SAIHs høringsuttalelse til Rattsøutvalgets rapport

SAIH viser til den overnevnte rapporten, og ønsker med dette å komme med organisasjonens innspill. SAIH har valgt å kommentere på rapportens konklusjoner rundt den langsiktige bistanden, ettersom det er der SAIH har sin kompetanse og fokus.

SAIH mener det er positivt at en slik utredning er blitt gjennomført da den har bidratt til konstruktiv debatt om de norske frivillige organisasjonenes rolle i bistandsarbeidet.

1 – Rammene for rapporten
I utvalgets mandat ble organisasjonenes informasjonsvirksomhet ikke inkludert. SAIH mener dette er beklagelig ettersom det er en svært tydelig sammenheng mellom bistandsarbeidet og informasjonsarbeidet i Norge. SAIH mener videre at utvalget går utover sitt mandat når det velger å komme med enkelte formuleringer som kan knyttes til organisasjonenes informasjonsvirksomhet. SAIH stiller seg derfor bak kommentar fra styret i RORG oversendt UD 10.07.06.

Vi mener også det er beklagelig at utvalget ikke har blitt bedt om å se på hvordan norsk bistand ytes i relasjon til norsk utviklingspolitikk og utenrikspolitikk. Rapporten kommenterer at politiske prioriteringer har konsekvens for bistand og nødhjelpsinnsats uten å problematisere dette videre.

2 – Fokus på ”godt styresett” og norske organisasjoners rolle i ”failed states”
Rapporten fokuserer på at langsiktig bistand skal konsentreres til land med godt styresett. Man kan stille spørsmålstegn ved hva som skal være målet med den langsiktige bistanden, dersom den først og fremst skal gå til de mer vellykkede statsdannelsene, og nedprioritere de med større indre
problemer. Sivilbefolkningen i ”failed states” vil lide betraktelig under en slik bistandspolitikk, fordi de sviktes både av nasjonale og internasjonale myndigheter. SAIH mener at dersom maksimering av bistandsmidlenes utbytte blir viktigere enn etiske hensyn, er bistandspolitikken kommet inn på et galt spor.

SAIH mener videre at begrepet ”godt styresett” mangler problematisering. Historisk har vi sett at det ikke er slik at stater utelukkende har bra eller dårlig styresett, men derimot ulike grader av dette på ulike områder. SAIH vil si seg enig i Utviklingsminister Solheims kommentar til Bistandsaktuelt 05/06:”Spørsmålet om godt styresett er nok mer sammensatt enn det som kommer fram her [i rapporten]”.

SAIH har gjennom mange års arbeid i Zimbabwe sett at vi kan ha stor merverdi for det sivile samfunn i land hvor godt styresett ikke fungerer, og som heller ikke kan kalles ”failed states”. Vi støtter rapportens konklusjoner om at norske organisasjoner kan ha en viktig rolle å spille i
oppbyggingen av det sivile samfunn. Samtidig vil vi også si oss enige med Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen i Aftenposten 25/6 vedrørende det faktum at ”Norske organisasjoner kan bidra i alle typer utviklingsland”. Styrking av det sivile samfunn er viktig i demokratier så vel som i ikke-demokratier.

3 – Prioritering av samarbeidsorganisasjoner i Sør
Rapporten fokuserer på viktigheten av samarbeid mellom ”naturlige partnere” i Norge og i land i Sør. SAIH er i utgangspunktet positiv til slike typer samarbeid. Selv har vi god erfaring med å fungere som tilrettelegger for samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i Norge og i land i Sør, og mellom ulike urfolksorganisasjoner. På den annen side kan et for stort fokus på samarbeid mellom ”naturlige partnere” føre til at den norske partneren blir premissleverandør, og at det faglige perspektivet blir viktigere enn utviklingsperspektivet. Skal man bruke bistandsmidler på et slikt samarbeid vil det, som i alt annet bistandsarbeid, være av avgjørende betydning at den norske partneren har utviklingskompetanse og at partneren i Sør spiller en viktig rolle når premissene for samarbeidet blir lagt.

