“Myndighetene vil at vi saharawier skal si at vi er marokkanere. Dette er et paradoks da de ikke behandler oss som marokkanere, de behandler oss ikke en gang som mennesker.”
Vi er i Casablanca, på hybelen til saharawiske studenter. Det er uklart hvor mange som egentlig får lov bo på rommet, men det er iallfall 6 madrasser på ca 15 kvadratmeter. Studentene forteller oss hvordan de søkte seg til Universitetet i Casablanca.
“Myndighetene gjør alt for å hindre saharawier til å ta høyere utdanning.”
For det første er det ingen universiteter i Vest-Sahara til tross for at det er store byer der, og arealet tilsvarer nesten halvparten av Marokko. Studentene fra Vest Sahara må derfor over grensen for å studere. For det andre, så er Agadir og Marrakech de eneste byene saharawiene i utgangspunktet får lov til å studere i. Resultatet blir da at flere tusen studenter søker seg dit. Saharawiene forteller at det ekstremt høye antallet studenter går utover studiekvaliteten. Studenter ønsker å kunne ha friheten til å velge hvor de vil studere.
Høsten 2011 søkte 34 saharawiske studenter på Universitetet i Casablanca, og alle fikk avslag. De fikk ikke en forklaring på hvorfor de ikke ble tatt opp, til tross for at de hadde alle papirene i orden. Studentene startet en streik. De sov, spiste, og demonstrerte hver dag foran inngangen til administrasjonen for juridisk fakultet. Kravet deres var å møte rektoren og få vite hvorfor de ikke ble tatt opp.
Streiken varte i 96 dager. Administrasjonen sendte hunder på dem, de spylte dem ned med vann, de satte til og med fyr på teltene med bensin. Etter 96 dager med streik fikk de endelig møtt rektoren og kunnskapsministeren. Studentene forteller at kun fire av 34 studenter skal ha fått plass på universitetet. Åtte andre studenter skal ha fått plass på andre universitet, mens de øvrige fikk beskjed om å vente til neste år – “Insh’Allah” – hvis gud vil. Det er altså ikke sikkert at de får begynne studiene da heller. Et veldig beskjedent resultat i forhold til omfanget av streiken.
Det som forundrer oss mest er at streiken fikk null medieoppmerksomhet. I Canada har studentene streiket i over 100 dager i våres på grunn av økning i skolepenger, og hele verden har fått det med seg. Begge streiker handler om tilgang på høyere utdanning uavhengig av bakgrunn, men streiken fra Vest-Sahara forsvant helt fra media. Hvorfor det? Første gang vi hører om streiken er når vi sitter i en overfylt studenthybel og prater med studenter som selv deltok i den.
Aktivister fra SAIH og NSO møter studenter i Marokko og Vest-Sahara. Følg bloggen sandfast.tumblr.com og twitter #sandfast