Kriminaliseringen av studentaktivisme i Colombia

Kriminaliseringen av studentaktivisme i Colombia

Gjennom historien har modige mennesker tatt kampen for å redusere ulikheter i samfunnet, demokratisere land, forsvare miljøet og bekjempe undertrykkelse. Studenter har alltid gått i front, til tross for at de ofte blir utsatt for angrep av myndighetene.

Denne artikkelen er skrevet av Hector Ulloa, leder for SAIH, opprinnelig for tidsskriftet LatinAmerika, utgitt av Latin-Amerikagruppene i Norge.

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) vet at studenter kan forandre verden. Derfor støtter vi organisasjoner i 7 land som jobber for lik rett til høyere utdanning og akademisk frihet.

I et av disse landene, Colombia, har studenter kjempet for fred og rettferdighet i mange år. Colombianske studenter utsettes for vold og myndighetene omtaler dem – og behandler dem – som om de er kriminelle. Derfor er det viktig å øke bevisstheten rundt kriminalisering av studentaktivister, dokumentere rettighetsbrudd mot studenter, og beskytte de som blir angrepet.

Høyere utdanningssektoren og SAIH i Colombia

SAIH har partnere i tre land i Latin-Amerika: Colombia, Nicaragua og Bolivia. Ifølge forskningsinstituttet IDERE LATAM er Colombia det landet med de største regionale ulikhetene. Dette betyr at det er store forskjeller mellom de ulike colombianske regionene når det gjelder utviklingsnivået i helse, utdanning og økonomi.

Urfolk og afroetterkommere bor for en stor del i de regionene som kommer dårligst ut, og får et dårligere tilbud fra offentlige tjenester. Dette bidrar igjen til å opprettholde de strukturelle forskjellene i landet. De fleste universitetene og høyskolene ligger i storbyene, langt unna der urfolk flest bor.

Høye skolepenger og dårlige stipendordninger fører til at det kun er de rikeste som har tilgang til høyere utdanning. Over 70% av universitetene i Colombia er private, og de offentlige universitetene blir nedprioritert økonomisk.

SAIH sine partnerorganisasjoner i Colombia ønsker å oppnå en mer inkluderende høyere utdanningssektor. Derfor jobber de også politisk for å øke offentlig finansiering og fjerne skolepenger, forbedre den statlige lånemekanismen og sikre relevant utdanning for marginaliserte grupper i samfunnet. Selv om det er mange tilbakeslag, vinner studentene også frem.

I 2011 forsøkte regjeringen å endre loven om høyere utdanning i landet, slik at universitetene i praksis ville fungert som kommersielle aktører. Sammen med fagforeninger, lærere og universitetsansatte klarte studentene å stoppe denne loven. I 2018 fikk studentene gjennomslag for å øke bevilgningene til utdanningssektoren.

I frontlinjen for disse kampene står en av SAIH sine partnere, den nasjonale studentorganisasjonen ACEU (Asociación Colombiana de Estudiantes Universitarios). ACEU ble opprettet i 1998 og er Colombias største studentorganisasjon. Siden ACEU ble etablert har de beskyttet studenters rettigheter og er en viktig motstander mot privatisering av høyere utdanning. I 2005 mottok de Studentenes Fredspris.

Hector Alvor

Hector Ulloa er påtroppende leder i SAIH.

Studenter som ikke gir seg

Studentaktivister i Colombia møter mye motstand fra myndighetene, og risikoen for å bli truet, fengslet eller drept er mye høyere enn i de fleste andre land. På tross av dette er studentbevegelsen i landet en ledende stemme i kampen mot ulikhet og for fredsbygging, beskyttelse av akademisk frihet og retten til utdanning.

De siste årene har utdanningsbudsjettene økt noe, takket være påvirkning fra studentbevegelsen. Dette har likevel ikke vært nok til å endre de enorme strukturelle ulikhetene som påvirker folks tilgang til utdanning, ettersom de fleste avtaler som har vært fremforhandlet med regjeringen ikke er implementert.

På toppen av dette kom koronapandemien, som har økt fattigdommen og konsentrert rikdommen i landet ytterligere. Pandemien har rammet studentene særlig hardt. Mange studenter og deres foreldre har mistet inntekt og de klarer ikke lenger å betale de høye skolepengene. ACEU estimerer et frafall fra høyre utdanning på over 30% i andre halvdel av 2020.

For å forhindre at flere studenter må droppe ut av studiene startet ACEU en kampanje kalt «Matrícula Cero», eller «null skolepenger». Målet med kampanjen er at studenter ikke skal betale skolepenger, eller at de skal få stipend til å dekke utgiftene.

Kravet har blitt hørt helt opp til nasjonale myndighetene, hvor regjeringen har gått med på å dekke skolepenger for de fattigste studentene i andre semester i 2021. Enkelte institusjoner og lokale myndigheter har også etablert lignende ordninger for å støtte sårbare studenter i 2020 og 2021.

Økte bevilgninger til utdanningsinstitusjonene og kutt i skolepenger er endringer som kommer studentene til gode og som aldri ville skjedd dersom studentaktivistene ikke hadde hevet stemmen. Men hva er prisen for dette?

I Colombia har studenter blitt arrestert, torturert og blir fremstilt i medier som kriminelle og terrorister. Derfor jobber SAIH for at studenter skal bli anerkjent som menneskerettighetsforkjempere og at det må stilles krav til at myndighetene ikke kriminaliserer retten til fredelige demonstrasjoner, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet.

Nedenfor kan du lese et avsnitt om kriminalisering av studentaktivister i Colombia hentet fra SAIH sin rapport «Students by day, rebels by night?». Rapporten er skrevet av Chris Millora og Renee Karanungan og kommer med en rekke anbefalinger om hvordan vi bedre kan beskytte studentaktivister globalt. Du kan finne rapporten, på spansk og engelsk, på SAIH.no.

Her kan du lære mer:

I SAIH sin podcast, SAIH Unedited kan du høre Maria Paula Rozo fra ACEU i samtale med SAIHs leder Hector Ulloa om sin erfaring som studentaktivist i Colombia.

Følg gjerne SAIH og ACEU på sosiale medier.

Pod Can You 3

Colombianske studentaktivister kjemper for sine liv og sitt land

Over 10 000 studentaktivister ble arrestert i Colombia mellom 2000 og 2018, og landet er derfor et av de farligste for studentaktivister (Alsema, 2020). Mishandlingen av studentaktivister dreier seg ikke bare om arrestasjoner, men også om drap, tvungne forsvinninger, vilkårlig forvaring, tortur og tvungen migrasjon. De fleste slike handlinger utføres av høyreorienterte paramilitære grupper i samarbeid med statlige sikkerhetsstyrker (University College Union, 2009).

Et lignende funn ble rapportert av CLADE (2020), hvor de fant at politiet brukte trusler, kidnappinger, henrettelser og infiltrering. Etableringen av Anti-Disturbance Mobile Squadron (ESMAD) har gjort det lettere å undertrykke, trakassere og true studentaktivister. Overgrepene er systematiske, og forekommer i alle landets universiteter. Det finnes få tiltak som beskytter studentaktivistene, og staten er medvirkende til forfølgelsen av aktivistene (University College Union, 2009)

I følge CLADE (2020) er det mye stigmatisering av studentaktivister, spesielt i media hvor de blir stemplet som «vandaler», «gerilja» eller «terrorister», noe som skaper et bilde som normaliserer kriminaliseringen av studentaktivistene i Colombia. Jorge, en colombiansk studentaktivist, har observert noe lignende. «Det er tydelig at det colombianske samfunnet ser på studentbevegelsen som fiender og opprørere, de kaller oss vandaler og bråkmakere. De som ikke kjenner kampen, ser på meg og mine kampkamerater som revolusjonære opprørere, som stein i skoen, som ikke tier om urett»

Den økende privatiseringen av utdanning i landet har ført til at studentbevegelsen har blitt en av de mest kritiske røstene mot regjeringen, og har mobilisert folk til demonstrasjoner. CLADE-rapporten understreker at staten spiller en viktig rolle i kriminaliseringen av studentaktivistene. Jorge har blitt truet flere ganger etter å ha ytret seg, og har observert det samme hos sine kollegaer både tidligere og i dag. Staten forfølger organisasjonen kontinuerlig, og dette har ført til at to presidentkandidater, syv kongressmedlemmer, 13 nestledere, 11 borgermestere, 70 rådgivere og utallige militante baseledere, til sammen rundt 3000, har blitt drept. Han beskriver at de negative reaksjonene kan begynne som fornærmelser og sosial avvisning, og etter hvert føre til fysisk vold.

Jorge mener at Colombia er i endring. «Endringene i konflikten i Colombia er nå knyttet til den lokale og regionale omstruktureringen av de involverte partene, områder som er under politisk og økonomisk kontroll av bevæpnede grupper, og etablerte sosiale relasjonene er blitt utsatt for omstrukturering mellom grupper som nå er i konflikt.»

I 2019 demonstrerte studentene mot korrupsjon og voldelig undertrykkelse av studenter. ESMAD angrep studentene med sjokkgranater, tåregass og batonger, og arresterte 75 aktivister under demonstrasjonen (People’s Dispatch, 2019). Protestene ble trigget av korrupsjonsskandalen knyttet til Francisco José de Caldas District University hvor ansatte feiladministrerte 10 milliarder pesos av universitetets budsjett. I november samme år ble større demonstrasjoner organisert, delvis av studenter, for å protestere mot endringer i Colombias pensjons- og arbeidslivslover. Politiet skjøt Dilan Cruz, en 18 år gammel student, noe som førte til enda mer sinne mot president Ivan Duque. På bakgrunn av det fiendtlige miljøet anerkjenner Jorge at «unge studenter har kjempet for endringen av landets utdannings-, sosiale og økonomiske system. Det har vært og vil fortsette å være viktig at studenter griper inn i politiske og kollektive endringer, og kjemper for forandring og for et bedre land.»

Flere saker:

Stortingsvalg: Ros og ris til partiprogrammene

Stortingsvalg: Ros og ris til partiprogrammene

Det nærmer seg stortingsvalg, og de ulike politiske partiene har ulike hjertesaker. SAIH har sjekket om de ulike partiprogrammene lover å prioritere våre hjertesaker: folks tilgang til høyere utdanning og akademisk frihet globalt.