Ungdomsloven i Bolivia – lovord eller realitet?

Ungdomsloven i Bolivia – lovord eller realitet?

I 2013 kom det en ny lov om ungdom i Bolivia. Loven har som mål å sikre ungdoms rettigheter og plikter, opprettelsen av demokratiske og representative organer for ungdom og utforming av offentlig politikk som angår ungdom. Men hvordan har det egentlig gått så langt?

Den nye loven om ungdom i Bolivia, «Ley de la Juventud», definerer ungdom fra alderen 16 til 28 år. Videre anerkjenner loven at en rekke sivile og sivile, samt sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter for ungdom skal opprettholdes. Blant annet inkluderes retten til gratis og god utdanning, tilgang på arbeid, informasjon om seksuelle og reproduktive rettigheter og plikten til en god samfunnsborger.

SAIH har samarbeidet med Senter for studier og støtte til lokalutvikling (CEADL) siden 2000 med prosjekter som fokuserer på kapasitetsbygging av unge ledere og politisk påvirkningsarbeid. CEADL har et rettighetsfokus i sitt arbeid og ønsker å styrke ungdomsdeltagelsen i Bolivia. I forarbeidet til ungdomsloven bidro ungdommer i CEADL til å utforme forslag til den nasjonale loven. Etter at loven ble vedtatt, har de arbeidet med lokal lovgivning og implementering av loven i El Alto, Sucre, Chuquisaca fylke og Tarija by og fylke.

Under SAIHs besøk i Bolivia i begynnelsen av november, fikk vi være med på en workshop med ungdom fra ulike deler av landet som delte erfaringer om hvordan de har arbeidet med ungdomsloven i sin kommune.

Ceadl Ernesto Luna Ullcu El Alto

Ernesto Luna Ullcu (26), fra El Alto

​ El Alto: Lite vilje til å følge opp loven

Selv om det allerede har gått tre år siden ungdomsloven ble vedtatt på nasjonalt plan, har lite skjedd på lokalt nivå i El Alto, mener Ernesto Luna Ullcu (26). Han påpeker at det har vært lite vilje fra kommunestyret og at rådgiveren som skulle følge opp for at loven ble kjent blant ungdom har gjort en dårlig jobb. Loven skulle vedtas i kommunestyret uten at det hadde blitt gjort endringer for å tilpasse den til konteksten ungdom fra El Alto lever i. De hadde ikke engang tatt seg bryet med å endre navn på loven, den var en direkte kopi fra loven som tidligere ble vedtatt for La Paz kommune.

Sammen med en rekke ungdommer, reagerte Ernesto på den ekskluderende prosessen som var blitt igangsatt, og de samlet seg for å utarbeide et nytt forslag.

 «I Bolivia er det vanskelig for ungdom å bli hørt. Den nye loven skal gjelde for all ungdom i kommunen. Det er ikke mulig om ikke våre synspunkt som ungdom i El Alto blir inkludert og respektert», sier Ernesto.

Ernesto forklarer at det har vært krevende å forene de ulike ungdomsorganisasjonene i El Alto. Det er vanskelig å vite hvem som genuint representerer ungdom. Den politiske situasjonen i Bolivia er polarisert, det blir tegnet et svart hvitt bilde, enten er man tilhenger av Morales parti «Movimiento al Socialismo» (MAS) ellers er man med i opposisjonen.

I tillegg har det den siste tiden vokst frem flere elitegrupper som ønsker seg politisk makt og de vinner ved at det politiske bildet fortsetter å være polarisert mellom to ytterkanter. Med dette som bakteppe har det vært tidkrevende å samle de ulike ungdomsorganisasjonene til en allianse som stiller seg bak et felles lovforslag som kan fremmes til kommunestyret, forteller Ernesto:

«Før vi rakk å overlevere vårt forslag, bestemte kommunestyret seg for å diskutere loven på egenhånd. Da arrangerte vi en demonstrasjon utenfor kommunehuset med plakater for å gi beskjed om at de ikke kunne vedta en lov om ungdom uten at vi ble inkludert og de tok hensyn til våre synspunkt. Til slutt bestemte kommunestyret for å utsette vedtaket til vi hadde fått levert vårt forslag.»

Nå har ungdommene gjort en omfattende revisjon av lovforslaget, og overleverte for kort tid siden levert forslaget sitt til ungdomsenheten i kommunen.

Ceadl Mariela Ortiz Vaca Fra Tarija

Mariela Ortiz Vaca (23), fra Tarija

Tarija: Vedtatt uten ungdomsdeltakelse

Ifølge Mariela Ortiz Vaca (23) startet prosessen med å implementere ungdomsloven i Tarija i 2014. Det var samtidig med et guvernørvalg som førte til at en helt ny administrasjon kom på plass i kommunen. Som følge av dette ble forslaget om ungdomsloven vedtatt uten noen form for ungdomsdeltagelse. 

I etterkant har ungdommer i Tarija gått sammen og etablert en komite for å sikre implementering av ungdomsloven på fylkesnivå og etablering av ungdomsråd i de ulike kommunene med støtte fra den folkevalgte forsamlingen.   

«Det er svært ulike virkeligheter i de forskjellige delene av regionen. Vårt arbeid er å gjøre loven mer kjent blant ungdom. Hovedutfordringen for ungdom i Tarija er at det er mangel på muligheter og mange er redde for å engasjere seg politisk i frykt for å bli straffet», forklarer Mariela.

Ceadl Ana Maria Salas Caceres Sucre 2

Ana Maria Salas Caceres (24), fra Sucre

Sucre: Jobber for regionalt vedtak

Allerede i 2012 arbeidet Ana Maria Salas Caceres (24) med ungdomsloven i Sucre. Det samme året ble det gjennomført et toppmøte for ungdom i Sucre med hovedfokus på implementering av ungdomsloven på nasjonalt og regionalt plan.

«I 2013 ble jeg tilbudt posisjonen som leder av ungdomsrådet i Sucre kommune. Det nye lovforslaget fremmet av ungdom ble vedtatt av kommunen i 2014, de viktigste delene av loven spesifiserer ungdoms rettigheter og plikter, ungdomsrådet som et autonomt og politisk organ i kommunen og politikk for ungdom», forklarer Ana Maria.

Siden loven ble implementert i Sucre har Ana Maria og ungdomsgruppen arbeidet for at loven skal bli vedtatt på regionalt plan. De fortsetter å kjempe for sine rettigheter som ungdom og for at loven skal implementeres. Ana Maria påpeker at det er problematisk at mange ungdommer ute i distriktene ikke har nok kunnskap om politiske prosesser og sine egne rettigheter. Hun understreker at nettopp derfor er kapasitetsbyggingen og rettighetsopplæringen til CEADL svært viktig.

«Ungdom kan ikke påvirke politikk uten å ha kjennskap til de politiske prosessene», sier Ana Maria. Hun forteller videre: «Den politiske polariseringen i Bolivia påvirker også ungdom, mange beslutningstagere vil ikke anerkjenne oss som en viktig gruppe i samfunnet selv om vi er aktive og kommer med forslag og viser at vi er svært politisk motiverte. De vil bare ha oss på sin side.» 

«Det å være ungdom er ikke bare bestemt av en spesifikk alder. Men vi har en rolle for å ivareta fremtiden til de neste generasjonene som skal vokse opp i vårt land», avslutter Ana Maria.

Flere saker:

​Vuajnah! Se!

​Vuajnah! Se!

I anledning samefolkets dag - lanserer SAIH nettsider på sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk.