SAIH-bloggen

Codes of conduct for students in Southern African universities: good-behaviour standards or gag orders?
08.05.2017
Av Fernando Mathias Baptista

Codes of conduct for students in Southern African universities: good-behaviour standards or gag orders?

While the most blatant cases of violation of academic freedom we hear about are often related to violence against students, other subtler ways of violating academic freedom seem to be on the rise. In recent years, many universities in Southern Africa have developed discipline codes, student pledges or disciplinary sanctions to regulate the behaviour of students at campus. Such regulations usually describe cases of student misconduct and related sanctions, which may include suspension and permanent expulsion.
Zimbabwe: Å overleve som student i feilslått økonomi
27.04.2017
Av Jarand Aarhus Hanto

Zimbabwe: Å overleve som student i feilslått økonomi

Det store problemet ved universiteter i Zimbabwe er ikke nødvendigvis at kvaliteten på utdanningen har blitt så mye dårligere. Men korrupsjon og påfølgende mangel på ressurser gjør at utdanningssystemet har blitt stående på stedet hvil i mange år. Fortsetter trenden med å nedprioritere og privatisere utdanningssystemet, vil langtidseffekten føre til at både utdannede og ikke-utdannede zimbabwere vil henge etter i en globalisert verden.
Youth in Bolivia: Protecting their bodies – strengthening their rights
10.04.2017
Av Sigrun Haugdal Hitland

Youth in Bolivia: Protecting their bodies – strengthening their rights

I’m at a Café in the middle of La Paz, Bolivia, with a direct view out to “La Plaza del Estudiante”. The plaza is filling up with demonstrators, as it apparently does quite often, just as it should at a student square. Even though I’m wishing all the best to the peaceful protesters, at the moment I’m more interested in what the person on the other side of the coffee-table is telling me. Juan Carlos Balderas Gamarra is the director of SAIH's partner organization CEADL, an umbrella organisation for youth-organizations in Bolivia. Their main goal is creating new leaders and political engagement amongst the newer generations. 
What It's Really Like To Be On Exchange
13.03.2017
Av Mari Helene Flaathen

What It's Really Like To Be On Exchange

The subway has been switched out with kombis (private vans that make up the transport system)­. The calm sometimes abandon streets of Oslo has been replaced with the busy streets of Harare, always with a vendor nearby. And the cold of the Norwegian autumn has been replaced with the burning sun of Zimbabwe. After three months in Oslo we have begun the second chapter of our journey here in Harare with Katswe Sistahood. For those of you who don’t know exactly what the Young Women in Leadership Exchange is about, here’s a recap: We are six young women linked together in an exchange for nine months that will take us from Norway to Zimbabwe before we finish in South Africa. The theme for our exchange is Sexual and Reproductive Health and Rights (SRHR) as well as feminism, trying in all manners to learn about the various mechanisms that keep women from experiencing the same rights as our male counterparts. All these fancy words aside, how do we spend our days? The truth is that each day varies to a degree that makes it impossible to call something normal. Some days we have meetings the six of us, updating each other on what’s been going on and planning our event for International Women’s Day. We meet with various organizations and people learning an equal amount about SRHR as well as how they operate within a heavily restricted civil society. Some days we spend in the Katswe office, others with the Katswe staff out in the communities. The other day we went to Epworth on the outer skirts of Harare to join one of these community meeting. Attending were sex workers, people living with HIV, community leaders and youths - all discussing how best to ensure that their rights are being upheld.
Autonomi på Nicaraguas Atlanterhavskyst
27.02.2017
Av Marianne Haugh

