Derfor bør akademisk frihet internasjonalt være viktig for Støre

Derfor bør akademisk frihet internasjonalt være viktig for Støre

I en tid hvor menneskerettigheter og demokrati er truet, gjør Støres regjering klokt i å bruke tid på akademisk frihet.

Tekst av Hector Ulloa, leder av SAIH

I Colombia skyter politiet mot øynene til demonstrerende studenter. I Afghanistan ber forskere og studenter om hjelp til å komme seg ut, fordi kritisk tenkning er et stort, rødt flagg for Taliban. I Hviterussland trakasseres og arresteres studenter som deltar i fredelige demonstrasjoner. I Zimbabwe fengsles studentaktivister uten lov og dom, og blir ofte sittende bak lås og slå i uker og måneder før de får hørt sin sak for retten. I Myanmar har studenter og akademikere etter militærkuppet gått under jorden for å unngå å bli arrestert, torturert og drept.

Mange av de sterkest forsvarerne av globale verdier som er viktige for Norge, er akademikere og studenter som i dag lever svært utrygt. I mange land har myndighetene de siste månedene strammet grepet, under påskudd av koronatiltak. 2021 preges av økt overvåkning av forskning, undervisning og debatt, ifølge Global Public Policy Institute, en del av Scholars at Risk-nettverket.

Nøkkel til bærekraft

Forskning og utdanning er en kamparena for felles normer og verdier, og på sitt beste også en katalysator for innovasjon og næringsutvikling. Akademisk frihet er altså relevant ikke kun for akademia, forskere og studenter, men en nøkkel til bærekraftig, demokratisk samfunnsutvikling hvor det blir nettopp «vanlige folks tur», eller for å si det med et slagord om inkludering fra 2030-agendaen: samfunn hvor ingen etterlates.

Angrep på fri forskning og høyere utdanning er derfor et viktig og effektivt våpen for antidemokratiske makthavere. Utdanning kan være et middel, ikke bare for frigjøring, men også for politisk undertrykkelse, for eksempel gjennom kulturell kontroll og assimilering, med mindre akademisk frihet er beskyttet og garantert.

Retten til kunnskap om seksuelle og reproduktive rettigheter er akkurat nå under press i mange land. I Ungarn er det ikke lenger mulig å studere kjønnsstudier og i en rekke land er det foreslått eller innført forbud mot helhetlig seksualundervisning (CSE) i skolen – altså den type undervisning som handler om retten til å bestemme over egen kropp, om seksuell orientering og prevensjon.

Norge og Støre kan ta ledertrøya

Studenter og akademikere har ingen tradisjon for å la autoritære makthavere få regjere i fred. Studenter har stått i spissen for viktige sosiale framskritt, fra borgerrettighetskamp i USA og anti-apartheid-kampen i Sør-Afrika til dagens mange protester knyttet til klima, anti-rasisme og ulikhet.

Men utviklingen vi ser nå internasjonalt, er det all grunn til å ta på alvor. Innenfor egne landegrenser gjør vi det blant annet med et nyopprettet utvalg som skal se på hvordan ytringsfrihet i akademia kan vernes. For vel et år siden signerte Norge Bonn-erklæringen, en forpliktelse til å jobbe for å beskytte akademisk frihet internasjonalt.

Norge bør løfte både akademisk frihet i sitt bilaterale og diplomatiske arbeid og være en pådriver for at FN holder et årvåkent øye med situasjonen for akademisk frihet, gjerne med utgangspunkt i Academic Freedom Index. De fleste medlemsland i FN har forpliktet seg til å respektere akademisk frihet, men det er store variasjoner i hvordan dette ansvaret tolkes.

Aktivisme har vært og er en naturlig del av et sunt akademisk miljø. Norge bør i større grad ta til orde for beskyttelse av studentaktivister og akademikere som hever stemmen og fordømme forsøk på å begrense aktivistenes ytringsfrihet. Her hjemme tilbyr Norge en trygg havn i form av Scholars at Risk og Students at Risk som lar forfulgte forskere og studenter fullføre studiene i Norge. Student at Risk har flere andre land vist interesse for, og i Tyskland er en lignende ordning nå etablert. Det er stort potensiale for at Norge kan ta en særdeles tydelig rolle i dette arbeidet. En helt konkret start, vil være å øke utdanningsbistanden til høyere utdanning og forskning.

Erna Solberg valgte hav og jenters utdanning som sine to viktigste kampsaker internasjonalt. Vi ser gjerne at studenters rettigheter og akademisk frihet kommer høyt på Støres liste.

Flere saker:

SAIH seeks report writer

SAIH seeks report writer

Saih seeks report writer on the digital divide in education as part of our annual political campaign. Application deadline is 15th of October.

SAIHs innspill til regjeringserklæring 2021

SAIHs innspill til regjeringserklæring 2021

Frittenkende studenter og akademikere kjemper i frontlinjen som forsvarere av demokrati og menneskerettigheter. De er en trussel for autoritære krefter, og de angripes. Norge kan spille en viktig rolle i å gi dem beskyttelse og bedre rammebetingelser.