1999-2000: VÅRT BILDE AV SØR
"When I watch TV and see those poor, starving kids all over the world, I can´t help but cry. I mean, I´d love to be skinny like that, but not with all those flies and death and stuff." Sangeren Mariah Carey, sitert i Dagens Næringsliv. SAIHs politiske tema i 1999/2000 var hvordan informasjon om Sør formidles i Nord.
Er "sultkatastrofe" den første assosiasjonen vi får når noen nevner Afrika? Eller er løver, giraffer og "alle dyrene i Afrika" de bildene som først dannes for vårt indre øye? Og hva med Midtøsten; er det første vi tenker på fundamentalisme, kvinneundertrykking, Saddam Hussein og kamel i solnedgang?
Svarteste Afrika
Før var Afrika "svarteste Afrika", et farlig og primitivt sted der den brave oppdager fra Europa kunne teste utholdenhet og mot. Nå har Afrika blitt til "bistands-Afrika". Bortsett fra når det oppstår store katastrofer er land i Sør den del av verden som norske media skriver minst om. Det er ikke galt at media skriver om kriger og sultkatastrofer når dette skjer, men den daglige dekningen av politikk og samfunnsliv mangler. Dermed får vi ingen forståelse for bakgrunnen til katastrofene. Om dette sier Thomas Hylland Eriksen: "Fakta uten bakgrunnskunnskaper er meningsløse...Uten å vite litt om bakgrunnen for de dårlige tidene, forstår man ingen ting av selv den enkleste nyhetsmelding. Da blir man et lett offer for verdens dummeste fordommer".
Mye av informasjonen som når oss om land i Sør er det bistandsorganisasjonene som står for. Denne informasjonen har ofte som sitt viktigste mål å få folk til å gi mest mulig penger til formål som organisasjonene mener er viktige. Da må gjerne nyansene vike. Sultne og skitne barn skaffer som kjent flere faddere enn selvstendige og oppegående prosjektpartnere.
Offer eller overgriper
Mennesker i Sør blir gjerne portrettert i to roller; overgriper eller offer. Vi hører sjelden om noen som ikke faller inn i en av disse to rollene; det er enten korrupte statsledere eller undertrykte urbefolkninger, voldelige kriminelle eller mishandlede kvinner, fete landeiere eller sultne barn. Vi får ikke innblikk i andre aspekter ved mennesker i Sør enn de rollene de har i kriger og katastrofer.
De holdningene vi har til mennesker som lever i Sør overfører vi automatisk til personer som bosetter seg i Norge. Hvilke fordommer vi måtte ha om for eksempel nordafrikanere bekymrer ikke Khalid særlig mye dersom han bor i Marokko. Dersom han bor i Norge derimot, kan dette fort bli litt mer plagsomt. Dette gjelder ikke bare når han blir mistenkt for å være voldsmann og overgriper utelukkende på grunn av mengden pigmenter i huden. Også medlidende blikk og kommentarer av typen: "Det er vel mye vondt der du kommer fra, stakkars," kan bli plagsomme for Khalid i lengden, og sier mye om vårt bilde av Sør.