Studentene i El Alto kjemper mot undertrykkelse

Bolivia er Sør- Amerikas fattigste land. Folk flytter fra landsbygdene og de store byene vokser. I dag bor over 60 % av befolkningen i byene. Noen byer vokser enormt fort, blant annet El Alto. El Alto ligger utenfor La Paz, 400 meter høyere på kanten av det store flate høylandet som kalles altoplanet. Byen ligger som et springbrett over La Paz som ligger i dalbunnen og dalsidene ned fra El Alto. Et fantastisk område omkranset av de mektige Andesfjellene. De fleste som flytter inn til El Alto er opprinnelige indianerfolk fra høylandene i området. De to største indianerkulturene i Bolivia er Aymara og Quechua. Disse dominerer høylandsområdene og det er særlig blant Aymara indianerne SAIH har sine samarbeidspartnere. Det er fortsatt mye konflikter mellom opprinnelig befolkning og myndigheter. Myndighetene utfører en politikk som ikke tar hensyn til den tradisjon og kultur som er så viktig for høylandsbefolkningen. Ofte blir befolkningen motarbeidet og et eksempel på dette er den situasjonen studentene på universitetet i El Alto opplever.

I februar 2002 var vi på tur til Bolivia med SAIH. Gjennom våre partnere fikk vi kontakt med studentene i El Alto. Siden høsten 2000 har studentene kjempet mot sterke krefter om retten til en fullverdig utdannelse. Vi møtte FARK, studentbevegelsen i El Alto, en ettermiddag. Vi satti en ring, alle vendt mot hverandre. Det var en spesiell stemning, jeg hadde en følelse av at det de ville fortelle oss var viktig. Mange konflikter i Bolivia oppstår på grunn av den manglende interessen myndighetene har for den dominerende indianske kulturen. Universitetet i El Alto ble dannet etter kamp fra befolkningen som ønsket et universitet som kunne svare til befolkningen. Mye av den høyere utdanningen privatiseres. Den avgiften som må betales på disse universitetene står langt utenfor den rekkevidden studentene i El Alto har økonomisk. Fedre, mødre, unge og gamle kjempet for et offentlig universitet. Et universitet de unge i El Alto kunne ha råd til. De fikk sitt universitet, men hva fikk de egentlig? Dette spør studentene seg om i dag. For de må fortsatt kjempe. Det eneste de ønsker er at deres universitet skal sidestilles med de andre universitetene i landet. Jusstudentene har sammen med FARK to krav. 1) Rektor bør gå av og 2)Universitetet i El Alto må sidestilles med andre universiteter i landet. Bakgrunnen for disse kravene er som følger: Universitetet i El Alto er ikke sidestilt med andre universiteter. Private universiteter får mer støtte enn deres universitet, som tross alt skal være under offentlig støtte. De er bare en del av et politisk spill, et spill som handler om indianernes rett til høyere utdannelse, myndigheter som later som de gir dem et universitet, et universitet uten noen egentlig verdi. FARK forteller om uverdige studieforhold. Lærere som ansettes har ingen faglig bakgrunn og ingen praksis. Sjefene for fakultetene har ikke selv fullført studiet, dermed har studiet ingen troverdighet. Utdanningen er ikke god nok for de akademiske kravene som legges opp til de ulike studiene. Derfor står studentene til syvende og sist med en utdannelse uten kvalitet. Universitetet har til tider vært helt uten lærekrefter, bare en ledelse som består av rektor og hans administrasjon. Eksistensen ble opprettholdt kun av en interesse blant frivillige, uavhengige lærere. Som idealister jobbet de frivillig uten lønn for studentene. Dette satte et press på ledelsen og rektor. Igjen viste ledelsen sin egentlige rolle i spillet. Alle frivillige lærere måtte gjennom eksamener for å kunne arbeide videre. Vi møtte en av disse, som på tross av at han bestod alle disse eksamene, ikke ble ansatt. Dette var et klart bevis på at det lå politiske grunner bak ansettelser. Man ønsker ikke at Universitetet i El Alto, som er dominert av urbefolkningen, skal bli et likeverdig universitet. Fortsatt vil man kue den delen av befolkningen i landet. Rektor er ansatt av myndighetene. Han har ingen høyere universitetsutdannelse, ingen tittel. Han er ifølge studentene bare en del av den politiske ledelsen. Rektor gjør ingenting med studentenes krav. I stedet støtter han alle andre som motarbeider dem.

Studentene har gjort flere framstøt for å oppnå sine krav. De har blant annet fremmet saken for høyesterett i Sucre. Det var også her et stort fremmøte av studenter som demonstrerte. Politiet møtte dem med vold. Selv har studentene videofilmet dette. Rektor var en av de som støttet politiets brutale framferd. De har sent brev til myndighetene om sine krav. De eneste svarene de har blitt møtt med er trusler. Dette har ført til at de har tatt kontakt med både menneskerettighetsorganisasjoner og ombudsmann i landet. På bakgrunn av all den motstand de fikk for sine krav, de trusler de er møtt med og den lille viljen til forandring, valgte studentene å okkupere universitetet. Det var en passiv okkupasjon med fredelige midler. Rektor og politiet svarte med vold. Universitetet ble gasset, flere studenter ble slått og noen ble skadeskutt. Resultatet etter denne konfrontasjonen var at utdanningsministeren underkjente universitetets rektor. Men den dag i dag sitter rektor enda og styrer. Så hva har egentlig skjedd? At den samme rektoren fortsatt sitter ved roret er nok et bevis på at universitetet i El Alto bare er et politisk spill, hvor korrupte krefter lurer i skyggene.Studentene i FARK presiserte for oss at de ikke gir opp sine krav. De akter å kjempe videre mot undertrykkelsen. Derfor ville de ha kontakt med studentene i Norge gjennom SAIH. De håpet på et mulig samarbeid. Et samarbeid med organisasjoner om felles mål.