Av Anja Bakken Riise, Johanne Vaagland, Benedikte Bjerch-Andresen
Engasjerte studenter i Sogndal tok kontakt med oss og ønsket at det som tidligere har vært et sentrum for SAIH-engasjement skulle gjenoppstå. Vi samlet sammen en SAIH-elitetropp og pakket kofferten.
Etter et lite host var propellene fornøyde og det lille flyet landet trygt mellom fjell, høye grantrær og glitrende snø. På bussen ned mot byen fikk vi høre at det var slett ikke uvanlig at flyet ikke kunne lande Sogndal. Ofte gjør tåke og vind det vanskelig, og man må fly videre til Sandane og ta bussen derfra. Men altså, Benedikte og jeg hadde klart det, og nå gikk turen til Sogndal.
Benedikte og meg selv var kommet til Sogndal for å starte opp et nytt SAIH-lokallag. Vår lokale vert het Sigrid Sandal, hun var også arrangementsansvarlig for vårt lille stunt i Sogndal, og hun stod klar når flybussen stanset på siste stopp. Deretter geleidet hun oss gjennom den snødekte byen og hjem til familien Sandals hus. Etter så vidt å ha fått av oss jakkene og satt bagasjen på plass kom mor Ann-Karin, og påpekte at nå burde vi jo vært i kommunestyresalen, Heikki Holmås var der og snakket om asylpolitikk! Benedikte og jeg hadde ingen innvendinger, så da var det bare å få på seg ytterjakkene igjen, for å komme oss til kommunestyresalen!
Vi hadde ikke helt forventet å delta på lokale SV sitt årsmøte, men slik skulle det altså gå. Og det var interessant det, og selv om Heikki ikke snakket om asylpolitikk overhodet, ble det mye miljø, energi og politisk organiserings-snakk, som falt midt i brystet på engasjerte SAIH-ere. Men det morsomste var da vi fortsatte diskusjonen med Heikki utenfor kommunestyresalen, og etter at jeg hadde sagt nei til å bli vervet som SV-medlem gikk turen videre til Benedikte, som egentlig ikke syns hun hadde noen god grunn til å avslå Heikkis tilbud! Så sånn gikk det til, at etter noen timer i Sogndal hadde Benedikte blitt SV-medlem og budz med Heikki…
Tilbake i Sandals hus ventet 180 sjokolademuffins på å få et lag med oransje glasur. Studenter i Sogndal skulle ikke bare lokkes av en søt smakebit, vi hadde et hemmelig håp om at når SAIHs signalfarger forsvant ned spiserøret skulle solidaritetsfølelsen tennes og engasjementet blomstre! Dessverre gikk ikke taktikken rett hjem hos de sunne, sportye studenter i Sogndal – men vi fikk snakket med mange hyggelige folk og samlet rundt 30 studenter til et sosialt introduksjonsmøte på den lokale studentpuben. Her snakket jeg om SAIH og studenters kamp for demokratiske rettigheter, mens Benedikte (fra SAIH-Bislet) og Johanne (fra SAIH-Bergen) viste bilder og ga gode ideer for hva et lokallag kan arrangere av faglige og sosiale arrangementer.
Her var det også Zambiske utvekslingsstudenter som synes det var veldig spennende med en organisasjon med et internasjonalt solidaritets-fokus, og spesielt siden utdanning var førsteprioritet. De kunne fortelle at i Zambia, som har en befolkning på rundt 13 millioner, finnes det bare 3 universiteter. Sett i forhold til Norge, hvor det finnes over 20 institusjoner for høyere utdanning, fordelt på en befolkning på under 5 millioner, så er dette ganske oppsiktsvekkende. Men de kunne garantere at de ville møte opp på de lokallagsaktivitetene som måtte finne sted i Sogndal! Det gjorde også Sigrid, som har tatt på seg et foreløpig ansvar for å drive Sogndals-aktivitetene videre… Johanne, Bendikte og meg selv, og sikkert Heikki også, syntes dette lover veldig godt!
Sogndal – takk for nå, vi gleder oss til neste gang!
P.S. For alle Sogndals-studenter; neste møte vil finne sted 7. februar, da skal det vises film og aktiviteter for tiden fremover skal planlegges. For mer detaljer, ta kontakt med Sigrid Sandal på telefon 911 28 272. Oppdateringer vil også legges ut på facebook!
