Hva med ryggraden, Gunnar?

Israelske soldater patruljerer nær den syriske grensen på Golanhøydene. Da Israel først gjorde funn i det omstridte området, manglet de den tekniske kompetansen for å utvinne oljen. Det nye samarbeidet vil NTNU kunne bidra med nettopp dette. (Foto: Nir Elia/NTB Scanpix)

Hva med ryggraden, Gunnar?

Du skriver at all internasjonalisering er grunnleggende demokratifremmende - men gjelder dette egentlig i et tilfelle hvor akademisk samarbeid kan føre til en videreføring av israelsk brudd på internasjonal lov?

I politisk betente saker uten direkteføringer kan ikke en stor forskningsaktør som NTNU hvile på ryggmargsreflekser; vi må utøve kritisk og etisk refleksjon. Av og til må man tørre å stå på egne ben. Internasjonalt ansvarlig i Studenttinget Sondre Stai og leder av SAIH Trondheim Julie Kristine Wood utfordrer rektor Gunnar Bovim.

I rektoratets blogg skriver du (Gunnar Bovim, red. anm.) at universitetenes ryggmargsrefleks er mest mulig samarbeid. Dette er et budskap de fleste kan stille seg bak, men det finnes stor forskjell på akademisk samarbeid og akademisk samarbeid. NTNU har for eksempel en avtale med Bezalel Academy of Art and Design, som gir NTNU-studenter muligheten til å reise til Israel og studere fag som kunsthistorie og fotografi. Et forskningssamarbeid om oljeteknologi som potensielt kan brukes i omstridte områder blir derimot en helt annen sak. Du skriver at all internasjonalisering er grunnleggende demokratifremmende - men gjelder dette egentlig i et tilfelle hvor akademisk samarbeid kan føre til en videreføring av israelsk brudd på internasjonal lov?

Selv om det i denne omgang var regjeringen som tok initiativ, har Børge Brende og utenriksdepartementet vært tydelig i talen om at de maritime grensene i det sør-østlige Middelhavet er uavklarte og at de anbefaler norske selskaper om å være tilbakeholdne. Da Israel gjorde funn på Golanhøydene for noen år siden, et syrisk område okkupert av Israel siden 1967, manglet de den tekniske kompetansen for å utvinne oljen. Med det nye samarbeidet vil NTNU kunne bidra med nettopp dette. En avklaring av områdene må være på plass før samarbeidet er etisk forsvarlig.

I 2009 behandlet NTNUs styre en sak om kulturell og akademisk boikott av Israel. Selv om vedtaket ble enstemmig nedstemt, betyr det ikke at det automatisk er fritt frem for alt av samarbeid. Dette vil være å legge NTNU sine verdier og etikk på hyllen på grunn av ett styrevedtak. Er du sikker på at styret var klar over at du ville tolke deres enstemmighet til slike ekstremer? At en slik sak fant veien til NTNUs øverste beslutningsorgan, burde heller være et signal om å utøve forsiktighet angående samarbeid med israelske institusjoner.

I blogginnlegget ditt tar du også opp saken med de iranske studenter som i 2014 ble kastet ut av NTNU, men som nå får komme tilbake og fullføre utdanningen sin. Du sier at disse to sakene har en felles kjerne. Det er vi enige i, men vi mener at fellesnevneren her er at utdanning ikke er uavhengig av politikk. I begge sakene har den norske stat lagt føringer for NTNU. Derfor virker det pussig at du, i en tweet, antyder at et forskningssamarbeid med Israel kan være apolitisk.

Om du likevel velger å inngå et akademisk samarbeid med israelske institusjoner for petroleumsforskning, er det enda en ting du må ha i mente. Du fremhever akademisk frihet som bakgrunnen for NTNU sin rett til å samarbeide med de aktørene de vil. Samtidig er det tydelig at akademisk frihet er under press i Israel. For eksempel er det kun 8% av palestinere i skoleriktig alder som de siste årene har vært innrullert ved landets universiteter. Dette tyder på at tilgangen på utdanning er langt fra lik for alle. Om det skulle bli et samarbeid mellom NTNU og israelske oljeforskningsinstitutter, håper vi at du vil stå like sentralt i å fremme akademisk frihet for palestinske studenter hos disse partnerne.

Samtidig håper vi at du vil endre mening, og vi ser behov for at denne spesifikke og etiske saken skal bli videre behandlet i styret. Vi tvinger oljeingeniørstudentene våre gjennom ex.phil-undervisningen av en grunn. Der det ikke er direkte statlige føringer, må en selv tørre å ta et standpunkt med basis i kritisk og etisk tenkning. «Utdanning for en bedre verden» blir fort et tomt skall uten en rektor som står på side med solidariteten.

Denne kronikken ble først publisert i nettavisen Khrono.