3) Referat fra debatter, foredrag og workshops på Vårsamlinga

a) Vårt bilde av Sør – bistandsmiljøets rolle Innleder: Guro Almaas, daglig leder i Fellesrådet for Afrika 

Dette er et komplekst spørsmål uten klare svar, og det er vanskelig å danne seg et totalbilde av situasjonen. Det viktigste er å si at man er kritiske og at man stiller spørsmål til de som snakker. Hvem er de og hvilke interesser representerer de?Et premiss for diskusjonen er at Afrikas problem er ikke at det får for lite bistand. Det kan virke banalt å si dette, men dette bildet tegnes til en viss grad noen steder. Jeg skal ikke si så mye om Afrikas problemer, men stikkordsmessig kan jeg nevne verdensøkonomiens rammeverk for handel, lederskap, korrupsjon både internt i landet og i tilknytning til internasjonale selskaper, manglende investeringer osv. Det viktigste er å vite at bistand kan ikke løse disse problemene alene.En positiv utvikling i Afrika må skje innenfra det enkelte land og i hvert enkelt lokalsamfunn, og utviklingsaktørene i Afrika må være afrikanere selv. Vårt bidrag kan være å skape gode internasjonale forutsetninger for at afrikanere selv kan gjøre noe positivt, samt å støtte aktører som gjør noe bra. Det bildet jeg nå presenterer står i kontrast til det bildet som vanligvis presenteres. Bildet som presenteres er:Afrika er fattig og trenger hjelp. Derfor må vi gi bistand.Bistandsorganisasjonene kommuniserer jo selvsagt mye mer enn dette. De kommuniserer også større årsaker til fattigdom, både i forhold til handel, u-landsgjeld osv., samt at mange bistandsorganisasjoner er opptatt av å fremstille bistandsmottakere på en nyansert måte. Men på tross av dette må budskapet bli at Afrika er fattig og vi må hjelpe dem. Dersom man går ut og sier at U-landsgjelda må slettes får man kanskje til dette, men man får ikke penger til egen drift. Derfor er det ikke nødvendigvis noe galt i den måten bistandsorganisasjonene kommuniserer på, men man må vite at bistandsorganisasjonen har en problematisk rolle i å formidle hvordan Afrika er. Hvem er autoritetene som kommenterer situasjonen i Afrika? Det er såkalte Afrika-eksperter, forskere, media og bistandsorganisasjoner.

Norges forhold til Afrika handler tradisjonelt om bistand, men vi har også i det siste fått andre relasjoner, blant annet knyttet til oljevirksomhet. Statoil og Hydro har mange folk ute og satser mye penger på leting og undersøking i afrikanske land. Per i dag tjener Hydro mer penger i Angola enn den samlede bistanden fra Norge til Afrika, og det sier noe om hva som dominerer. Det har vært noe skriving om dette, men på langt nær like mye som om bistand. Det eksisterer et misforhold mellom hvordan våre faktiske relasjon er og hva som kommuniseres.Da er spørsmålet: Hva kan bistandsorganisasjonene gjøre for å nyansere dette bildet?· Fra salen: Arrangere slike seminarer som dette (Vårsamling og SAIHs politiske kampanje)· Når man får muligheten skal man bidra til faglig debatt. Et eksempel kan være da Kirkens Nødhjelp hadde TV-aksjonen om hiv/aids. I Kirkens Nødhjelp har man mye kunnskap, men i kampanjen så det ut som de bare sendte penger til smilende, sterke kvinner som jobbet med dette, og den sa ikke noe om årsakene til hiv/aids. Dette virker fordummende, fordi man lett kan tenke at det er fint at noe skjer, men at det i bunn og grunn er håpløst. Ved å vise noe mer kan tematikken virke mindre håpløs.· Bistandsorganisasjonene kan jobbe med saker som det er mulig å ta tak i, som for eksempel gjeldsslette eller miljø utfordringene.På tross av dette vil dilemmaet om hva man som bistandsorganisasjon kommuniserer bestå uansett. Derfor er det viktig at man ser etter andre kilder til informasjon om Afrika, og at man er klar over at bistandsorganisasjoner er aktører i samfunnet på samme måte som andre. Man må få frem andre stemmer enn de som vanligvis blir hørt. Afrikanske stemmer er lite tilstede i norsk opinion, man lar sjelden afrikanske forskningsinstitusjoner eller sosiale bevegelser/organisasjoner slippe til istedenfor norske.Til slutt er det viktig å si at SAIH og Fellesrådet for Afrika også står overfor disse utfordringene, og at vi må være kritiske til hvilken type aktør vi ønsker å være og hva slags informasjon vi ønsker å formidle.Spørsmålsrunde/diskusjon:Q: Har bistandsorganisasjoner et ansvar for å være ærlige og si at de bare er ute etter pengene til folk?A: Det er ikke så viktig å kritisere bistandsorganisasjoner, de gjør som de må. Det er viktigere å søke andre kilder til informasjon. I forhold til det med å være ærlig, så gjør noen det til en viss grad, men man sier også andre ting.Q: Man kan si at noen i bistandsorganisasjoner opphøyer seg selv, og sier at vi vet hvordan det er. Det er mulig de har for lave tanker om hva folk vet og forstår.A: Organisasjonene får inntekt av å formidle enkle ting, som for eksempel at barn er sultne og vi gir dem mat. Men samtidig er folk klare til å få vite mer. Folk er forskjellige og de etterlyser kunnskap. Det er viktig å være klar over at det er ikke lite stoff om Afrika i norske medier, men stoffet er ensidig og bakgrunnsinformasjonen mangler.Q: De store bistandsorganisasjonene er der de er og det må de få lov til. Det som derimot har skjedd er at organisasjonene har folk på gata som presser på deg noe, og tvinger deg til å forsvare at du ønsker å ta stilling selv. Hvis man ikke driver med denne typen informasjonsarbeid er det vanskelig å nå ut.

A: Organisasjonene får også ut informasjon på andre måter. Denne metoden fungerer litt, men skaper avstand.

Q: Men hvis avskrekkingseffekten er så stor, så ville det gitt utslag i giversummene. De store organisasjonene gjør det som lønner seg.

A: Informasjonen fungerer for å få inn penger, men bidrar ikke til å nyansere inntrykket av Afrika.

Q: Røde Kors uttalte at "folk er lei av sultne barn i Afrika, derfor får ikke vi penger lenger". Plan svarte da at de fortsatt får penger. Er det sånn at de store organisasjonene har som hovedmål å formidle det budskapet som gir inntekter?

A: Plan argumenterer med at de skriver masse om WTO i medlemsbladet sitt. Det kan godt hende de er kjempeflinke på policy, men det hjelper ikke hvis det går på tvers av det de formidler hver eneste dag. Det er mulig de ønsker å drive med begge deler, men det er tydelig hva som er hovedagenda.

Q: De store organisasjonene jobber mye på begge fronter, men de har mange ansatte som jobber med ulike temaer og mye byråkrati. Det som kommer til oss er at de vil ha penger, men de jobber på en annen måte internt i bistandsmiljøet og mot politikerne fordi det er andre målgrupper.

A: Hvis det viktigste er å gjøre seg overflødig, må man gjøre andre ting som er viktige.

Q: Et poeng er at ingen sektorer er fornøyde med måten de blir framstilt på i media. Hvis gateverververne hadde sagt: "Visste du at det går veldig bra i Afrika for tida?", ville det fungert dårlig. Det ligger i medias natur å være unyansert.

A: Dette er kjempevanskelig, men jeg tror likevel det er viktig å ta tak i ansvaret vårt. Et eksempel på noe som har fungert er gjeldsbevegelsen, som gikk sammen og sa at gjeldsslette var viktigere enn bistand. Det er et komplisert budskap som ble avfeid av byråkratiet, men man har hatt en viss suksess. Dette viser at det går an å gjøre ting, men det er ikke enkelt.

Q: Hva om Star Tour begynner med charterturer til Afrika?

A: Det er ikke sikkert det er en dårlig ting, men det reiser mange andre problemstillinger. Det vil fremstille Afrika som noe eksotisk og vakkert, og det er også et enkelt bilde. Men turisme er en bra kilde til kunnskap hvis det blir brukt på riktig måte.

Q: I forhold til bistandsorganisasjoners dilemma mellom nyansert formidling og inntjening: Har det skjedd en positiv utvikling på dette feltet?

