Spørsmål og svar om SAIH-tierne

Spørsmål og svar om SAIH-tierne

Tierne fra norske studenter er viktige bidrag til SAIH sitt arbeid for høyere utdanning, forskning og opplæring i det sørlige Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Hvordan fungerer tierordningen?

Det er studentenes egne demokratisk valgte organer som velger å melde seg inn i SAIH og eventuelt innføre en tierordning. SAIH-tierne administreres sammen med semesteravgiften, og det er lærestedene og samskipnadene som står for det administrative.

Hvor mange studenter betaler tiere?

Ca. 200.000 studenter betaler SAIH-tiere hvert semester.

Hvor mye betaler man hvert semester?

Studenter betaler mellom 20 og 40 kroner hvert semester, avhengig av de ulike studentparlamentenes bestemmelser.

Er SAIH-tierne frivillig?

Ja. Samskipnaden eller lærestedet skal legge til rette for at studenter kan reservere seg eller får pengene refundert. Der hvor det ikke er mulig, kan studenter be om refusjon fra SAIH (følg lenke til vårt refusjonsskjema, her). Tierordningen slik den er i dag er lovfestet i henhold til Lov om Samskipnader§ 10 (og §16 i forskriftene). Her er et utdrag fra § 10 om semesteravgiften:

«(…) Sammen med semesteravgiften kan det kreves inn bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid. Bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid skal være frivillig.

Vedkommende utdanningsinstitusjon har ansvar for å kreve inn semesteravgift og bidrag til studentbasert internasjonalt hjelpearbeid etter forskrift gitt av departementet. Dersom studentene ikke gis adgang til å reservere seg mot innbetaling av bidrag til internasjonalt hjelpearbeid i forbindelse med innbetalingen, skal de kunne kreve refusjon i ettertid.

Departementet fastsetter nærmere regler om betaling og innkreving samt fritak fra krav om betaling av semesteravgift i forskrift.»

Hvor mange får SAIH-tierne refundert hvert år?

SAIH har ikke oversikt over hvor mange studenter som krever refusjon eller som ikke ønsker å betale totalt sett, ettersom innsamlingen administreres lokalt på lærestedet. Hvert år er det mellom 50 og 200 studenter som krever refusjon direkte fra SAIH.

Hvem er SAIH?

SAIH ble etablert i 1961 og er Norges største solidaritetsorganisasjon for studenter og akademikere.

SAIH støtter 30 lokale organisasjoner og deres prosjekter innen høyere utdanning, forskning og opplæring i det sørlige Afrika, Asia og Latin-Amerika.

I tillegg til langsiktig utviklingsarbeid, jobber vi med politisk påvirkning og informasjonsarbeid i Norge og internasjonalt, for å bedre rammevilkårene for utdanning og utvikling globalt. Les mer.

Hvordan bruker SAIH pengene?

I 2018 gikk 90,4 % av SAIHs totale inntekter til formål, 1,4 % til inntektsbringende arbeid og 8,1 % til administrasjon. SAIH er godkjent av Innsamlingskontrollen som innebærer at organisasjonen har forpliktet seg til å følge spesifikke regnskapsregler og etiske retningslinjer for innsamling, og underlegge seg ekstern kontroll.

Får SAIH økonomisk støtte fra andre?

Ja. I tillegg til tierne, mottar SAIH støtte til vårt internasjonale utviklingssamarbeid, informasjonssarbeid og til våre lokallagsaktiviteter fra blant andre Norad og LNU.

Hvilke prosjekter støtter SAIH-tierne i år?

SAIH-tierne er ikke en innsamlingskampanje som går til ulike formal hvert år, men støtter langsiktige prosjekter i de ulike landene hvor SAIH jobber.

Hvilke land jobber SAIH?

SAIH støtter partnerorganisasjoner og prosjekter knyttet til høyere utdanning, forskning og opplæring i Bolivia, Colombia, Nicaragua, Zambia, Zimbabwe, Sør-Afrika og Myanmar.

Jobber SAIH med nødhjelp?

Nei. SAIH ønsker å endre de underliggende årsakene til urettferdighet og ulikhet, og hjelpe mennesker til å forbedre deres livssituasjon. SAIH jobber derfor med langsiktig bistand til høyere utdanning. Vårt motto er «utdanning for frigjøring».

Er SAIH en politisk organisasjon?

SAIH er partipolitisk uavhengig. Det betyr at vi ikke er bundet til et politisk parti eller en politisk retning. SAIHs politiske arbeid baserer seg på organisasjonens verdier og handlingsprogram, stemt frem av våre 56 medlemsorganisasjoner, herunder både student- og akademiker-organisasjoner, studentparlamenter og universitetsstyrer. SAIH jobber for politisk gjennomslag både nasjonalt og internasjonalt i saker knyttet til høyere utdanning og studenters rettigheter.

Hva er et lokallag?

SAIHs frivillige er organisert i lokallag over hele landet, tilknyttet sitt universitet eller høgskole. Lokallagene og de frivillige er nøkkelspillere i SAIH sitt arbeid nasjonalt og arrangerer hvert år en rekke debatter, seminarer, filmvisninger og kampanjer. Les mer om lokallag her.

Hva er SAIHs politiske tema?

SAIH jobber med mange ulike temaer knytta til høyere utdanning og akademisk frihet. SAIHs årsmøte velger hvert år ett politisk tema som danner grunnlaget for en større nasjonale kampanje som vil foregå på norske universiteter og høgskoler det påfølgende året. Temaet som velges er forankret innenfor SAIHs kompetanseområder, relevant for våre partnere og også ha et potensiale for samarbeid og nettverksarbeid i Norge og internasjonalt. Det er først og fremst lokallagene som jobber med årets politiske tema ved de ulike lærestedene. Du kan lese mer om SAIHs tidligere kampanjer her.

Et konkret eksempel fra vårt politiske arbeid, er Students at Risk-ordningen som ble opprettet av regjeringen i 2015 etter kampanjer fra SAIH og Norsk Studentorganisasjon. Ordningen gir studenter som forfølges på grunn av sin fredelige studentaktivisme mulighet til å fullføre studiene sine i Norge. Den har også inspirert til lignende ordninger i andre land.

Tusen takk til alle som støtter vårt arbeid. Utdanning for frigjøring!

SE OGSÅ:

Test Om 6 Sek

Flere saker: