Fengslet og anklaget for terrorisme i Nicaragua

Amaya Coppens er 23 år og studerer medisin ved UNAN León. Hun er en samfunnsengasjert student som også jobber hardt med studiene. Hvis du spør de som kjenner henne vil de beskrive henne som en blid, varm og omsorgsfull jente, som brenner for de sakene hun synes er viktige. Hun er aktiv som kunstner, og har som medisinstudent jobbet frivillig med seksualundervisning og med et vaksinasjonsprogram for lokalbefolkning i Nicaraguas grisgrendte strøk. De siste månedene har hun også engasjert seg i protestene mot regjeringen, og ledet en gruppe studenter ved universitetet sitt.

Mandag den 10. september, litt etter klokken sju på kvelden, blir Amaya bortført av en paramilitær gruppe. I flere uker hadde hun allerede blitt utsatt for trakassering og trusler, og hun kunne ikke føle seg trygg i sin egen leilighet. Hun er på vei til huset der hun for tiden bor og skjuler seg da hun blir funnet av gruppen, et tjuetalls maskerte personer som kommer i en lastebil. Oppdraget deres er å finne henne og de hun samarbeider med. Amaya og en venn som hun slo følge med blir tatt med makt, og overlevert til politiet. De settes i fengselet El Chipote, som er kjent for bruk av tortur i avhør, og nektes kontakt med omverdenen.

Pensjonistreform blir starten på en folkebevegelse

Nesten 5 måneder før Amaya blir fengslet, 18. april, tar pensjonister til gatene i León for å demonstrere mot reformer som skal kutte betydelig i pensjonspengene. Flere studenter, blant dem Amaya, velger å støtte pensjonistene og går sammen med dem. Det tar ikke lang tid før de fredelige demonstrasjonene blir møtt med vold fra politiet og paramilitære grupper, og Amaya er en av de som filmer sammenstøtene. Hun blir slått av en politikonstabel, og politiet tar telefonen fra henne og knuser den før hun kommer seg unna.

Videoene fra sammenstøtene 18. april sprer seg fort over sosiale medier, og utløser en rekke protester over hele landet. Dette er starten på mange måneder med demonstrasjoner, barrikader og opprør som blir besvart med brutal vold fra politi og paramilitære grupper. I august hadde over 350 sivile blitt drept i Nicaragua, og over 2000 skadet i de voldelige sammenstøtene.

Av drepte og sårede utgjør studenter en stor del av de rammede. Studenter som Amaya har gang på gang gått ut i gatene og trosset de farene det bringer med seg. Dette gjelder både i form av vold og kuler, og den overhengende risikoen for forfølgelse, kidnapping og arrestasjon.

Anklaget for terrorisme

I midten av juli ble det gjort en lovendring i Nicaragua som kan gjøre det mulig å dømme så å si enhver opposisjon mot regimet for terrorisme, og i den siste tiden har myndighetene systematisk gått til verks for å arrestere personer involvert i opprør og protester. Både de som demonstrerer og de som setter opp beskyttende barrikader i gatene har blitt arrestert for terrorisme. Stenger du butikken din i streik, anklages du for økonomisk terrorisme. Helsepersonell som har hjulpet sårede i gatene har mistet jobbene sine for å bidra til terrorisme. De fleste anklagede blir sluppet ut av fengsel relativt fort, mens rundt 350 stykker per dags dato har fått en større sak mot seg. Dette er tilfelle for Amaya og mange av hennes medstudenter. De har blitt anklaget for terrorisme.

Amaya har nå blitt overført til et annet fengsel , “La Esperanza”, som kan oversettes til “håpet” på norsk. Vi kan jo håpe at rettssakene som blir ført mot Amaya og de andre studentlederne blir rettferdige, men sjansene ser ut til å være små. Regjeringen gjør sitt ytterste for å temme og stilne kritiske stemmer, både gjennom vold i gatene og misbruk av rettssystemet. Agendaen deres er politisk. Det er viktig at vi følger med på hva som skjer i Nicaragua fremover, og fordømmer de menneskerettighetsbruddene som skjer i landet. Vi kan ikke bare sitte på sidelinja og håpe at det ordner seg.

Kilde på tall:

*https://www.ohchr.org/Documents/Countries/NI/HumanRightsViolationsNicaraguaApr_Aug2018_EN.pdf