Autonomi på Nicaraguas Atlanterhavskyst

Når man spør folk på Stillehavskysten av Nicaragua om de har vært på Atlanterhavskysten av landet, er svaret oftest nei. Spør du om de kunne tenke seg å reise dit, er svaret også ofte nei. Atlanterhavskysten utgjør halvparten (56,2 prosent ifølge Envio.org) av Nicaragua rent geografisk. Dette området har til og med en helt annen historie enn resten av landet. Atlanterhavskysten har vært et britisk protektorat og ble ikke en del av det spansktalende Nicaragua før på slutten av 1800 tallet. Det er her man finner de fleste av Nicaraguas urbefolkning og afroetterkommere. Befolkningen er svært multikulturell: Det snakkes Kreolsk-engelsk, Miskito, Rama, Mayagna, Garifuna og spansk. I 1987 ble Atlanterhavskysten delt i to autonome regioner: RAAN (Región Autónoma del Atlantico Norte) og RAAS (Región Autónoma del Atlantico Sur). Juridisk sett fikk området autonomi-status og kunne bestemme over mye av sin egen utvikling og organisering. Men i praksis har det ikke vært like enkelt å styre selv. Først og fremst er forståelsen for den multikulturelle befolkningssammensetningen på Atlanterhavskysten relativt lav i resten av Nicaragua. Man har tospråklige og flerspråklige skoler mange steder på Atlanterhavskysten, men i resten av Nicaragua undervises det bare på spansk. Det er kystbefolkningen, «los costeños» som hele tiden må tilpasse seg den dominerende kulturen og språket i den andre halvparten av Nicaragua. I dagens Nicaragua betyr «å tilpasse seg» også at man spiller på lag med den sittende regjeringen. Det kan være vanskelig å være for kritisk til regjeringens politikk. Flere sivilsamfunnsorganisasjoner har måttet legge ned arbeidet. Noe av grunnen er en generell giverflukt blant internasjonale aktører fra regionen, noe som har gjort det vanskelig å få tilgang på midler for organisasjoner. 
Surviving student fees in Zimbabwe
15.01.2017
Av Valerie Chidakwa

Surviving student fees in Zimbabwe

Zimbabwe is a very beautiful country with a literacy rate estimated to over 90 percent. However, this is counting all the people who can simply read and write. This can be directly translated to having completed primary education. As Zimbabwe, we have since taken a big step towards gender equality in the education system, but most Zimbabweans still have a hurdle to face.  I started university in 2012, and I paid about $US 545. The fee was raised to $US 645 during the years I was enrolled as a student, and in my final year, in 2016, I paid $US 720. The excuse is simple: If you are in the Science and Technology Department, like I was, reagents and electrical components are expensive. In essence, each student is buying reagents or electrical components for themselves to be able to be innovative and either pass or fail their studies. What does this entail for contribution into the scientific and technological field as well as our dilapidating economy? We get to perform just enough to sail through.
Ungdomsloven i Bolivia – lovord eller realitet?
19.12.2016
Av Beathe Øgård

Ungdomsloven i Bolivia – lovord eller realitet?

I 2013 kom det en ny lov om ungdom i Bolivia. Loven har som mål å sikre ungdoms rettigheter og plikter, opprettelsen av demokratiske og representative organer for ungdom og utforming av offentlig politikk som angår ungdom. Men hvordan har det egentlig gått så langt? Den nye loven om ungdom i Bolivia, «Ley de la Juventud», definerer ungdom fra alderen 16 til 28 år. Videre anerkjenner loven at en rekke sivile og sivile, samt sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter for ungdom skal opprettholdes. Blant annet inkluderes retten til gratis og god utdanning, tilgang på arbeid, informasjon om seksuelle og reproduktive rettigheter og plikten til en god samfunnsborger. SAIH har samarbeidet med Senter for studier og støtte til lokalutvikling (CEADL) siden 2000 med prosjekter som fokuserer på kapasitetsbygging av unge ledere og politisk påvirkningsarbeid. CEADL har et rettighetsfokus i sitt arbeid og ønsker å styrke ungdomsdeltagelsen i Bolivia. I forarbeidet til ungdomsloven bidro ungdommer i CEADL til å utforme forslag til den nasjonale loven. Etter at loven ble vedtatt, har de arbeidet med lokal lovgivning og implementering av loven i El Alto, Sucre, Chuquisaca fylke og Tarija by og fylke. Under SAIHs besøk i Bolivia i begynnelsen av november, fikk vi være med på en workshop med ungdom fra ulike deler av landet som delte erfaringer om hvordan de har arbeidet med ungdomsloven i sin kommune.
Paz a la Calle (Peace to the Streets): Solidarity with the people of Colombia
09.12.2016
Av Taziwa Machiwana

Paz a la Calle (Peace to the Streets): Solidarity with the people of Colombia

On the 10th of December 2016, Columbian President Juan Manuel Santos will be presented with the 2016 Nobel Peace Prize in Oslo, Norway. As he walks up the stairs to collect his prize, I will know that i have played my part in contributing to the quest for lasting peace in Colombia.