A: Det er vanskelig å si fordi vi har sett to motstridende strømninger. På den ene siden har organisasjonene blitt utsatt for press i forhold til policy, og de svarer på dette. De argumenterer ut ifra rettigheter og forklarer nøye hvordan de jobber. På den annen side ser vi en tydelig kommersialisering og individualisering, for eksempel gjennom gateverving og fadderbarn-ordninger.

Q: Her om dagen ble det lansert en statistikk som viste at 9 av 10 var positive til bistand, mens 3 av 4 ikke visste hvor pengene deres gikk hen og hva de ble brukt til. Det kan vise at folk har et ønske om å hjelpe, men ikke stiller krav. Det finnes mange samfunnsarenaer med konstruktiv debatt, men i bistandsmiljøet er man redde for at man vil miste den godviljen fra folk hvis de får vite mer. Derfor tør vi ikke ta de debattene som må tas, f eks om hvilket ansvar vi har som bistandsaktører, at det er lov å ha anstendige lønninger og at det er skjer at prosjekter går skeis.

Q: De aller fleste har tillit til bistandsorganisasjoner. De tenker at hvis man gir penger til et fadderbarn så er det bra, og at alt hjelper. Mange har en lite kritisk holdning til bistandsorganisasjoner.

A: Det er vanskelig å kritisere bistanden, fordi dine synspunkter da kan bli tatt til inntekt for de som ønsker å fjerne bistand helt.

Q: Det er viktig at vi i SAIH tar denne debatten, gjør noe konstruktivt ut av den og fungerer som et friskt pust inn i bistandsmiljøet. Årets julepresang, 'Kjøp en geit', er et resultat av at mange bistandsorganisasjoner ikke tar debatten.

Q: Denne debatten er i gang. Folk i alle bransjer gjør feil hele tiden, og kanskje det er bistandsmiljøets ansvar å ligge i front og vise på en god og nyansert måte at ting kan gå galt også en gang iblant.

Q: Det er også viktig å vite at mangelen på debatt også bunner i at norsk utenrikspolitikk tradisjonelt ikke diskuteres. Så en diskusjon om dette er nybrottsarbeid.

b) Akademias rolle i vårt bilde av Sørv/Kamilla Stølen (nestleder) og Mkhonzeni Gumede (DramAidE, Sør-Afrika)

Kamilla Stølen: Hvorfor skal man fokusere på akademia?Innspill fra salen: -Fordi de er en av våre primærmålgrupper. Formidling og informasjon til denne gruppen.-De brukes ofte som 'eksperter' og dermed har de stor gjennomslagskraft i samfunnet. -Viktige endringspersoner nå, og i fremtiden. 

Kamillas, og kampanjetemaets, bakgrunn for å ta med akademia var at selv om medias påvirkning har mye å si så er det viktig å se på hvilke andre aktører som har innvirkning på vårt bilde av Sør. Utdannelsen til journalister og lærere har for eksempel åpenbart noe å si for hvilke bilder av Sør som blir framtredende, både i media og i folk sine hoder. Har man en god utdannelse har man større motstandskraft mot å sluke rått det media vedtar som sannheten.

Mediene våre er ikke objektive, men det er heller ikke akademia. For eksempel er det ikke tilfeldig hva som blir valgt ut som pensum.Det er to hovedproblemer i måten akademia fremstiller Sør på:1. Eurosentrisme eller anglo-amerikansk vinkling Dette gjelder i undervisning og i forskning i utdanningsinstitusjoner i Nord. Det er et overdrevet fokus på Vesten, Europa og USA. 

2. Mangelmodellen (deficit modell) Det typiske her er at man legger vekt på hva som mangler og ikke hva Afrika har, for eksempel. 

Et stort paradoks ved vår tid er at all globaliseringen ikke ser ut til å ha hatt den effekten man trodde den ville ha. I stedet for at nasjonalisme og regionalisme har blitt mindre viktig, ser det omvendte ut til å ha skjedd. Verden har ikke blitt en global landsby. Lojalitet til nasjoner og regioner virker minst like viktig som før, om ikke mer. Noen akademikere snakker med fullt alvor om sammenstøt mellom sivilisasjoner, og svart-hvitt tenking om verden ser ut til å ha blitt mer akseptert.

