​Colombiansk aften

​Colombiansk aften

Årets første temakveld ble arrangert 11. januar. Vi fikk besøk av Paola Andrea Castro som fortalte om sitt hjemland og dets utfordringer. Hun reiste som 25-åring til Europa med sin 8 år gamle sønn i søken etter en bedre fremtid. 15 år etter har det ikke skjedd store forandringer i Colombia, og hun fortalte at dette skyldes et korrupt statssystem og politi som kun gagner de rike i landet.

Høy kriminalitet og mye narkotrafikk gjør at mange ender i feil miljø, og uten mulighet og økonomi til å ta høyere utdanning skaper dette en ond sirkel. I tillegg har narkobaronen Pablo Escobar satt sine spor i samfunnet etter hans brutale handlinger på 80- og tidlig 90-tallet. Folket føler frykt om de går ute alene på kveldstid og leiemordere (sicarios) er normalt i de fleste store nabolag, som blir kalt "barrios" på spansk. De få ungdommene som har mulighet til å studere høyere utdanning har møtt motstand fra politikere og andre styresmakter. Frihet til å kritisere myndighetene og støtte til utdanning eller billigere utdanning er noen av kampene de kjemper. Det finnes ikke utdanningsdirektorat i Colombia, og den yngre generasjonen føler de ikke har noen reell fremtid om det ikke snart blir en forandring på dette planet. Fredelige demonstrasjoner og aktivisme har blitt deres måte å fremme sine synspunkt i håp om at de en dag skal bli tatt på alvor.

Colombia er rikt på naturressurser og har i utgangspunktet muligheter til å skape et velferdssamfunn, men slik situasjonen er i dag ser det ikke lyst ut. Colombia har alt fra ørken til regnskog, og et klima som er ypperlig for plantebestander. Paola fortalte at det Colombianske folket likevel er et lykkelig folk og at de deler en stor lidenskap for fotball, musikk og dans, og mente at det tropiske klimaet påvirket folket i positiv grad. Det er normalt at man samles ute i gatene om morgenene og kjøper ferskpresset jus fra en tralle som spiller av musikk og man danser gjerne. Siden de fleste ikke lever et 8-16 jobbliv har de mye sosial kontakt med naboer og de møtes ofte på kveldstid for å spise mat og snakke. Man har mye kontakt med familien og som regel bor både to og tre generasjoner i samme nabolag.

Paola fortalte om sin hjemby Cali, som er Colombias fjerde største by og omtalt som verdens salsa-hovedstad. Her feires et karneval som er på størrelse med karnevalet i Rio, og folk fra hele Colombia deltar i denne festuken hvor mat, dans og kultur står i sentrum. Basisingredienser som ris, mais og potet blir brukt til alle måltider, og måltidene blir som regel laget av flere på kjøkkenet eller grillet ute i gata med åpen ild. Det er også normalt at familier investerer i gode høyttaleranlegg, og dette er som regel det mest dyrebare de eier av materielle gjenstander. Det er lett å få inntrykk av at musikk har stor betydning for colombianerne og dette stemmer veldig godt ifølge Paola.

Paola avsluttet foredraget med å fortelle hvordan hennes opplevelse som immigrant har vært siden hun kom til Europa. De første 14 årene bodde hun i Spania og fortalte at det ofte var utrolig vanskelig å få fast arbeid som colombianer. Stereotypiske antakelser knyttet til narkotika er ofte noe av det første man får høre når man presenterer seg og forteller at man er colombiansk. Dette er både sårende og vondt for det colombianske folk, men Paola mente likevel at hennes liv har hatt et mye bedre utgangspunkt etter at hun flyttet fra Colombia. Det siste året har hun bodd og jobbet i London, og selv om de 15 årene i Europa har vært vanskelig til tider, er hun likevel veldig glad for at hun tok sjansen på en ny tilværelse.

-Skrevet av Inga Marie Syse Kolstrøm-

Colombianskaften-1

Paola Andrea Castro forteller om Colombia og lokallagsaktivist Inga oversetter fra spansk.

Colombianskaften-3
colombianskaften 1

Her danser de salsa, som er veldig populært i Colombia!