Utvalget mener også at organisasjoner som jobber med marginaliserte grupper bør prioriteres. Dette er et område som SAIH legger stort vekt på. Vi ser viktigheten av vårt arbeid i Latin-Amerika, hvor urfolksgrupper i lang tid har blitt marginalisert. Rapportens fokus på marginaliserte
grupper anser vi derfor som positiv, men samtidig frykter vi at et slikt fokus kan virke forenklende. SAIH mener det er viktig å ha en mer helhetlig tilnærming til et samfunn. Å bare prioritere marginaliserte grupper vil ikke nødvendigvis føre til utvikling på sikt. Studenter og akademikere kan for eksempel ikke anses for å være marginaliserte grupper, men er potensielle endringsagenter i et samfunn. Derfor er de av sentral betydning i en utviklingsprosess.

SAIH mener videre at rapporten mangler en bevissthet om rollen unge mennesker kan spille. Gjennom vårt arbeid får vi stadig bekreftet hvor viktig deres deltakelse i organisasjoner er for å oppnå endring, og ikke minst for å utvikle en ny lederkultur.

SAIH sier seg enig i utvalgets påstand om at det sivile samfunn må ha forankring i innbyggernes behov. Utvalgets anbefaling om å samarbeide med nasjonale organisasjoner kan derimot virke mot en slik forankring. Satser man kun på samarbeid med de store nasjonale organisasjonene, er
sjansene store for at man ikke når de mest marginaliserte gruppene. Vi mener derfor at mindre, lokale organisasjoner fremdeles bør utgjøre viktige samarbeidspartnere for norske organisasjoner ettersom disse er nærmere grasrota. De vil derfor ha større nærhet til folks hverdag og slik lære deres behov bedre å kjenne.

4 – Koordinering i paraplyer
SAIH registrerer at utvalget anbefaler at mindre organisasjoner slår seg sammen innen paraplyer for så å søke om felles rammeavtaler med Norad. Det ønskede utfallet er redusert administrasjon. SAIH ser at en slik ordning kan være positiv, mht. ressursbesparing og koordinert dialog med Norad og UD. På den annen side kan også en slik samordning utslette egenart som de ulike organisasjonene representerer, og føre til en større grad av strømlinjeforming. Man skal heller ikke undervurdere den administrative og organisatoriske byrden en slik samordningsprosess vil kunne føre til for organisasjonene, og som vil kunne tappe dem for allerede knappe ressurser. SAIH håper derfor at organisasjonene blir tatt med til grundig rådføring før en evt. slik koordinering skal finne sted.

5 - Fokus på resultater
Som den nye Norad-strategien har utvalget også lagt stor vekt på bedret evaluering og kontroll med de norske organisasjonenes bistandsarbeid. SAIH mener det er viktig at vi skal kunne vise til resultater i vårt arbeide. Samtidig savner vi mer problematisering fra utvalgets side angående
fremgangsmåte. Rapporten kritiserer tidligere evalueringer for å ha vært for beskrivende, og etterlyser i større grad bruk av den metodeutviklingen som har funnet sted de senere år. Flere analyser initiert gjennom Norges Forskningsråd etterlyses. SAIH vil i den sammenheng minne om
viktigheten av at også Sør-perspektivet beholdes i slike evalueringer, og at det derfor er avgjørende å tilstrebe at de norske organisasjonene er bevisste brukere av evaluatorer fra land i Sør. Et slikt Sør-perspektiv vil kunne ha mye å tilføre norsk bistandsarbeid. SAIH har selv benyttet evaluatorer fra landene vi jobber i, og er svært tilfreds med arbeidet de har utført.

Flere saker:

SAIH deltar i digital Pride

SAIH deltar i digital Pride

I år blir det en annerledes Pride, men ikke mindre viktig av den grunn! Les mer om våre aktiviteter og hvordan du kan delta.

bli med på digital dugnad

bli med på digital dugnad

Verdens Beste Nyheter 2020 planlegger for en annerledes kampanjedag og vi trenger deg med på laget! Bli med på digital dugnad 17. september.