Hvem støtter opp om en slik holdning? Kamillas perspektiv bygger på hennes eget møte med historiefaget, og særlig faget globalhistorie Globalhistorie skal representere ett perspektiv, og skal inkludere alle verdensdeler og forbindelse mellom disse. Denne typen historie har blitt utsatt for en god del kritikk, blant annet fra Finn Fuglestad, som sier at globalhistorie «er en ny form for imperialisme». Historiefaget bruker europeiske metoder og modeller.

Hva skal man gjøre? Det er vanskelig å komme med forskning som fremstiller historien i verden på en god måte. Det er en mulighet/åpning ved bruk av den pågående globaliseringen. Historie som utvikling har vært en vestlig ting, og har en slik tenkning har forutsatt at noen land pr. definisjon blir ”underutviklede”. Vi beskriver historien med en tidslinje, mens noen kulturer ikke en gang tenker lineært, men syklisk. Dette gjør arbeidet med en global historie vanskelig.

Foredragsholder trekker fram egen erfaring i, blant annet faget PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning), der hun opplevde at faget var meget lite internasjonal rettet. Likevel var det et relativt stort fokus på minoriteter i den norske skolen, og å tilrettelegge for dem. Problemet er igjen at lærerne har et vestlig ståsted, og at de flerkulturelle elevene ikke kjenner seg igjen i opplæringen som blir gitt for eksempel i fremstillingen av islam i middelalderen. I tillegg bidrar dette til at norske elever får et skjevt bilde av Sør. For å få rettet opp dette blir lærerutdanningen som gis ekstremt viktig.

Hvordan kan vi forandre på dette? Dagens maktforhold mellom Nord og Sør er historisk betinget. I tillegg er det en konservatisme i universitetssystemer, og det tar lang tid å forandre syn. Dette gjelder ikke bare universiteter, men også individets oppfatning. Det blir ansett som noe lettere å forandre synet i den videregående skolen, med tanke på hvor stor utskiftning blant lektorer det kommer til å bli om få år, men dette krever selvsagt at lærerutdanningen er god.

Noen skisser til løsning kan være: Institusjonene må ta seg av dette. Foredragsholder trekker fram SAIHs rapport fra utdanningskonferansen høsten 2006 som god lesning på temaet. Hvordan skal man så forholde seg til høyere utdanning? Man må bygge genuine partnerskap mellom institusjoner i Nord og Sør. Land i Sør, inkl. Afrika, må arbeide fram mot egen utdanningsselvstendighet som frigjør dem fra det vestlige tankesettet og hindrer utidig innblanding fra Nord. Blant annet advarer Robert Smith mot nettbaserte vestlige universiteter som etablerer seg i afrikanske land og importerer ferdige løsninger fra Vesten. I det store og det hele bør utdanningsinstitusjoner samarbeide om å dele kunnskap framfor å fokusere kun på konkurranse. Det er viktig å unngå kunnskapsimperialisme.

Man må også stille seg spørsmål om hva et universitet er. Er det kun systemer vi har i Nord som er gode løsninger? Finnes det andre løsninger, andre måter å drive universiteter på?

Tor Halvorsen mener at internasjonalisering ikke må skje på Vestens premisser. Verden er ikke bare USA og resten av de vestlige landene. Ett eksempel som kan dras frem er intervjuet der Siv Jensen fnøs da journalisten kalte India, Sør-Afrika og Brasil en del av verdenssamfunnet. Det kunne virke som om verdenssamfunnet for henne ikke kunne ha noe å si uten at USA var med, eller at verdenssamfunnet rett og slett er USA.

Konklusjoner: Man må se likhetene mellom Nord og Sør Det finnes problemer som er like for land i både Nord og Sør, som for eksempel å inkludere kvinner og minoriteter i et helhetlig utdanningssystem At man ikke må se på utdanningen i Nord som den eneste riktige. Forsøke å ha et bredere internasjonalt perspektiv i lærerutdanningen

Hva kan vi gjøre som individer: Viktig å være kritisk til det man hører på forelesninger (hva som blir forelest) og til forskning. Lytte til andre stemmer (ikke bare foreleseren) og søke andre, alternative stemmer. Lese så vidt og så mye mulig.

Kunnskap er ikke objektivt, og man må vite hva man leter etterMkhonzeni's foredrag

Vi trenger å stille spørsmålet, hva er meningen med utdanning? Hvordan type samfunn vil vi ha? Er utdanning fritt? Viktig for meg å forklare bildet av Sør. Hva er vårt bilde av Sør? Er det noe galt? Bryr akademikerne seg med forskjellene mellom Sør og Nord? Hvordan skal vi kunne minske gapet mellom Nord og Sør?

Det er bra å forstå bildet. Vi har blitt vist mange bilder, spesielt om Afrika. Mange husker en gribb i en by, men hva gjør en gribb i byen? Det viser at alt er borte. Som bildet av barnet med stor mave: da jeg var liten trodde jeg at barnet var mett siden det hadde så stor mave. Men etter hvert skjønte jeg at barnet var sultent. Bilder av barn med fluer som de ikke orker å slå vekk. Dette er slike bilder vi blir vist. Det samme gjelder hiv/aids.

Også i workshopen vi hadde [tidligere i dag], så vi bildet av en barnesoldat. Denne soldaten kan nesten ikke løfte geværet, men det er bilde vi ser. Media har blitt påvirket at slike bilder. Og det beskriver et kontinent som skriker etter hjelp.

Hva kan gjøres? Hvordan starter man med bistanden? Jeg skal forsøke å skape en ramme - rammer vi alle har. Når vi går tilbake til Marshallhjelpen, så viser den at det som hindrer utvikling er for lite informasjon. Gir man informasjon om hiv/aids, familieplanlegging og informasjon om reproduktiv helse, så vil for eksempel kvinner kunne få mindre barnekull. Men det finnes en tanke om at man er fanget i kulturen (trapped in culture) og at informasjon ikke vil hjelpe. Dette må vi forsøke å endre for å skape utvikling.

Man trenger også høvdinger (autoritetspersoner) som har stor innflytelse over massene. Og problemet er at folk trenger å endres, hvordan får vi dem til å endre seg? -Gjennom informasjon og massemedia. Men så er det andre folk som kritiserer denne teorien. Folk som tror at man ikke kan behandle problemet med underutvikling ved å se på den utviklede verden.

Problemet er ikke informasjonen, men kommunikasjonen. Det er også viktig å sikre tilgang til ressurser – folk slåss om ressurser. Folk har lyst til å bestemme over sin egen skjebne. Det er viktig, og det er ikke vanskelig. It’s a saying: «Hvis du utdanner en mann, så vil ha bruke ressursene på å kjøpe en bil eller en klokke. Men hvis du gir det samme til en kvinne så kan hun fø familien.»

Fokus på tre hovedpunkter: Tilgang til ressurser Forstå folk (forståelse av individer) Likhet (equality) 

Noen refleksjoner: Det fine med akademia er at det gir folk en mulighet til å forstå ting, virkelig forstå. Man må investere i folks utdanning. Det er viktig å studere mer, viktig å bry seg slik at man kan finne nye veier, nye måter å gjøre ting på. Vi trenger å være trofaste mot det vi analyserer. Objektivitet er viktig. Det er også viktig å være bevisst vår bruk av språket. Vi har en mulighet til å manipulere språk, og språk kan manipulere meninger. Vi må forstå at når vi bruker språket så er vi representanter for dem vi skriver/oversetter/snakker til. 

Vi må gå bak bildet for å forstå. Det hjelper ikke å kun se sultende folk, vi må se på alle de bildene vi kan. Og sørge for å ha en spørrende tenkemåte. Når vi stiller spørsmål ved ting, så kan vi oppdage nye måter.

c) Kort referat fra diskusjon om kampanjen på VårsamlingenDet ble delt inn i tre grupper som skulle diskutere årets kampanje og hva som er kjernen i den. Gruppene skulle også gå inn på de ulike kanalene og finne argumentasjonsrekker/tankerekker for de enkelte kanalene. 

Gruppe 1:- Studenter ønsker i utgangspunktet å ha et reflektert bilde av Sør- Deres innstilling til verden er relevant for framtiden, for jobben de skal gjøre i arbeidslivet og utviklingen av samfunnet, det er derfor essensielt at studenter sitter med en god forståelse av hvordan verden henger sammen- Er mangelmodellen en selvoppfyllende profeti? Fokuset på hva Afrika mangler, forhindrer kanskje investeringer, turisme, etc.?- Afrikanere har nok også et bilde av oss, viktig å kunne se seg selv utenfra- Det hadde vært interessant i kampanjen å vite hva de tenker om oss, hva de tenker om egen situasjon, etc.- Det finnes jo et annet bilde, men man må få det fram! 

