Temakveld om fredsavtalen i Colombia

Temakveld om fredsavtalen i Colombia

Forrige uke hadde vi i SAIH Lillehammer temakveld om Colombia. Først fikk vi en innføring i fakta om landet av Marie Mila, vår egen nestleder og OD-representant. Hun fortalte at Colombia er et frodig land, at hovedstaden er Bogota og at landet har 50 millioner innbyggere. Det offisielle språket er spansk. Colombia er et flerkulturelt land med blant annet 1,5 millioner urfolk og 10 millioner afro-colombianere. Det er store forskjeller mellom de ulike gruppene, og borgerkrigen som har herjet i 50 år har ført til ca. 8 millioner ofre, hvorav 1 av 3 er under 18 år. 

Etter innføringen i bakgrunnshistorien hadde vi hyggelig mingling og koste oss med forskjellige matretter med colombiansk preg laget av de flinke SAIH-aktivistene våre. Colombia-eksperten Henrik Wiig fortsatte etter hvert den faglige biten av kvelden, og gikk på scenen for å fortelle oss mer om prosessen rundt fredsavtalen og hvordan de ulike utfordringene fremover ser ut. Wiig er forsker ved HiOA og ekspert på eiendomsrettigheter, institusjoner, kvinner, fredsprosesser og økonomisk vekst i Latin-Amerika. På oppdrag fra UD Fred og forsoning bidro Henrik Wiig til fredsavtalen ved å utarbeide analyser om jordfordelingen. 

Wiig mener at den borgerkrigen som har pågått i over 50 år er en forlengelse av konflikter som har pågått i så lenge som 200 år. Konfliktene startet allerede i 1819 da Bolivar frigjorde Colombia fra det spanske kolonistyret. Regionale konflikter og uenigheter mellom småkonger, etterfulgt av blant annet 1000-dagerskrigen, La Violencia og opprettelsen av FARC-geriljaen i 1964 er noen av eksemplene han trakk fram for å forklare dette. 

I 2009 henvendte FARC seg til president Santos om fredsforhandlinger. I årene som fulgte møttes representanter for FARC og regjeringen flere ganger, blant annet i Oslo og på Cuba, for å forhandle frem fredsavtalen. I august 2016 oppnådde de enighet om avtalen og partene underskrev den. Før implementeringen av avtalen skulle den colombianske befolkningen stemme ja eller nei til avtalen. Flertallet av valgdeltakerne stemte nei. En av grunnene til at avtalen ble nedstemt er at de i FARC-geriljaen som har utført alvorlige kriminelle handlinger slipper unna med for liten straff, og nei-siden har i tillegg stilt krav om at FARC må avdekke sin kokainkjede, en redusering av den lokale medbestemmelsesretten og mindre fokus på likestilling og inkludering av minoriteter i avtalen. 

Veien videre kan gå i flere retninger. Enten kan avtalen implementeres på tross av flertallet som stemte nei, for eksempel ved at nei-siden kan delegitimeres ved å si at det bare er de krigsutsatte og fattige som stemte i mot, og at de derfor ikke har et nyansert bilde av saken, eller så kan Santos prøve å overbevise velgere om å stemme ja frem til valget i 2018. Et annet alternativ er at avtalen reforhandles og at et nytt omforent resultat forhåpentligvis vil kunne bli mer akseptert og respektert av  folket.

Colombiafredsf 1

Økonomiansvarlig Frida og lokallagsleder Inga ønsker velkommen!

Colombiafredsf 2

Mye god mat å velge i!

Colombiafredsf 4

Henrik Wiig forklarer den historiske bakgrunnen for dagens konflikter.

Colombiafredsf 3

Tusen takk til alle som møtte opp og gjorde dette til en superhyggelig kveld!