TV-aksjonen: Hva er viktigst, cash eller kunnskap?

Hva burde være formålet til TV-aksjonen? Få flest mulig til å gi penger, eller også bidra med engasjerende journalistikk som setter søkelyset på de strukturelle årsakene til fattigdom. Les referatet fra debatten 26. nov.
(image)

Maren Sæbø, Arnfinn Nygaard, Rolf A. Vestvik & Per Arne Kalbakk,

 
Sammendraget i pdf kan lastes ned her

60 stk møtte opp da SAIH og Fellesrådet for Afrika arrangerte lunsjdebatt om TV-aksjonen, 26. nov. I panelet satt Rolf A. Vestvik, Leder for Samfunns- og informasjonsavdelingen i Flyktninghjelpen som skal ha TV-aksjonen i 2010, Per Arne Kalbakk, direktør for Nyhets- og programdivisjonen i NRK, Maren Sæbø, Redaktør i Verdensmagasinet X og Arnfinn Nygaard, Daglig leder RORG-samarbeidet. Ordstyrer var Anne Hege Simonsen, Førstelektor ved journalistutdanninga HiO

Maren Sæbø mener at utenriksjournalistikken er under press gjennom at det er færre utenriksjournalister samtidig som det er flere i organisasjonene som jobber med informasjon. Rommet for den uavhengige journalistikken blir derfor mindre.

- TV-aksjonen er med å gjøre skille mellom journalistikk og informasjonsarbeid mindre. Det er viktig å understreke at en har ulike roller og oppdrag. Journalistikken kan ikke slutte å være kritiske bare fordi formålene er gode. TV-aksjonen er det tydeligste eksempelet på det sterke og problematiske samrøret, sier Sæbø

Arnfinn Nygaard er enig at det er et problematisk samrøre.

- Offer for samrøret er verken bistandsbransjen eller journalistikken, men de en forsøker å gjøre noe for, de fattige. Paulo Freires frigjøringspedagogikk sier at informasjon ikke må bidra til å tåkelegge de virkelige problemene i verden. TV-aksjonen hevder å gi folk mer kunnskap om verden, men den bidrar ofte mer til tåkelegging.

Per Arne Kalbakk fra NRK mener at de blir møtt med to typer kritikk. Det første gjelder åpenhet omkring organisasjon og pengebruk. Det andre momentet er om det er feil for NRK å ha TV-aksjon som skal være journalistisk uavhengig hele året. 

- Burde NRK slutte med TV-aksjonen? Vi mener nei – vi greier å drive uavhengig journalistikk resten av året. Aksjonen har også utviklet seg de siste åra. Nå er det mer fokus på aktiv bistand – mindre ”stakkarslige fattige”. En dag i året får vi mange til å tenke litt ekstra gjennom situasjonen i verden, sier Kalbakk

Han mener at det ikke er primært med kritisk journalistikk i TV-aksjonen, men at det fins noe.

- Formålet til TV-aksjonen er å samle inn penger, sier han

Rolf A. Vestvik fra Flyktninghjelpen deler dette synet med Kalbakk.

- TV-aksjonen er en enorm mulighet til å tjene penger – det er det det handler om. Det handler utelukkende om å få mest mulig penger i kassa. I tillegg er det er mulighet til å drive godt informasjonsarbeid, for så igjen å oppnå politisk endring, sier Vestvik

Han sier at målet er å samle inn penger fra 70 % av det norske folk, noe som gjør at en ikke kan spisse det politiske budskapet for mye. Flyktninghjelpen ønsker ikke å lage et prosjekt som gjør at FrP-velgere ikke vil støtte aksjonen.

Arnfinn Nygaard synes at NRK har fulgt opp en del av kritikken, men at de bare har gått til tiltak som gjør at en kan holde på som før. I år var det f. eks ikke stakkarsliggjøring i TV-aksjonen, men fokus på sterke kvinner. Dette er ifølge Nygaard bare en annen måte å formidle giver-mottaker-bildet på. Han mener også at det er feil å si at TV-aksjonen bare er ”en enkelt dag”, men er det tiltaket i NRK som setter størst avtrykk i befolkningen. Nygaard mener at en burde snu formålet på hodet – en dag for å sette fokus på nyansert utenriksinformasjon og strukturelle spørsmål, og heller se på om en kan få samlet inn en del penger på dette?

Per Arne Kalbakk er ikke enig og mener at hvis en snudde formålet rundt og lagde en folkeopplysnings-dag ville en miste bredde og følelsen av fellesskap rundt aksjonen. Noe slikt ville resultert i et rent elitefenomen ifølge Kalbakk.

Vestvik er heller ikke enig i forslaget

- Et elendig forslag, for vi ser at disse pengene er veldig viktige. Det er store behov som må dekkes. TV-aksjonen må ha en agenda. Folkeopplysning er viktig, men det er noe heilt annet enn TV-aksjonen. Disse to bør deles opp og holdes avskilt, for pengefokuset, og hva en kan oppnå av disse midlene, er viktig, sier Vestvik.

