Norge som fredsnasjon - blir ungdommen glemt?

Norge som fredsnasjon - blir ungdommen glemt?

F.v. Beathe Øgård, Olav Brekke, Viggo Vestel og Martine Jahre

31. januar ble semesterets første Verdensseminar avholdt på Blindern. Tema for seminaret var FNs resolusjon 2250 «Ungdom, fred og sikkerhet» og hvorvidt Norge bør være et foregangsland for å sikre at ungdom blir inkludert, og ikke minst for å unngå at ungdom blir radikalisert.  

Med oss i panelet hadde vi Viggo Vestel, sosialantropolog og ekstremismeforsker, Martine Jahre, utvekslingsdeltaker i LNUs program «Right to Participate» og Olav Brekke, leder for Operasjon Dagsverk 2016. Debatten ble ledet av ordstyrer Beathe Øgård, politisk nestleder i SAIH.

Beathe innledet debatten ved å vise til at Norge til
stadighet omtales som en fredsnasjon, og har forpliktet seg til en rekke
FN-resolusjoner med mål om å styrke det internasjonale samfunnets ansvar for en
fredelig verden. Med lanseringen av de nye bærekraftsmålene i 2015 og slagordet
«leave no-one behind» legger resolusjon 2250 vekt på at ungdom har en
svært viktig rolle som deltakere i utviklingen av fredeligere samfunn, og
ikke minst i det forebyggende arbeidet mot krig og radikalisering. Hvilken
rolle spiller utdanning? Og hvordan sikrer man at ungdom føler seg inkludert i
prosesser som angår dem? 

Med lanseringen av de nye bærekraftsmålene i 2015 og slagordet «leave no-one behind» legger resolusjon 2250 vekt på at ungdom har en svært viktig rolle som deltakere i utviklingen av fredeligere samfunn, og ikke minst i det forebyggende arbeidet mot krig og radikalisering.

Martine Jahre delte sin erfaring fra sitt opphold i Kenya og pekte særlig på arbeidsledighet. Behovet for å føle tilhørighet og å bli hørt var underliggende årsaker til at ungdommer rekrutteres til den islamistiske terrororganisasjonen Al Shebab i Kenya. Viggo Vestel trakk fram funn fra sine studier på både høyreradikal og islamistisk radikal ungdom. Viggo poengterte at svært få av hans informanter i Oslo var for bruk av vold, men at begge grupper i flere tilfeller var motivert av makropolitiske hendelser, som terrorangrepet mot USA 11. september 2001, samt krigen i Irak og Afghanistan. På begge fløyer opplevde man at det foregikk en krig mellom Vesten og islam, og dette forsterket ungdommenes virkelighetsoppfatning. Lederen for OD 2016, Olav Brekke, fortalte om sin erfaring med ungdomsfrivilligheten i Norge, i tillegg til kunnskapen og erfaringen han hadde fått om ODs og SAIHs partnerorganisasjoner i Colombia. Olav trakk fram viktigheten av at ungdom følte seg inkludert i fredsprosessen som endte i en fredsavtale i 2016, samt i det politiske ordskiftet for å forhindre at ungdom blir rekruttert inn i hæren eller geriljaen som en konsekvens av å bli marginalisert.

Sammen kom panelet fram til at Norge og FN må legge til rette for at ungdom har en plattform der de får gitt uttrykk for sine meninger og blir tatt på alvor.
Innad i stater bør arenaer som ungdomsorganisasjoner, partier, fritidsklubber og ikke minst skolesystemet være steder ungdommen finner trygghet og tilhørighet, slik at de som er spesielt sårbare for å havne i et radikalt miljø tidlig får andre alternativer. Èn ting var alle enige om: dette er og vil være viktig i fremtiden – det er tross alt ungdommen som skal arve den.


- Julie Janssen