Kan vi forstå verden ved å se på nyhetene?

Kan vi forstå verden ved å se på nyhetene?

Mennesker blir hele tiden utsatt for ulike inntrykk, enten det kommer fra sosiale medier eller nyhetsaktører. Dette fører til at saker som mediene anser som viktig er med på å forme hvordan man oppfatter verden. Uheldigvis er det ofte slik at mediene presenterer et unyansert bilde av virkeligheten, og er med på å skape en tanke om at ting er verre enn de faktisk er.

Den 27.september tok prosjektleder for Verdens beste nyheter Ann- Therese Kildal turen til Bergen og Kvarteret for å snakke om hvordan media påvirker vårt syn på verden, hvorfor dette er problematisk, og hva som skal til for å endre denne trenden.

Hvorfor tror vi det står så dårlig til i verden?
Måten media presenterer informasjon er med på å skape det bildet mennesker har av virkeligheten. Den tradisjonelle formen for journalistikk bruker språk som et virkemiddel til å sette fokus på utfordringer, og gir med dette folk lite innsikt i det generelle verdensbildet.

For å vise hvordan medias språkbruk er med på å forme mennesker oppfatning av verden, viste Ann-Therese en del slides og ba publikum å rekke opp hånden ved det svaralternativet som de mente var riktig. Spørsmålene dreide seg om ulike globale utforinger, slik som forventet levealder i verden og hvor stor andel av verden som er analfabeter. Ved samtlige spørsmål svarte flertallet av publikum feil, og konsekvent var svarene under det reelle tallet.

Spørsmål Saih Bergen

Men hvorfor er det slik at det man tror er sannheten er så langt unna virkeligheten? Det enkle svaret er at menneskers bakgrunn og den informasjonen man blir gitt som former hvordan man oppfatter virkeligheten. De holdningene man vokser opp med og den informasjonen man blir gitt er til syvende og sist det som bestemmer hvordan man ser på verden. Det er et bilde som er inngrodd i alle mennesker.

Våre Tanker

Hvorfor er dette problematisk?
Det er flere grunner til at skjev mediedekning er problematisk når det gjelder menneskers oppfatning av virkeligheten. For det første har måten man ser på verden en konkret innvirkning på politiske og økonomiske avgjørelser. Slike avgjørelser tas ut ifra hvordan flertallet av befolkningen ser på verden, og er ofte med på å skape en uheldig «oss» mot «dem» mentalitet. 

Eksempelvis kan vi se på mediedekningen av Ebolautbruddet i 2014 som fant sted i det nordlige Afrika. Inntrykket som ble skapt av situasjonen i vestlige medier var at hele det afrikanske kontinentet var rammet av viruset, mens det i virkeligheten bare spredte seg i Guinea, Sierra Leone og Liberia. Den skjeve og missinformerende mediedekningen førte med seg store økonomiske tap for turistnæringen i både de rammede landene, men også i land i det nordlige Afrika der ebola ikke var en utfordring.

Et unyansert mediebilde er også på å skape et inntrykk av at positiv endring i verden ikke er mulig. Når man konstant blir utsatt for «dårlige nyheter» blir man tilslutt mettet av det å se de uheldige tingene som skjer i rundt oss. Man utvikler apati og blir rett og slett immune mot andres lidelser.


Hva er løsningen?
Som en del av løsningen legger Kildal vekt på å øke bruken av konstruktiv journalisme. Hun mener det burde fokuseres mer på å skape en nyansert mediedekningen som viser et mer realistisk bilde av hvordan det står til med verden. Dette betyr ikke at dekningen ikke skal være kritisk, den skal bare heller bare vise alle siden av saken som presenteres.

Det er denne typen journalisme SAIH, Changemaker og Spire har hatt fokus på med Verdens Beste Nyheter kampanjen. Målet med kampanjen var å formidle positiv informasjon og fremskritt fra utviklingsland over hele verden. Ved å gjøre dette ønsker man å rette opp det skjeve bildet av den globale situasjonen som ofte blir fremstilt i media.