Er det akseptabelt å dø grunnet en kurerbar sykdom så lenge man er fattig nok?

Universities Allied for Essential Medicines

Ti millioner mennesker dør årlig grunnet mangel på livsviktige medisiner. Årsaken er ifølge verdens helseorganisasjon den dårlige tilgangen til grunnleggende medisiner. Grunnen til at mennesker ikke har tilgang til disse kan være mange: lite fungerende helsesystemer, skyhøye priser på medikamenter, patentvirksomhet, logistikk eller mangel på forskning. Ofte eksisterer de nødvendige medisinene, men inntekten til fattige mennesker strekker rett og slett ikke til. [i]

Patenter er et virkemiddel som er ment å stimulere innovasjon. Dette gir patenteieren et tidsbegrenset monopol på oppfinnelsen. For legemidler, er patenter vanligvis gitt i en minimumsperiode på 20 år (etter TRIPS-avtalen til Verdens Handelsorganisasjon som ble vedtatt i 1995). I denne perioden kan produktet verken kopieres eller selges av andre produsenter. Etter patenttiden, blir monopolrettighetene løftet og oppfinnelsen kan kopieres. Patenthaveren får fortjenesten sin ved å selge oppfinnelsen til den høyeste prisen som markedet er villig til å betale. Siden de ikke har noen konkurrenter i markedet står de fritt til å sette prisen slik de vil. Ofte blir markedsprisen til medikamentet høyere enn hva den fattige delen av befolkningen har råd til. Patenter og monopol kan dermed føre til at livsviktige medisiner blir priset ut av rekkevidde for mange pasienter. Patenter er dermed en barriere for generisk produksjon av legemidler. Generiske medisiner inneholder samme virkestoff som “orginalmedisinen” men selges til en mye rimeligere pris,  slik at livsnødvendige legemidler også er tilgjengelige for en stor gruppe mennesker som er trengende til en overkommelig pris.[ii]

Mange antar at et patentert legemiddel er beskyttet av et bestemt patent. I legemiddel sektoren, kan patentet til oppfinnelsen for eksempel bli knyttet til et produkt (f.eks. spesifikt molekyl), en prosess (f.eks måten molekylet fremstilles), en medisinsk indikasjon eller en kombinasjon av produkter. Formuleringer kan også bli patentert. Med andre ord, kan et enkelt legemiddel være beskyttet av et stort antall separate patenter. Det betyr også at den 20-årige patent monopol i praksis kan vare mye lenger, som farmasøytiske selskaper vanligvis forlenger monopol ved innlevering av påfølgende 20-års patenter.

I 2001 kjempet studentene ved Yale university ned prisen på hivmedisinen d4t fra 15000 USD per person/år  til 350 USD. Hiv-medisinen var før dette utilgjengelig for majoriteten av de rammede, og sykdommen var fortsatt en dødsdom for mennesker som tjente under 15000 USD per år. Det ekslusive patentet til d4t var eid farmasøytiske selskalpet Bristol-Myers Squibb (BMS), Leger uten grenser arbeidet med å få tilgang til dette i 8 måneder, men BMS var ikke villige til samarbeid. Det viste seg at opphavspatentet var eid av universitetet Yaleav. I dag ligger prisen under 100 USD, grunnen til dette er at generisk industri får produsert kopier som fører til mer konkurranse og dermed lavere pris. Studentene ved Yale fant ut av at istedenfor å kjempe en kamp over hvert enkelt legemiddel burde de arbeide med å endre regelverket ved Universitetet.

TRIPS

TRIPS-konvensjonen (Trade Related Aspects of Intellectual Property) fra 1995 setter standarder for immaterielle rettigheter. Denne er bindende for alle medlemmer av (WTO). Meningen med konvensjonen var en one-size-fits-all tilnærming. Avtalen setter minstestandarder i de internasjonale reglene patenter, inkludert legemidler. Land som er medlemmer av WTO (i dag, mer enn 150 land) godtar visse felles standarder i måten de vedtar og gjennomfører sine patentlovgivninger. Gjennomføring av TRIPS-avtalen immaterielle standarder har en betydelig innvirkning på tilgang til medisiner og folkehelse. Ved å begrense konkurranse og lokal produksjon er det fare for at TRIPS forverrer krisen om tilgang til medisiner.

I 1998 tok den sørafrikanske Pharmaceutical Manufacturers Association og 39 av de meste multinasjonale farmasøytiske selskaper den Sør-Afrikanske regjeringen til retten, de mente at forsøket på å øke tilgjengeligheten av medisiner de mente krenket både den sørafrikanske grunnloven og TRIPS-avtalen.  Til tross for støtte fra USA og europeisk kommisjon var dette en PR katastrofe for legemiddelfirmaer. Internasjonalt førte dette til enormt raseri, angrepet på fattige lands tilgang på medisiner og at saken ble betingelsesløst falt i april 2001. Svaret ble gitt I 2001 I form av Doha-erklæringen som innførte lands rett til tvangslisensiering  ved en folkehelsekrise og parallell import ble også tilatt, dette skulle overvinne patentbarrierer for å fremme tilgang til medisiner. En siste viktig oppnåelse av Doha var å forlenge fristen med som de minst utviklede landene måtte gi og håndheve farmasøytiske patenter fra 2006 til 2016.[iii]

Erklæringen om patentrettigheter og folkehelse; her ble det klargjort at regelverket i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) ikke skulle sette patentrettigheter foran folkehelsen. Lav og mellominntektsland sin mulighet til generisk produksjon av patentert medisin ble beholdt. Profitten til medisinselskapene skulle ikke være en barriere for folks helse.

Doha-erklæringen regnes som en av de største seierne for folkehelse. Idag undergraver stormakter og mektige farmasøytiske selskap aktivt erklæringen, ved å påtvinge lav- og middelinntektsland avtaler som Trips-plus.[iv]

Norvartis saken

Novartis søkte I 2006 om patent på Glivec, kreftmedisin i India, men fikk avslag. Grunnen var at endringene I legemiddelet ikke var omfattende nok til å søke nytt patent etter indiske lover om immaterielle rettigheter. Indias patentlovgivning prioriterer folkehelse fremfor patenter I paragraf, § 3 (d), understrekes det at nye patenter bare skal kunne gis for eksisterende medisiner dersom effekten av denne medisinen har endret seg betydelig. Regelverket  er ment å forhindre unødvendige patenter på legemidler, noe som I mange land har blitt en rutine. Dette gjør det mulig for andre selskaper å produsere, selge, eksportere og markedføre sin versjon av legemiddelet. Indias regjering ble dermed tatt med til retten,  Norvartis tapte denne I 2007, samt anken to år senere, dermed besluttet de å ta India til høyesteretten I mars I år. India er et apotek for lav og mellominntektsland, herfra eksporteres billlge generiske versjoner. Rettsaken var hindret fattige lands mulighet på tilgang til billig medisin. 90% av legemidlene for hivsmittede barn som brukes i lav og mellominntektsland importeres fra India. Prisen på Glivec er ca 14.500 kroner per pasient per måned. Generiske medisiner produsert i India koster mindre enn 1200 kroner per pasient per måned; det vil si en prisreduksjon på ca 92 %.

Enda flere utfordringer

Mange utviklingsland har kommet under press for å vedta lover eller gjennomføre enda tøffere eller mer restriktive forhold i sin patentlovgivning enn det som kreves av TRIPS-avtalen,  disse er kjent som “TRIPS pluss” avtalen. Land er på ingen måte forpliktet av internasjonal lov til å gjøre dette, men mange, for eksempel Brasil, Kina eller Central amerikanske stater har hatt noe annet valg enn å vedta disse, som en del av handelsavtaler med USA eller EU. Dette har en katastrofal innvirkning på tilgang til medisiner. Grunnen er at regelverket har en minimums patenttid på over 20 år, generisk produksjon er ikke tillat før fem år etter patenttiden, parallellimport og tvangslisensiering som har vært en nødløsning ved folkehelsekrise er heller ikke lov etter Trips plus regelverket.

Verdens generiske produserende land – Brasil, India og Thailand blant dem – trues av farmasøytiske selskaper og velstående lands regjeringer med å pålegge TRIPS pluss bestemmelsene. Disse landene må bruke og utnytte til fulle omfanget av deres juridiske evner for å sikre verdens fattigste mennesker tilgang til rimelige medisiner.

Hva kan vi gjøre?

Studenter ved flere universiteter har fått til endringer i universitetets retningslinjer i forhold til teknologioverføring. UAEM jobber for politikkendring på universitetet når det gjelder lisensiering av en potensiell medisin til farmasøytisk selskap. Siden universitetet sitter med opphavspatentet har de mulighet til dette å stille krav, dette kan for eksempel  at man tillater en generisk produksjon i lav og mellominntenktsland ved behov.  Siden lav og mellominntektsland ikke er et marked for farmaindustrien vil ikke dette påvirke industriens profit. Eksempler på universiteter som allerede er fått dette gjennom er blant annet Yale, og Edinburgh. UAEM arbeider også med andre dimensjoner som begrenser tilgang til medisiner, som økt fokus på neglijerte  sykdommer. I april 2012 ble CEWG-anbefalingene i verdenshelseorganisasjon lagt frem, dette handler om bedre innovasjon og forskning. Anbefalingene omfatter blant annet fri tilgang til kunnskap, forskningsfond og arbeid for delinkage av kostnaden til produktet og det man bruker på forskning og utvikling. [v]



[i] http://www.legerutengrenser.no/Aktuelt/Nyheter/Mangler-medisiner

[ii] http://www.patentstyret.no/no/Patent/Hva-er-et-patent/

[iii] http://www.wto.org/english/thewto_e/minist_e/min01_e/mindecl_trips_e.htm

[iv] http://www.msfaccess.org/content/trips-trips-plus-and-doha

[v] http://www.who.int/phi/news/cewg_2011/en/

 

Skrevet av Friha Aftab for SAIH Lillehammer. Friha studerer medisin på Universitetet i Oslo og jobber frivillig for UAEM. Vi møtte henne på høstsamlingen til SAIH hvor hun holdt en kjempespennende innledning om dette. For mer informasjon besøk UAEM sin hjemmeside.

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>