Maren Sæbø er en av de som synes strukturendringer er viktigere enn bistand.

- Det er mange viktige og store utfordringer, og pengeinnsamling stenger for ekte løsninger, sier Sæbø

Etter en paneldebatt var det mange engasjerte innspill fra salen. Her er et utdrag fra det som ble sagt under debatten:

- Forsøker en, som TV-aksjonen i 1996, å kombinere kritisk debatt og pengeinnsamling må en finne seg i at pengegevinsten blir mye mindre, sier Elin Enger, Forum og leder for det hun kaller tidenes mest mislykkede TV-aksjon i 1996.

- Jeg tror ikke at kritisk informasjon blir kjedelig og ikke spissa. Bedre informasjon gjør folk mer interesserte og engasjerte. Ingen motsetning mellom tabloid og kritisk. En kan spisse et budskap og samtidig få fram mye god informasjon, sier Maren Sæbø

- Det viktige og unike med TV-aksjonen - pengene blir våre – organisasjonene selv kan bestemme hva de vil bruke pengene på, ikke norske politikere. F. eks den Sentralafrikanske republikk – ingen vil bruke midler der. Alle vil bruke penger der vi har politiske interesser. Flyktninghjelpen kan gjøre en ekstra innsats med frie midler der organisasjonen selv mener nøden er størst, sier Rolf A. Vestvik 

- Vi i Forum er opptatt av årsaker til fattigdom og de strukturelle hindringene, men det ene utelukker vel ikke det andre. Det er strålende at TV-aksjonen kan mobilisere folk og private midler. Det presenterer en flik av verda, og ikke det store, ene verdensbildet, sier Borghild Tønnessen-Krokan

- Formålsparagrafen til Flyktninghjelpen er å endre situasjonen og å jobbe med den norske situasjonen. Det er lite kontroversielt å jobbe med tema i Sør, lagt unna. Det er mye mer vanskelig å jobbe med de samme tema her hjemme. Jeg blir skremt når Vestvik sier at de ikke vil ”skremme vekk” folk ved å delta kritisk i flyktning- og innvandringsdebatt i Norge. Kommer dere ikke til å ha rollen som kritisk samfunnsdebattant i Norge? spør Ragnhild Nordvik, SAIH.


- Legger TV-aksjonen begrensninger på vårt arbeid?  Nei, men vi vurderer det. F.eks. vår holdning om at retur av somaliere bør stoppe. Det å bli kjent som organisasjonen som støtter somaliske asylsøkere er ikke enkelt, men der er vi beinharde. Vi er også en rettighetsorganisasjon og må ta det ansvaret. Det er kun en gang vi har backet ut av en debatt – spilleautomatar som vi også hadde inntekter frå, svarer Vestvik

- Sæbø og Nygaard har nok ikke sett sendinga, føler jeg. Om de har sett den så kan de ikke meine det de sier. Og har gjort det så vil vi gjerne at de kritiserer konkrete eksempler. God journalistikk burde føre til at folk er mer solidariske, sier en av TV-aksjonens reportere fra NRK.

- Vi i RORG har flere år sett hele sendingen og blir ikke mindre skuffa av det. Sendingen bygger på en myte om at Norge og nordmenn viktigste utviklingsstrategien – dette undergraver hva som er de virkelige utviklingsstrategiene. Er det mulig å snakke om sentrale Nord/Sør-spørsmål, og ikke kamuflere norske interesser? Spør Judith Klein fra RORG

- Kirkens Nødhjelp jobber med å styrke fattige og utfordre de rike, noe som ikke er problemfritt. Vår Kongo-kampanje om mobiltelefoner fortel om at vårt mobilforbruk er knytt til gruvedrift og konflikt i Kongo. Dette gjør oss sinte – vil folk som blir sinte bidra til ei bøsse eller kjefte på politiker? Hva motiverer oss til å gi støtte? Vi vil høre at det blir noe ut av den støtta vi gir. Sier Siv Bonde fra Kirkens Nødhjelp,:

- NRK sine midler er uavhengig av innsamlingsresultatet. 7.4 millioner pluss moms – dekker sending og alt rundt det. Det blir mindre neste år fordi vi brukar eigne folk mer. En del arrangement rundt TV-aksjonsdagen gjør NRK selv, for egen regning. Fordelt på ulike redaksjoner i NRK vil jeg anta over 5 mill i eige bidrag. P3-aksjonen på Youngstorget kostet f. eks ca 500 000. sier Per Arne Kalbakk

- Det er trist å høyre at en ikke kan kombinere pengeinnsamling og viktige utviklingsspørsmål. Dette er elitistisk, for da blir det en liten gjeng som sitter og diskuterer de store spørsmåla. sier Arnfinn Nygaard

Flere saker:

SAIH på Arendalsuka

SAIH på Arendalsuka

Det er igjen klart for Arendalsuka, Norges viktigste og største politiske møteplass. SAIH er selvfølgelig til stede.

SAIH på Pride

SAIH på Pride

SAIH deltar også i årets Pride-parade, og får besøk av partnere fra Nicaragua og Bolivia.