalt og i mange utviklingsland ser man at grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, organisasjonsfrihet blir truet. Vil Rødt gjøre noe for å støtte opp både internasjonalt og lokalt sivilsamfunn?

Marianne: - Vi ønsker å jobbe for både bedre rettighetsvern og forpliktelser internasjonal, men også støtte til disse organisasjonene. Når det er sagt tror jeg ikke det holder med bare utviklingspolitikk på denne agendaen. Det handler også om å se ting mer helhetlig, vi kan ikke støtte opp om et lokalsamfunn og deres rettigheter mot gruvedrift samtidig som vi tjener mange millioner på den samme gruva gjennom Oljefondet. Det var bare et eksempel. Vi må ta et oppgjør med det strukturelle og se på innretningen i politikken vår. 

Beathe: - Ønsker da Rødt å øke bevilgningene til menneskerettighetsarbeid? Vi har vært vitne til massive kutt her i løpet av de siste årene.

Marianne: - Dette har vi heller ikke tallfestet, men som sagt så mener jeg at vi må se på dette helhetlig, det handler også om hvilke aktører man velger å støtte og at det er åpenhet rundt dette. Vi vil ikke at rettighetsarbeid skal være gjemt bort i sekkeposter på statsbudsjettet. Det kan ikke være sånn at store stiftelser som ikke står til ansvar for noen, som er ledet av hvite rike menn og ekspresidenter kan fly inn med private jetter og få delt ut millioner av bistandspotten eller at bistandspengene år etter år ikke blir brukt opp på enden av året fordi utenriksministeren har lyst til å spare et par milliarder i tilfelle det kommer en krise eller i tilfelle det kommer en internasjonal giverkonferanse på slutten av året. Så man kan si det sånn at vi må støtte organisasjoner eller fond, være seg FN eller grasrotsorganisasjoner, som har en demokratisk forankring med folk man kan stille til ansvar. Men ja, vi ønsker et økt fokus på menneskerettigheter, det skal ligge til grunn. 

Beathe: - Ja, det var de spørsmålene jeg hadde. Igjen, tusen takk for at du stiller opp! Det setter vi pris på.

Marianne skal straks avgårde til togstasjonen og tilbake til hovedstaden for siste innspurt av valgkampen. Beathe ønsker henne lykke til og tenker at hun må be om en ny date dersom Rødt kommer inn på Stortinget etter valget, og sørge for at de kan jobbe videre med kampsakene de har til felles, partifestet eller ei.   

Flere saker: