Det er ikke så mange som fikk med seg at et 17. mai tog i Lusaka’s gater i Zambia i år endte med at politiet brukte tåregass mot de som tok del i det, og arresterte 115 av dem.
17. mai i år fylte Lusaka’s gater seg med zambiske studenter som marsjerte i protest mot myndighetenes plutselige avgjørelse om å fjerne mais og bensin- subsidier. Dette var etter 3 dager med fredelige demonstrasjer utenfor media stasjoner, men da studentene følte at det ikke gav resultater, begynte de en fredelig marsj i Lusaka’s gater.
Som en del av protestene hadde studentene med seg underskrifter de skulle gi til president Micheal Sata for å oppfordre han til å endre avgjørelsen om å fjerne subsidiene så plutselig. Studentene mener den plutselige fjerningen av subsidiene fører til at mange i Zambia har fått for kort tid på å forberede seg på følgene. Både mais og bensin blir av mange sett på som essensielle varer og som et resultat av myndighetenes avgjørelse, kommer prisene på mais og bensin nå til å øke betraktelig.
Kort tid etter at demonstrasjonen hadde startet, begynte politiet å sende tåregass i alle retninger ved Universitety of Zambia. I tilegg beordret Zambia’s president at alle studentene som var med i demonstrasjonen skulle bli arrestert og utvist fra universitetet.
115 ble arrestert, men etter sterkt press fra zambiske opposisjonelle politiske partier og det internasjonale samfunnet, ble studentene dagen etter løslatt. Etter løslatelsen har noen av studentene sagt at de ble utsatt for tortur under arrestasjonen, og at de ble tvunget til å oppgi navnene på lederne av protestene.
SAIH har partnerorganisasjoner i Zambia og i andre land som jobber med og for studentrettigheter, akademisk frihet, ytringsfrihet og opplysningsarbeid knyttet til dette. Det som skjedde 17. mai i Lusaka er bare et av mange eksempler på studenter verden over som fortsatt blir arrestert for å være politisk aktive, og utvist fra sine universiteter for å ytre sin mening i samfunnsdebatten.
For å få et mer deltakende og demokratisk samfunn, er nøkkelen at alle skal kunne være kritiske og ytre sin mening i samfunnsdebatten, uten å måtte frykte for livet. Dette er ikke tilfelle i land hvor studenter opplever å bli utvist av universiteter på grunn av politisk aktivisme. Her lever mange studenter med trusler og i frykten for å bli fengslet, forfulgt og overvåket på grunn av sine politiske standpunkt og meninger.
SAIH hadde i fjor en kampanje med et hovedmål om at Utenriksdepartementet skal opprette en prøveordning hvor studenter som har blitt utvist fra et universitet på grunn av sitt engasjement for menneskerettigheter og demokrati, skal få muligheten til å komme til Norge og fullføre utdanningen her. Og i April i år vedtok ESU (European Students Union) en resolusjon som opfordrer alle studenter og myndigheter i Europa til å vise solidaritet med utviste studenter og opprette ordninger som gjør at de kan fullføre utdanningen sin.
Et kanskje lite, men viktig skritt på veien mot et mer deltakende samfunn kan være slike ordninger. Disse kan bety mye for noen få enkelte studenter som er politisk aktive, men lever i fare i eget hjemland. Alikevel, det aller største skrittet mot et mer deltakende og demokratisk samfunn er det som tas hver dag av studenter og aktivister, som til tross for trusler og arrestasjoner, tør å leve i frykten og mobiliserer til endring.

















