​Afrobevegelsen demonstrerer i Colombia

25. april demonstrerte aktivister fra PCN (Proceso de Comunidades Negras) og ACONC (Asociación de Consejos Comunitarios del Norte de Cauca) for retten til territoriet og deltagelse i den pågående fredsforhandlingen. Demonstrantene ble først møtt med tåregass og aggresjon fra opprørspolitiet ESMAD.

Demonstrantene blokkerte veien mellom byene Cali og Popayán nord i delstaten Cauca. De ønsket å vekke oppmerksomhet rundt en rekke krav og lovnader som de mener colombianske myndigheter har neglisjert. Det gjelder særlig tilbakeføring av kollektive landområder og afrobevegelsens innflytelse på fredsprosessen i Havanna.

Les også: Fire studentledere arrestert i Colombia

Illegal gruvedrift øker

Ved å ha ratifisert ILO-konvensjonen 169 anerkjenner Colombia urfolks rett til deltagelse i politiske prosesser og til å bli konsultert i saker som angår deres liv og utvikling. Colombiansk lovverk stadfester også denne retten for den afrocolombianske befolkningen, blant annet gjennom lov nr. 70.

Afrobevegelsen har ved flere anledninger krevd å bli hørt i saker som angår dem. De er bekymret for den økende graden av illegal og grunnlovsstridig gruvedrift som foregår på deres tradisjonelle landområder. De ønsker selv å kunne forvalte mineralressursene gjennom småskala-gruvedrift som har vært en tradisjonell og historisk viktig næring blant afrocolombianere.

Sammen med urfolksbevegelsen har de også forsøkt å få sine synspunkter og innspill hørt av de forhandlende partene i Havanna, noe de så langt ikke har fått gehør for.

​Brutalt opprørspoliti og trusler mot demonstranter

I stedet for å imøtekomme kravene til demonstrantene som hadde samlet seg den 25. april, sendte myndighetene umiddelbart det omdiskuterte opprørspolitiet ESMAD for å bryte opp folkemengden. PCN melder om flere sårede etter bruk av vold, tåregass og gummikuler. Et spedbarn og flere barn ble sendt til sykehuset da en tåregassbombe eksploderte i et privat hus.

I etterkant av demonstrasjonen melder PCN, ACONC og CONPA (Consejo Nacional de Paz Afrocolombiano) om truende hendelser mot sentrale ledere i bevegelsen. 28. april skal Francia Elena Márquez Mina, leder for en rekke kvinner som har demonstrert mot ulovlig gruvedrift, ha mottatt følgende tekstmelding med avsender «Bacrim»:

«Tiden er inne for å ta et oppgjør med de som kaller seg forsvarere av territoriet. Vi vet hvordan dere oppholder dere og vi har fått ordre om å sørge for at dere ikke hindrer utvikling (i Colombia)».

«Bacrim» er navnet på de væpnede kriminelle gruppene som knyttes til tidligere paramilitær aktivitet. De har ved flere anledninger truet ulike menneskerettighetsforkjempere og sosiale ledere for sin aktivisme.

​Krever handling fra myndighetene

27. april trakk demonstrantene seg tilbake og opphørte blokkaden. Partene ble enige om å sette ned et forhandlingsbord som består av 20 representanter fra lokalsamfunnene og myndighetspersoner. Møtet skal finne sted denne uken, og målet er å ta tak i avtalene som demonstrantene hevder myndighetene har neglisjert. De krever at politikerne handler i tråd med sine lovnader.

SAIH har støttet politisk skolering av afrocolombianskungdom i PCN siden 2013. I juni skal en delegasjon reise til Europa, og vil også besøke Norge for å synliggjøre afrobevegelsens situasjon og rettighetskrav.