Fra uutdannet lærer til rektor

SAIH har vedtatt å forlenge samarbeidet med FADCANIC til ut 2003. På denne måten skal forhåpentligvis målet fra 1997 innfris, at andelen profesjonaliserte lærere i regionen når 88%.

I landsdelens største by, Bluefields, har ufaglærte lærere i mange år mottatt tilbud om å utdanne seg i helgene og på kveldstid. For lærere som kommer fra distriktene, har det naturligvis vært vanskelig å følge et slikt program. Når en lærer tjener mellom 500 og 700 kroner måneden, vil en båttur til Bluefields hver lørdag raskt bli for dyrt. Fra Pearl Lagoon, hvor Lissa bor, koster båtturen 80 kroner. I stedet har FADCANIC siden 1997 gitt lærere fra distriktene et alternativt tilbud: de tilbys undervisning i Bluefields i feriene. De som har fulgt opplegget har dermed måttet ofre feriene sine flere år på rad. Lissa hadde ikke ferie fra 1997 til 2000, da hun ble en av de første lærerstudentene til å uteksamineres gjennom FADCANIC.

(image)

Under 80-tallet var det krig i idylliske Pearl Lagoon. De som hadde familiebånd i Bluefields, valgte å flytte. Lissa flyttet, og fikk derfor mulighet til å gå på ungdomsskole. Da krigen var over, og hun flyttet tilbake til sitt hjemsted, ble hun lærer. Men lærerutdannelse hadde hun ikke. Regjeringen tilbød et program à la hva FADCANIC nå tilbyr. Men opplegget var upålitelig og uforutsigbart. Av og til ble eksamen avlyst, og semesteret bortkastet. Etter 1997, da FADCANIC tok på seg ansvaret for lærerutdanningen, har det gått slag i slag for Lissa. I dag er Lissa rektor på skolen hvor hun tidligere var ansatt. I år har hun dessuten kommet inn på universitetet URACCAN, hvor hun studerer flerspråklig utdanning. En måned pr. trimester tilbringer hun nå i Bluefields.-Jeg hadde ikke klart det om ikke mannen min hadde vært så fantastisk, sier Lissa. Det var han som tok hånd om de tre barna hennes mens hun utdannet seg og arbeidet. De fleste lærerne er kvinner, og med økt utdannelse og høyere lønn, bedres deres posisjon i lokalsamfunnene. I en landsby bare en halvtime unna, er en av FADCANIC-elevene nå blitt den første kvinnelige ordfører på sitt hjemsted.

Utdanning på østkystenPå veggen på barneskolen i Pearl Lagoon henger malerier av Nicaraguas helter fra frigjøringskampene på starten av 1800-tallet. De bærer alle spanske navn. Ved siden av, henger flagget, blått, hvitt og blått. På tavlen står skolens ordensregler. Punkt 10: "Respekter de nasjonale symbolene". Ironisk nok på engelsk. Under Nicaraguas frigjøringskamper fra Spania var Atlanterhavskysten fremdeles britisk. Og fortsatt virker avstanden til myndighetene i den spansktalende hovedstaden enormt lang.(image) Lissa er, akkurat som flertallet i Pearl Lagoon, av afrikansk opprinnelse og snakker kreolsk, en slags engelsk. Om to uker, feirer landet sin nasjonaldag, og elever og lærere må ut i gatene og hylle sine nasjonale symboler. På grunn av Atlanterhavets spesielle etniske, språklige og historiske særstilling, nyter regionen i teorien en stor grad autonomi. Men likevel må skolen i stor grad innpasse seg under nicaraguansk skoleplan. Slik står Lissa midt i møtet mellom lokal kultur og nasjonale krav. I tillegg må hun daglig arbeide med å skaffe midler for å drive skolen.

-Det beste vi kan gjøre er å gi våre barn en god utdanning.Tatt i betraktning de økonomiske omstendighetene, kan drømmen om en god utdanning virke uoppnåelig. Myndighetene bidrar knapt økonomisk til skolen i Pearl Lagoon. De gir midler til innkjøp av vaskekoster, kritt og notatblokker for lærerne. Men alle andre midler, slik som lærerlønninger, må skolen selv oppdrive. Derfor har hun alliert seg med barnas foreldre, og har blitt møtt av et stort engasjement. Sammen har de vedtatt at foreldrene skal betale skolen 6 kroner i måneden pr. barn. -I don't have space to put all my parents!, ler Lissa stolt.

Av de 18 lærerne på barneskolen, er 14 allerede ferdigutdannete lærere, de siste 4 leser fremdeles gjennom FADCANIC-programmet. En evaluering SAIH har fått gjort, viser at skolene har blitt bedre som følge av videreutdanningen. Men mye mangler før undervisningen når et akseptabelt nivå og lærerne får akseptable arbeidsvilkår. De 18 lærerne på skolen underviser for tiden hele 642 elever, og klarer derfor å innfri det underlige kravet fra Managua, som sier at det må være minst 45 elever i hver klasse.I tillegg er lærerlønningene for lave. En lærer som fullfører sin lærerutdannelse får fattige 40 kroner i lønnsøkning i måneden. Mange lærere finner seg annet arbeid, men for å hindre at lærerne rømmer skoleverket, har myndighetene bestemt at tidligere lærere som forsøker å vende tilbake til sin gamle arbeidsplass, skal nektes arbeid.

Prosjektet forlenges med ett årFADCANIC og SAIH inngikk i 1997 en avtale om 5 års samarbeid. Innen utgangen av 2001 skulle målet om 88% dekning nåes. Imidlertid var situasjonen mye dårligere enn antatt da prosjektet ble satt i gang. Hundrevis av lærere har tidligere undervist med bare fire, fem, seks eller sju års grunnskole bak seg. I tillegg har myndighetene, til tross for sine løfter, fortsatt med å ansatte ufaglærte lærere mens prosjektet har pågått. På bakgrunn av dette, søkte FADCANIC SAIH i 2000 om ett års forlengelse av programmet. Imidlertid står fremdeles 110 lærere på terskelen til å uteksamineres, etter å ha brukt samtlige ferier de siste 5-6 årene på utdannelsen sin. Derfor søkte FADCANIC SAIH i år om enda ett års forlengelse av programmet. FADCANIC forlanger videre at ansvaret om lærerutdanning fra 2004 skal ligge hos myndighetene. Styremøtet i mai 2002 godkjente søknaden, og prosjektet vil dermed avsluttes på slutten av 2003. Slik vil tallet til slutt nå hele 331 uteksaminerte lærere, og målet fra 1997 nåes.