Gruppe 2:- Hva vil vi med kampanjen? Vi ønsker å være mer kritiske til hva vi leser og hører. Studenter og akademikere er viktige endringsaktører i samfunnet, og det er viktig hvordan vi ser verden.- Det er viktig å høre på andre stemmer enn sin egen, særlig stemmene fra de som opplever situasjonen selv. Vi må også ha kunnskap nok til å lytte til andre.- Hvordan velger vi å snakke for de i Sør? Hva slags talerør er vi?- Viktig å være kritiske til mediebildet vi presenteres for.- Det at akademia har stor gjennomslagskraft er viktig. Det må forvaltes på en god og hensiktsmessig måte, med respekt for hvilken rolle man spiller. Studenter og akademikere har både ansvar for og mulighet til å forandre.

Gruppe 3:- Ingen kan snakke på vegne av alle. Ingen vet alt, heller ikke Ngugi i Nairobi. Og det er greit. Så lenge vi er klar over det. Vi må reflektere og gjøre oss opp vår egen mening, basert på det vi leser og hører.- Media er både en aktør og en kanal for de to andre aktørene det fokuseres på: bistandsorganisasjoner og akademia. Derfor har media ekstra stor makt.- Studenter og akademikere mottar sine inntrykk fra media, bistandsorganisasjoner og akademia. Men vi spiller også tilbake til alle de tre kanalene, gjennom kronikker, arbeid, forskning, etc. Dette er essensen i kampanjen, og det er viktig at vi hele tiden har det klart for oss.- Alle tre kanalene har sine måter å uttrykke seg på, man kan ikke kreve at alle sier alt hele tiden, men være klar over at faktisk ingen sier alt. Helhetsbildet må man skape selv.- Vanskelig dilemma å skulle gi fra seg mikrofonen for en del bistandsorganisasjoner: tør man la partnere og andre snakke på egne vegne, uten at det er regissert av den norske partneren? Tør vi miste makten?

d) Presentasjon av lokallagenes planer i plenum – plakaterSamarbeid med andre organisasjoner Studentsamskipnader Festforeninga Andre SAIH lag i nærheten African Youth – African Students' Union Internasjonale studenter på universitet/høgskoler i byen (ISU) Debattgrupper Studentparlamenter Amnesty Studentteater Norsk folkehjelp kor – lage Fairtradekonsert  Synge sanger om Sør i forelesningssalen Afrikansk forening Themes weeks = Organisere events (konferanser, debatter, filmer) on a whole week, i samarbeid med organisasjonen. Studentaviser Fellesrådet UiO - Sør-Afrika Celebrations 2007 Quiz foreninger Bruker andre organisasjoners lokallag på universiteter. Alternative informasjonskanaler Student tv Student radio Teatersport Undercover markedsføring (+product plasement) Sørge for at folk overhører samtaler Forskjellige samarbeidsverktøy (IT's learning/ClassFronter etc) Avis – studentaviser, lokalaviser og andre. Web – studentweb, ansatteweb ST-rapporten Kantina ( Grip mikrofonen, SAIH stand up show) Plakater Flyers Levende statuer Studentpostbokser Skrive innlegg på forskjellige forum på Internett Informasjonsskjerm / TV Høylytte do/cafe/kantine samtaler annonsering i auditorium Aktive Stands - eller bare stands reklamefilm O.S.S Utskrift – Forsider E- postlister Bannere på sentrale plasser Kupp innholdet i en allerede etablert spørrekonkurranse/quiz Del ut gratis kaffe og vafler med flyer Aktiviteter som involverer det lokale studentdemokratiet ditt Stunt (for eksempel studentstyre til å snakke meget politisk ukorrekt) utfordre den med en quiz om saih /kampanjen Generelt skape god kontakt og utnytte det kontaktnettverket de har til å få informasjon ut Felles stand Formulere problemstilling og ta det opp som en sak i studentstyre Arranger debatt sammen Gå løs på eurosentrismen i pensum sammen med fagutvalget/fag kritiske grupper Be studentdemokratiet om penger eller hjelp til å søke om penger Få dem til å nevne SAIH, ha plakat osv. Viktig med god informasjon til studentdemokratiet, skape god kontakt.Hvordan involvere akademikere i kampanjen?1. Inviterer til debatt --> som 'tilskuere', som deltakere2. Stand ikke kun på elevtette områder3. Skrive kronikk/debattinnlegg til fag-bladet, akademiker aviser4. Skrive e-post5. Bruk (tekstene eller forskning til) akademikere fra Sør6. Oppfordre til mer samarbeid mellom fakultet på tvers av nord/sør grensen7. Anklage de for å være eurosentriske imperialister – provosere dem 8. Få akademikerne til å skrive noe om Sør9. Henge på pauserommet til de ansatt og dele ut info. Infiltrere område (og snakke om vårt bilde av Sør)10. Tapetsere rektors kontor med SAIH plakater mens rektor selv er på et viktig møte.

