Gjeldsslette til Nicaragua

Av Ragnhild Nordvik, prosjektansvarlig for Nicaragua

Gjeldssletten er en del av en større pakke, som omfatter en sletting av totalt 37 milliarder dollar av gjelden som 17 av de fattigste landene i verden har til Verdensbanken. Vedtaket er en videreføring av initiativet fra de såkalte G8-landene i 2005, om å slette den multilaterale gjelden til et titalls av de fattigste landene.

I Latin-Amerika har også Bolivia fått slettet 1,5 milliarder dollar, og Honduras nærmere 1,2 milliarder dollar. For Nicaraguas del kommer denne siste gjeldssletten i tillegg til den gjelden som allerede er slettet som en del av HIPC-initiativet fra 2004.

Fattigdomsbekjempelse

Gjelden som nå blir slettet, skulle i utgangspunktet bli tilbakebetalt i form av renter og avdrag i løpet av de neste 40 årene. De landene som nå slipper denne gjeldsbyrden, er ment å skulle bruke de ekstra pengene på å redusere fattigdommen, styrke den økonomiske veksten og sikre stabilitet i landet.

- Dette er en historisk avtale som kombinerer økt finansiering med sletting av gjeld, som vil hjelpe fattige land med å oppfylle FNs tusenårsmål, sier Verdensbankens direktør Paul Wolfowitz i en pressemelding.

Nicaraguas finansminister, Mario Arana Sevilla, uttaler til avisen La Prensa at denne siste gjeldssletten vil bidra til å bekjempe fattigdommen i Nicaragua, fordi den vil bidra til jobbskaping i landet som følge av nye investeringer. I følge ministeren har de siste års gjeldsslette ført til at det i fjor ble skapt 100 000 nye jobber i landet, mot et snitt på 50 000 tidligere. I tillegg har landets statsbudsjett økt fra 15 millioner córdobas til 25 millioner i året.

- Myndighetenes mål er å få gjelden ned på et bærekraftig nivå, i tråd med landets betalingsevne, og dette måler er vi i ferd med å nå, sier ministeren. – Før HIPC-initiativet brukte regjeringen 25 prosent av eksportinntektene på nedbetaling av gjeld, mens det i fjor bare var 7 prosent.

(image) Atlanterhavsregionene RAAN og RAAS er de minst utviklede i Nicaragua. Her fra Bluefields.

Kritiske røster

De uavhengige økonomene Néstor Avendaño og Sergio Santamaría, er imidlertid kritiske til myndighetenes beskrivelse av situasjonen. De hevder at man i Nicaragua ikke har sett noen reell fattigdomsreduksjon som følge av gjeldssletten.

- Hvilke resultater har vi sett når det gjelder fattigdomsreduksjon etter at Paris-klubben etterga gjelden vår, og vi sluttet å betale 900 millioner dollar til dem? Absolutt ingen! sier Nestor Avendaño.

Avendaño påpeker noe mange nicaraguanere har rettet søkelyset mot det siste halvåret, nemlig at myndighetene har brukt over halvparten av pengene fra slettingen av utenlandsgjelden til å øke nedbetalingene av den interne gjelden. – Dette har vært godkjent av de internasjonale organisasjonene, hevder økonomen.

- Gjeldssletten har blitt brukt til å oppfylle statsbudsjettets mål nummer én, nemlig å betale den offentlige innenriksgjelden, sier Avendaño. – Dermed har man brutt med det politiske mandatet fra G7 og G8, som var å bruke ressursene som ble frigjort til å redusere menneskers fattigdom i landet, påpeker han.

Sergio Santamaría er enig i at pengene ikke har blitt brukt på å redusere fattigdommen. – Problemet er at myndighetene har brukt disse pengene på å betale intern gjeld, bekrefter han.

Nicaraguas innenriksgjeld er et politisk betent tema. Gjelden er i stor grad lån som myndighetene tok opp i private banker på 1990-tallet, for å betale kompensasjon til de som fikk ekspropriert eiendommene sine under sandinistenes revolusjon på 1980-tallet. Mange oppfatter derfor den interne gjelden som illegitim, da de mener de rike jordeierne ikke fortjente å få kompensasjon for områdene de ble fratatt. Samtidig har det vist seg at mange av eiendommene ble gitt ut til toppfolkene i sandinistpartiet, og ikke til ”folket”, slik revolusjonens mål var.

Nicaraguas finansminister er imidlertid ikke enig i kritikken. Han forsikrer om at landet nå opplever en økonomisk bærekraftig vekst, ”som vi ikke har sett de siste tretti årene”.

Kilder: La Prensa og Ley nacional de presupuesto 2006