Stortingsvalg: Ros og ris til partiprogrammene

Hele fire av partiene som stiller til valg har satt seg som mål at Students at Risk-ordningen skal bli permanent: SV, Venstre, MDG og Arbeiderpartiet. (Selv om sistnevnte riktig nok ikke har det med i selve programmet, men i et notat om utdanning og forskning). Students at Risk ble i sin tid kjempet frem av SAIH med støtte fra NSO, og gir forfulgte studentaktivister mulighet til å fullføre studiene sine i Norge. At ordningen har bred politisk støtte – den er også videreført under nåværende regjering med Høyre i spissen – er et gledelig og viktig bidrag til å beskytte studentaktivister og gjøre utdanning tilgjengelig.

Venstre skal ha ros for å være svært tydelige i sitt program på støtten til fri forskning, menneskerettigheter og likestilling. Det samme skal SV, som fremhever at den akademiske friheten må styrkes i Norge og internasjonalt, både for enkeltforskere og for institusjoner. Rødt skal ha ros for å ønske mer forskningssamarbeid med utviklingsland.

KrF skal ha ros for å fremheve rettighetene til seksuelle minoriteter – i SAIHs arbeid er minoriteters rett og tilgang til utdanning viktig. SV er tydelige på at støtten til likestilling og SRHR (seksuell og reproduktiv helse og rettigheter) internasjonalt må økes, noe som også er relatert til utdanning og da særlig tilgangen til god seksualundervisning.

At KrF og Ap også er tydelige på at de vil styrke sivilsamfunnsorganisasjoner er bra – et sterkt sivilsamfunn betyr godt utgangspunkt for å bedre kårene for utdanning gjennom blant annet lærerorganisasjoner og studentorganisasjoner.

I SV tar de et viktig standpunkt knyttet til at norsk bistand ikke skal gå til profittbasert velferd, men bidra til å styrke de offentlige og ikke-kommersielle systemene. MDG er enda tydeligere på dette konkret knyttet til utdanning: de vil utelukke profittbaserte aktører innenfor utdanningssektoren fra å motta norsk bistand. Også Ap fremhever viktigheten av et godt offentlig utdanningstilbud

Både MDG og Høyre snakker varmt om jenters utdanning i sine program. Det er bra, men rosen her kommer med et forbehold: ikke glem høyere utdanning, og husk at det er mer enn kjønn som avgjør tilgangen til utdanning. SV skal ha ros for å fremheve urfolks rettigheter generelt – SAIH samarbeider med en rekke organisasjoner for urfolk om retten til utdanning.

Sp skal ha ros for å fremheve at utdanning må sikres i humanitære kriser. Det samme skal MDG som konkret peker på viktigheten av Safe Schools-erklæringen, som SAIH bidro til å kjempe frem.

I samtlige program savner SAIH en tydelig satsing på utdanningsbistand. Dermed vil vi dele ut litt ris over hele det politiske spekteret. Men Frp peker seg særlig ut i negativ retning, gjennom sitt ønske om betydelige kutt i bistandsbudsjettet. Dette vil kunne få alvorlige konsekvenser for mennesker og land i sør, og det vil sannsynligvis også ramme utdanningsbistanden. Frp bidrar også til å polarisere bistanden ved å legge inn krav knyttet til asylpolitikk og returavtaler, og dermed legge innenrikspolitiske føringer på bistandsfeltet. Vi frykter at en slik tilnærming vil slå negativt ut for bistandsarbeid generelt, også utdanningsbistand.

Også Høyre åpner for noe kutt i bistand ved at de ønsker å gå bort fra målet om 1% av BNI til bistand, men det er mer uklart hvorvidt det vil påvirke utdanningsbistand isolert sett negativt.