Students At Risk-seminar

Students At Risk-seminar

Torsdag 18. februar arrangerte SAIH, sammen med NSO, Høyres Studenter og AUF, seminar om Students At Risk på Litteraturhuset. Student At Risk (StAR) er en toårig prøveordning for politisk aktive studenter som blir nektet eller hindret fra å studere i sitt hjemland en mulighet til å fullføre utdannelsen sin i Norge. I høst kom de første StAR-studentene til Norge. Visjonen er at med økt formell kompetanse og et internasjonalt nettverk i ryggen kan de vende hjem og fortsette kampen for menneskerettigheter og demokrati.

SAIH, NSO, Høyres Studenter og AUF jobber aktivt for at StAR-ordningen skal bli fast i Norge, og at den skal bli implementert i flere europeiske land som en del av Erasmus+.

Leder av NSO, Therese Lerøen, satte tonen med å si: The right to engage oneself politically and to express oneself critically are unfortunately not guaranteed for all. It is extremely important that students are not to be scared away from engaging themselves politically and the Students at Risk scheme is one way to support student activists who refuse to be silenced.

Det overordnede temaet for kvelden var 'utdanning under angrep'. Med presentasjoner fra fire StAR-studenter - fra fire ulike land - fikk tilhørerne kjennskap til mange ulike kontekster og perspektiver. I tillegg deltok Jan Thomas Hagen fra UNESCO, Katrine Jensen fra Palestinakomiteen og Inger-Lise Lien fra Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) i dialoger på scenen med StAR-studentene.

Nour Horani er en syrisk farmasistudent som i dag studerer folkehelse på Universitetet i Stavanger. Han var leder av den syriske studentforeningen, men måtte til slutt flykte i sikkerhet til Tyrkia. Nour, som studerte og bodde i Homs, fortalte om at områder like ved campus ble bombet. Likevel forventet universitetsledelsen at studiene skulle fortsette som normalt. Etter 40 dager med dette flyktet han. Under presentasjonen viste han nyere bilder av Homs, og sammenlignet dem med gamle. Bildene taler et klart språk: Byen er i ruiner.

Å flykte til Tyrkia er ikke problemfritt det heller. Nour, som ønsket å fortsette utdanningen, fant ut at nesten alle utdanningstilbudene var på tyrkisk. Og språkkurs er svært kostbart. I tillegg er det både en utfordring å få tak i syriske studiebevis og å få dem godkjent av tyrkiske og andre myndigheter. Jan Thomas Hagen fra UNESCO erkjente at UNESCO burde gjort mer for å legge til rette for utdanning i nærområdene til Syira på et tidligere tidspunkt.

IMG 4340-1

F.v. Jan Thomas Hagen (UNESCO) og Nour Hourani (StAR). F.h. ordstyrer Inga Marie Nymo Riseth (SAIH).

Majed Abusalama er menneskerettighetsaktivist og journalist fra Gaza i Palestina. Han er også en del av StAR-programmet. Nå tar han Peace and conflict studies på Universitetet i Tromsø. Han forteller at faren hans var en frihetsforkjemper som ble arrestert flere titalls ganger. Selv har han også blitt arrestert for sin aktivisme - flere ganger enn han kan huske. Majed sitt store ønske for den palestinske befolkningen er frihet, rettferdighet og verdighet. I praksis handler det om å stoppe okkupasjonen og det apartheid-lignende systemet palestinerne er utsatt for av israelske myndigheter. Men også å få tilgang på grunnleggende ressurser som rent vann og elektrisitet.

IMG 4370

Ida Krogstad (ordstyrer, Høyres Studenter), Kathrine Jensen (Palestinakomiteen), Majed Abusalama (StAR), og Nicklas P. Viki (SAIH)

Majed ledet i i perioden 2011 til 2014 mange ikke-voldelige prosjekter og aktiviter for fred og demokrati. Hans største bidrag kanskje opprettelsen av organisasjonen Intifada Youth Coalision. Etterhvert ble han en så viktig at han ble skutt av en israelske soldat. Men Majed kan fortelle at det er ikke bare israelske myndigheter som ser på han som en trussel. Gazas selvstyremyndigheter og den mest fremtredene organisasjonen i motstanden mot okkupasjonen, HAMAS, liker heller ikke Majed sin ikke-voldelige aktivisme og krav om valg og demokrati i Palestina og Gaza. De ser på han som en intern trussel, og har derfor fengslet Majed flere titalls ganger.

Katrine Jensen, leder av Palestinakomiteen i Norge, fortalte om flere måter israelske myndigheter angriper den palestinske befolkningens rett og mulighet til utdanning. Siden det gis må mange fordeler og stipender til soldater i det israelsk forsvaret (IDF) er det lite rom for palestinere eller andre som ikke har deltatt i forsvaret. Uttaler man seg kritisk til myndighetene forsvinner mulighetene til utdanning. På universitetet i Tel Aviv har det nå blitt forbudt å snakke arabisk. Et annet virkemiddel er at det settes opp militære barrikader langs skoleveien i de palestinske områdene, noe som fører til vesentlig lengre skolevei for mange elever, som igjen gjerne fører til at mange ikke drar på skolen i det hele tatt. Jensen fortalte også om hvordan israelske bomber under krigen i 2014 traff både lokale og FN-organiserte skoler i Gaza. Tilsammen ble 26 skoler truffet av bomber.

Med den siste StAR-studenten, Sait Matty Jaw fra Gambia, ble fokuset dreiet mot kvinners rettigheter og kampen mot kjønnslemlestelse (FGM). Sait en av veldig få menn i Gambia som kjemper for kvinners rettigheter. Han var med på å starte organisasjonen Think Young Women, som arbeider for å styrke og myndiggjøre unge kvinner. Han mener han selv ikke var noen ekspert på tema da han startet, men at hans viktigste bidrag var å være en "community mobilizer" og "noise-maker".

IMG 4373

Inger-Lise Lien (NKVTS), Sait Matty Jaw (StAR), og Emilie Bersaas (ordstyrer, AUF)

En av de viktigste sakene han og flere andre kvinnergrupper har jobber for i Gambia, er å stoppe praksisen av kjønnslemlestelse. Det var en stor seier i fjor da det ble forbud i loven mot dette. Men han pressiser at det er ikke nok med et forbud, befolkningen må forstå forbudet og hvorfor det er så viktig. Derfor arbeides det nå med på påvirke lokalsamfunnet ved å skape holdningsendringer. Bevegelsen han er med i har satt seg som mål om at praksisen skal forsvinne helt i løpet av en generasjon.

Inger-Lise Lien, fra Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS), har jobbet med tematikken i mange år og kjenner situasjonen i Gambia godt. Hun forteller at det er veldig ulikt hvordan de forskjellige etniske gruppene praktiserer JDM. Hun bemerker også at arbeidet for å hindre denne typen praksis gjøres meget ulikt i Norge og Gambia. I Norge forsøker vi å skape forståelse og holdingsendringer på en individualistisk måte, ved at det kommuniseres til enkeltpersoner, eventuelt familier. Mens hun berømmer måten det gjøres i Gambia ved at man kommuniserer til, og forsøker å påvirke, hele lokalsamfunn. Sait trekker også frem at det er viktig å engasjere menn i slike saker. For kvinnesaker er ikke bare for kvinner, sier han, det handler om menneskerettigheter.

Mikael Østhus Schärer,
Informasjonskomiteen, SAIH