Colombia har vært preget av borgerkrig de siste 60 årene, og sivilbefolkningen har stått midt i skuddlinja mellom ulike geriljabevegelser, etterkommere av paramilitære grupper, narkosmuglere og militæret. Konflikten eskalerte utover 1990-tallet, og flere forsøk på fredsforhandlinger har feilet. Fredsforhandlingene mellom FARC (landets største geriljabevegelse) og colombianske myndigheter startet offisielt i Oslo i oktober 2012, med Norge og Cuba som garantistland. I 2016 ble en historisk fredsavtale signert med løfter om blant annet demobilisering av FARC, politiske garantier for opposisjonen, overgangsjustissystem, sannhetskommisjon og jordreform. 12.925 tidligere geriljasoldater har lagt fra seg våpnene etter signeringen av avtalen.

Colombia er det landet i verden med flest internt fordrevne, etter Syria. Opp mot 5 millioner mennesker (10 % av befolkningen) er flyktninger i eget land på grunn av vold. Mangel på fast bopel gjør det vanskelig for barn og unge å følge utdanningen i grunnskolen. Både geriljaen og etterkommere av paramilitære gruppene er knyttet til narkotrafikken. Særlig utsatt er urfolk, afroetterkommere og småbønder i distriktene som ofte blir tvunget til å bruke jorda si til å dyrke koka for ulike væpnede grupper. Rekruttering til væpnede grupper er økende, og de som blir rekruttert kan være så unge som 10 år.

Selv om de første fem årene av fredsavtalen har ført til viktige endringer i Colombia, er dessverre implementeringen manglende på flere områder som er grunnleggende for sivilsamfunnets rettigheter og sikkerheter. Colombia er verdens farligste land for sosiale ledere og menneskerettighetsforkjempere, og siden 2016 er 1270 av disse drept. Over 4000 menneskerettighetsforkjempere har mottatt ulike typer trusler og det var 179 massakrer bare i 2020-2021. 299 demobiliserte FARC-geriljasoldater er i tillegg drept mens de har forsøkt å reintegrere seg i det sivile liv. Landet er i en dyp menneskerettighetskrise og en fullverdig implementering av fredsavtalen haster.

Utdanningspolitikken i Colombia har de siste ti årene vært preget av økt privatisering. Over 70 prosent av universitetene privatisert, og høye skolepenger ekskluderer mange unge fra høyere utdanning. I dag har 90 prosent av de rikeste tilgang til høyere utdanning, men kun 10 prosent av de fattige.

Siden 2011 har studentbevegelsen ledet flere store, nasjonale protester mot blant annet økende privatisering og kommersialisering av høyere utdanning, minskende finansiering av offentlige universiteter, og dårlige låneordninger for studenter. Demonstrasjonene har blitt hardt slått ned på av myndighetene, og det har vært en alvorlig økning i tilfeller av grov politivold.

COVID-19 pandemien har i Colombia, som mange andre land, ført til et større gap mellom grupper av studenter. 50% av studentene har ikke tilgang til internett utenfor campus, og blir derfor ekskludert fra undervisningen. Rundt 25 % av universitetsstudentene sluttet på studiene som følge av pandemien.

Siden midten av 2000-tallet har SAIH støttet studentorganisasjonen ACEU i kampen for gratis offentlig utdanning som legger til rette for akademisk frihet og kritisk tenkning. SAIH samarbeider også med organisasjoner for urfolk og afroetterkommere, for å sikre deres rett til relevant og god utdanning, bl.a. gjennom etableringen av egne utdanningsinstitusjoner.

Våre partnere i Colombia:

Kontakt oss: