Varslingsrutiner

Et varsel er å melde ifra om bekymringsverdige forhold. Et varsel bidrar til at mistanke om alvorlige forhold kan avdekkes og atferd endres. Ved mistanke eller tvil om straffbare forhold skal politiet kontaktes.

Forhold som utilfredshet med lønnsforhold, samarbeidsproblem eller faglig uenighet skal ikke gå igjennom denne varslingskanalen, men varsles gjennom nærmeste leder eller Klubben (de ansattes fagforening i SAIH). Dersom ansatte bryter SAIHs etiske retningslinjer, følges dette opp av daglig leder i tråd med SAIHs personalpolitikk og arbeidsmiljøloven.

Alle har rett til å varsle, både aktivister, tillitsvalgte og ansatte, samt medlemmer og besøkende. Tillitsvalgte og ansatte har plikt til å melde ifra dersom de ser eller opplever bekymringsverdige forhold i organisasjonen. Aktivister i lokallag er pliktet til å melde ifra til SAIH sentralt dersom de mottar et varsel om brudd på de etiske retningslinjene.

Du har alltid mulighet til å varsle. Hører du rykter, er bekymret eller i tvil, bør du si ifra slik at situasjonen kan oppklares. Det er lav terskel for å varsle og alle henvendelser blir tatt på alvor.

Eksempler på kritikkverdige forhold:

• Brudd på retningslinjene.
• Lovbrudd.
• Mobbing, seksuell trakassering og overgrep.
• Diskriminering og rasisme.
• Økonomisk mislighold og korrupsjon.

Du kan alltid varsle din nærmeste leder eller tillitsvalgte, eller andre i organisasjonen du er trygg på. Du kan også varsle daglig leder, styreleder, verneombud og medlemmer av varslingsutvalget. Du kan varsle skriftlig eller muntlig. Muntlig varsling kan skje i møte eller på telefon. Skriftlig varsling kan skje gjennom epost eller brev.

Den som varsler får første tilbakemelding senest innen syv dager etter at varsel er mottatt. Når saken avsluttes gis skriftlig tilbakemelding til varsleren.

Varsling kan gjøres anonymt, men det er ønskelig at du oppgir identitet slik at saken kan undersøkes så grundig som mulig. Åpenhet sikrer bedre saksgang og gir bedre resultat for alle involverte parter. Anonym varsling gjøres gjennom å sende brev, og ikke benytte elektroniske varslingskanaler.

Den som varsler oppfordres til å informere om:

• Hva det varsles om, hvor og når det skjedde og hvem som er involvert.
• Kontaktinformasjon.
• Om andre er informert i saken, i så fall hvem.
• Gjerne forslag til tiltak og hensyn som bør ivaretas.

Styret nedsetter årlig et varslingsutvalg, daglig leder sitter i utvalget og har overordnet ansvar for saksgang. I tillegg til daglig leder skal varslingsutvalget bestå av en nestleder i SAIH, en utvalgt representant fra ansatte og en representant fra kontrollkomiteen. Varslet mottas og håndteres av varslingsutvalget, som tar stilling til hvordan saken skal følges opp, hvilken informasjon som skal hentes inn, om det har skjedd noe kritikkverdig og eventuelt hvilken reaksjon dette skal få.

Alle varsler blir behandlet strengt fortrolig og av så få som mulig. Om varselet involverer daglig leder eller andre medlemmer i varslingsutvalget vil den involverte bli tatt ut av saksbehandlingen.

SAIHs håndtering av varsler handler om tillitsspørsmål og ikke skyld. Politi og domstoler tar stilling til skyldspørsmål. Det vises ellers til SAIHs vedtekter og etiske retningslinjer.