Viktige punkt som kan brukes i kronikk/media 1. Studenter/akademikeres rolle --> medias rolle --> Forutsigbare? --> bistandsorganisasjoners rolle --> Forutsigbare?2. Studenter er endrings agenter i samfunnet3. Ngugus katt4. Klassiske stereotyper5. Bruke «stemmer fra Sør»6. Presentere forskning fra Sør7. Få frem at ingen har det riktige bilde, men at det finnes flere sannheter8. Mangelmodellen som selvoppfyllende profeti - Bistandsorganisasjonene gjør vondt verre9. Stemmer fra studenter i Sør10. Vise hvor store forskjeller, som er i Afrika 11. Vår påvirkning på konsum og livsstil12. Poengtere skille mellom å snakke om Afrika og oppleve Afrika.13. Det handler ikke bare om å forandre Afrika, men også om å forandre oss og våre syn.14. Fremme gode nyheter om AfrikaForslag til titler på seminarer Hvordan tolke bildet av Sør? - Studentenes rolle som kritiske mottakere Hva er det med Afrika? Det gode liv i Afrika? Afrika – svart hvitt? Sykeliggjøring av Afrikanske Nød eller livsglede Leger uten moralske grenser Du veit ikke en dritt om Afrika, du! Finnes Afrika? / Lever vi i Europa? Sex 24/7, vårt bilde av Sør? Piker, vin og sang i Afrikanske land? Er Afrika mer enn sol og sult? Another AfricaStunts/tiltak som kan trekke medieoppmerksomhet «Krittmerke» i gulvet ved skoleinngangen/ i byen (slik som du for eks ser på film etter at liket har blitt flyttet), med mottoet en sak har alltid flere sider inni, + saih.no Teatersport – arrester studenter under forelesning Fiktive nyheter Sultestreik! «Chicken stunt» - plakater/aktivister etc. bak en reporter/tv-kamera Få kjente kunstnere til å male sitt bilde av Sør Anna Phiri Brenne «bøker» «Usynlig» teater Demonstrasjonstog – grusomme bilder, lykkelig musikk eller motsatt. Teater: Fremstille en helt vanlig afrikansk hverdag uten krig, hunger, korrupsjon etc. Lage positivt afrikansk stemningsbilde et offentlig sted – mat, musikk, lek etc. Afrikansk mat i kantina - Ulike land hver dag i kampanje uka (vise forskjellene).Bruk av materiell, hvordan promotere kampanjen på en god måte? Ekstreme «Afrika-bilder» Klisjeebilde av norske studenter på tur i Sør for «lære» og oppleve en kultur Perverse reklameplakater fra de ekle bistandsorganisasjonene Brosjyre for en reise til Afrika, hvor du kan møte en viktig afrikaner osv. Ironisk Henge plakater på do Få med de internasjonale studentene og plasser dem i gull-rammer. Levende plakater Banners (stor stor!) med spørsmålet til mottakerne «hva er din visjon/syn på sør?». Ballonger med informasjon til å henge opp på sykler/biler Fanfare - Få dem til å spille og annonsere hva som skjer på universitet (for eks NTNUs fanfare i Trondheim ) Dele ut afrikanske aviser (trendsetter) (På samme måten som Dagsavisen, Aftenposten) Motsatte «Facere» «Visste du at Afrika ikke bare trenger dine penger, vil du høre historien om Ngugus katt?...» Bruke partnere fra Sør - de ekte stemmene. Video-opptak Bruk av lokale media, skape lokal interesse, evt. ferdig saker m/bilde til massemedia.