Norge som ufrivillig krigsprofitør: Hva nå?

Autoritære regimer er på fremmarsj verden over. Ikke siden 90-tallet har så mange levd i ikke-demokratisk land.

De fleste autoritærelederne har ikke kommet til makten gjennom militærkupp eller krig. Det er demokratisk valgte ledere som steg for steg har gitt mer makt og rettigheter til seg selv, og mindre til folket.

Å slå ned på akademia og studenter er et viktigmiddel for ledere som ønsker seg mer makt. Fordi kunnskapen, den kritiske tekningen og forskningen som utvikles ved universiteter og høyskoler, er sentrale i demokratisk samfunnsutvikling.

Høyere utdanning og forskning utgjør en motgift mot antidemokratiske tendenser.

Å finansiere høyere utdanning, og bidra til gode globale samtaler om skattesystemer som nøkkelen til utdanning, er viktig både for demokratisk samfunnsdebatt og for bærekraftig samfunnsutvikling.

Her kan Norge virkelig gjøre en forskjell – blant annet med å videreutvikle Skatt for utvikling-prosjektet.

Så er det også slik at studentaktivister ofte spiller sentrale roller i opposisjonen til autoritære ledere. Slik vi ser i Iran.

Å beskytte studentaktivister og andre menneskerettighetsforsvarere, er viktig for å beskytte demokratiet.

Men det er ikke gratis å kjempe mot autoritære ledere.

Menneskerettighetsaktivister fengsles. Utvises fra universitetet. Mister jobben. De trenger beskyttelse, og støtte til å organisere seg.

Vi må finansiere menneskerettighetsforsvarere som om vi vil at de skal vinne.

Norge håver inn penger på økte energipriser, som konsekvens av Putins krig mot Ukraina. Det eneste riktige, er å ha blikket vendt utover og bruke de økte inntektene til å virkelig gjøre en forskjell for bærekraftig samfunnsutvikling og beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere globalt.

Det handler om hvem Norge skal være i verden. Men det handler også om hvilken verden vi ønsker oss.


Arrangementet var i samarbeid med Kirkens Nødhjelp, Changemaker, Spire, Redd Barna, Caritas, Flyktninghjelpen, Norsk folkehjelp og Verdensseminaret.