Hvorfor trenger vi akademisk frihet?

Hvorfor trenger vi akademisk frihet?

Fri og uavhengig forskning. Retten til å argumentere for sine synspunkter uten å bli gitt munnkurv. Muligheten til å være kritisk mot forelesere, styresett og det etablerte tankegodset uten frykt for represalier. Alt dette handler om akademisk frihet, en rettighet lovfestet i den norske Universitets- og Høyskoleloven fra 2007. Denne friheten har en viktig demokratisk funksjon. Kritisk tenkning og nye ideer driver samfunnet fremover.

Nylig stilte en student ved NTNU spørsmålstegn i Adresseavisa ved om hun får utøve denne retten i forelesningssalen på Dragvoll. Den siste tiden har også debatten gått om hvorvidt norske universiteter begynner å likne mer på bedrifter med samlebåndsproduksjon enn arenaer for kritisk tenkning. Diskusjonen om hvilken samfunnsrolle universitetet skal spille er nødvendig i et demokratisk samfunn. Hva retten til akademisk frihet betyr ser vi nemlig sjelden før den blir truet.

Diskusjonen om hvilken samfunnsrolle universitetet skal spille er nødvendig i et demokratisk samfunn. Hva retten til akademisk frihet betyr ser vi nemlig sjelden før den blir truet.

I løpet av de siste årene har vi vært vitne til et økt antall angrep på høyere utdanning globalt. Vi ser en faretruende
trend hvor studenter og akademikere som engasjerer seg for demokrati og menneskerettigheter blir forsøkt tiet og vurderes som en trussel av autoritære regimer.

Situasjonen for studenter i Egypt er svært alvorlig. 20.mars lanserte menneskerettighetsorganisasjonen Association for Freedom of Thought and Expression (AFTE) og SAIH rapporten «Besieged Universities». Rapporten dokumenterer et overveldende antall overgrep, og funnene tegner et bilde av en studiehverdag i sterk kontrast til den vi opplever i Norge. 1181 studenter er blitt arrestert på eller i nærheten av universitetsområdet de tre siste årene. 1051 har opplevd andre sanksjoner, hvorav halvparten av tilfellene er permanente utvisninger. 21 studenter har blitt drept i sammenstøt mellom sikkerhetsstyrker og demonstranter. Ingen er blitt dømt for drapene. Egypt har også innført nye lover som gjør universiteter og andre offentlige bygninger til militær eiendom, og dermed faller under Egypts strenge militære jurisdiksjon. Som følge av dette har 65 studenter blitt sendt til militær domstol.

Årsaken til angrepene er at studentenes kritiske tenkning og organisering blir sett på som en trussel mot det sittende regimet til president Abdel Fattah al-Sisi. Rapporten konkluderer med at egyptiske myndigheter effektivt har kvelt en gryende demokratibevegelse på egyptiske universiteter gjennom en rekke juridiske, administrative og sikkerhetsmessige angrep på studenter.

Med kunnskap om hvor viktig akademisk frihet er som forutsetning for demokratiutvikling bør det også være i universitetenes interesse å verne om akademisk frihet andre steder. Et bidrag til dette arbeidet er å vise solidaritet med studenter som blir fratatt studieretten på grunn av sitt fredelige arbeid for menneskerettigheter og demokratiutvikling.

Norske universiteter har et samfunnsansvar for å skape kritiske og reflekterte hoder i Norge. Med kunnskap om hvor viktig akademisk frihet er som forutsetning for demokratiutvikling bør det også være i universitetenes interesse å verne om akademisk frihet andre steder. Et bidrag til dette arbeidet er å vise solidaritet med studenter som blir fratatt studieretten på grunn av sitt fredelige arbeid for menneskerettigheter og demokratiutvikling. Prøveordningen Students at Risk gir forfulgte studentaktivister mulighet til å fullføre utdanningen de har blitt fratatt i sitt hjemland ved et norsk lærested for høyere utdanning. Ordningen bidrar til at de kan fortsette sitt viktige arbeid uten å frykte represalier mens de er i Norge, og er med på å skape et nettverk der studentaktivister møtes og utveksler erfaringer på tvers av landegrenser. Kanskje aktivistene også kan inspirere norske studenter til å finne tilbake til den kritiske stemmen?

Debatten her i Norge og situasjonen for studenter i Egypt utarter seg ulikt, men handler om de samme grunnleggende verdiene.Ved å gjøre Students at Risk permanent kan norske myndigheter og universiteter gi et viktig signal til autoritære regimer om at vi ikke godtar at studenter trues til taushet, samtidig som vi er med på å verne om de rettighetene norske studenter så lett tar for gitt.


Skrevet av Guro Holte Igesund og Rebekka Ringholm, aktivister i SAIH Trondheim

Innlegget har tidligere vært publisert i nettutgaven av studentavisa Under Dusken