Undertrykkelse, trusler og drap på menneskerettighetsaktivister skjer fortsatt daglig i Colombia. «Vi lever ikke i en post-konflikt. Vi lever fortsatt i krig», sier Berenice Celeita, leder for menneskerettighetsorganisasjonen NOMADESC. Gjennom utdanning og forskning jobber de for å bidra til et mer fredelig samfunn.
SAIH samarbeider med NOMADESC om et interkulturelt folkeuniversitet som bringer sammen studenter med urfolksbakgrunn, afrocolombianere, småbønder og ungdom fra byen for å skape en felles arena for dialog og å bidra til å bygge et fredelig, flerkulturelt og rettferdig samfunn.
“Gjennom utdanning og forskning transformerer vi samfunnet”, sier Berenice Celeita.
NOMADESC, Asociación para la Investigación y la Acción Social, ble opprettet i 1999. Organisasjonen bruker utdanning og aksjonsforskning som metode i sitt arbeid for menneskerettighetene. NOMADESC arbeider med folk som på en eller annen måte er ofre for den politiske konflikten, og støtter dem i deres prosesser for at deres rettigheter oppfylles. De påpeker årsakene til konflikten er strukturelle; der det er ressurser som olje, vannkraft, mineraler, er det også konflikt.
NOMADESC har gjennom 15 år uteksaminert 750 «diplomado»-studenter; lokalsamfunnsledere og menneskerettighetsforkjempere. I 2010 startet prosessen med å utrede og planlegge et eget, interkulturelt folkeuniversitet, for å heve kvaliteten på studietilbudet. 24 organisasjoner står bak, disse er alle lokalsamfunnsbaserte organisasjoner og sosiale bevegelser.
NOMADESC konsulterte lokalsamfunnene om hva de trenger for stå imot krigen, og for å bygge opp igjen de sosiale nettverkene krigen har ødelagt. Første kull studenter startet i 2015, og uteksamineres i år. Studentene som fikk plass måtte være anbefalt fra sine lokalsamfunn. Studentene er unge, og de vil generere lederskap.
«Framtiden er i de unges hender», sier Berenice.
Det interkulturelle folkeuniversitetet er inspirert av Paolo Freire. Det søker å transformere samfunnet gjennom utdanning, og gjennom en dialog mellom ulike kunnskapssystemer. Det anerkjenner at man må arbeide med alle i samfunnet; småbønder, afro-etterkommere, urfolk. I utredningsfasen reiste initiativtakerne rundt og gjorde studier, og diskuterte ideen om et universitet uten fysiske strukturer rundt. De etablerte også et akademisk råd, med representanter fra organisasjonene, valgt for å støtte driften av universitetet og for å støtte studentene gjennom studiet.
Freire sier i den kjente boken sin «De undertryktes pedagogikk» at individer skal lære og forstå, og på denne måten endre og transformere virkeligheten de lever i. Slik læring kan bare oppnås gjennom dialog mellom lærere og studenter, sivilsamfunnet og de som kontrollerer samfunnet. Mennesker skapes ikke i stillhet og passivitet, men gjennom ord, refleksjon og handling. Dialog er derfor det viktigste elementet i læring.
Forskning med folk, ikke på folk Forskning er en del av studiet. Alle studentene gjennomfører forskningsprosjekter i egne lokalsamfunn. Studentene deltar først på akademiske forelesninger i Cali, for så å reise ut og oppleve virkeligheten, det de har studert. De ser blant annet på hvordan de ulike lokalsamfunnene styres, etter ulike prinsipper for urfolk, afrocolombianere og småbønder.
Det interkulturelle folkeuniversitetets syn på forskning er at studentene skal forske med, og ikke på folk. Hva som er viktige forskningsspørsmål identifiseres i samarbeid med de man forsker på. Studentene har ansvar for å dele forskningsresultatene sine med lokalsamfunnene.
Studenter ved det Interkulturelle Folkeuniversitetet, blant andre Cristian Alexis Minas (nr. 2 fra venstre) og Yurani Canacuan (nr. 3 fra venstre) som var på besøk i Norge i forbindelse med Operasjon Dagsverk 2016.
Første kull studenter vil uteksamineres i desember 2017. «Målet vårt er å utvikle en regional plan for utviklingen i vår region, sør-vest Colombia. Og at myndighetene inviterer disse lokalsamfunnene til dialog om hvordan samfunnet skal utvikles» sier Berenice.
For ungdommene som nå fullfører studiet, er målet at mange skal bli valgt til ledere i sine lokalsamfunn, noe som alt har skjedd noen steder. Berenice håper dessuten at ungdommene vil delta på vegne av sine lokalsamfunn i den store dialogen om fred på nasjonalt nivå. Hun håper også at ungdommene fortsetter å dele det de har lært gjennom studiet med andre ungdommer. På denne måten kan enda flere del i fredsprosessen gjennom å bygge gode lokalsamfunn.
Gjennom historien har modige mennesker tatt kampen for å redusere ulikheter i samfunnet, demokratisere land, forsvare miljøet og bekjempe undertrykkelse. Studenter har alltid gått i front, til tross for at de ofte blir utsatt for angrep av myndighetene.
Søndag ble flere personer knyttet til urfolksorganisasjonen CRIC, som SAIH samarbeider med, skutt. 8 er skadd og på sykehus.
SAIH og andre norske organisasjoner i Colombiaforum, er dypt bekymret for utviklingen i Colombia. Det internasjonale samfunnet kan og bør gjøre mer for å stoppe det som nå foregår. Her er våre felles krav til den norske regjeringen.
