Mot slutten for militærjuntaen i Myanmar

For noen uker siden ble jeg kontaktet av en sentral kilde i Myanmar som fortalte at europeiske diplomater (inkludert norske) har vurdert å støtte militærets planer om nyvalg for å stabilisere landet. Min informant var sjokkert over denne viljen til å legitimere regimet, selv om det unektelig er i tråd med den realpolitiske pragmatismen som har preget responsen etter kuppet i 2021.

Skrevet av Kristian Stokke, Professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo

Kritikk av internasjonale organisasjoner

FN-organisasjoner og internasjonale humanitære organisasjoner har lenge blitt kritisert for å samarbeide med militærjuntaen og for noen dager siden fordømte mer enn 600 burmesiske sivilsamfunnsorganisasjoner Finland og Sveits for deres støtte til militærets såkalte fredsprosess.

Det internasjonale samfunnets realpolitiske pragmatisme overfor Myanmar er basert på antagelser om at konflikten er fastlåst, militæret ikke kan overvinnes, Kina er en garantist for regimet, og at landet står i fare for å falle fra hverandre. Den internasjonale konsensusen, fra EU via ASEAN til Kina, har vært at Myanmar må stabiliseres og at dette krever pragmatisk engasjement overfor militæret.

Denne tilnærmingen er imidlertid i konflikt med det burmesiske folkets kamp mot juntaen. Antagelsene som den bygger på er også feil, noe som er blitt spesielt tydelig de siste ukene.

Burmesisk folks motstand

Mens det internasjonale samfunnets respons på kuppet i 2021 har vært ineffektiv, har det burmesiske folket vist sterk motstand mot juntaen. Kuppet utløste en massebevegelse som har møtt juntaen med symbolsk, økonomisk, politisk og væpnet motstand.

Forent i en felles kamp for føderaldemokrati har bevegelsen mobilisert på tvers av gamle skillelinjer og forhindret at juntaen har oppnådd politisk og militær kontroll.

Kuppforsøket har derfor vært mislykket selv om militæret fortsatt okkuperer sentrale regioner og de viktige byene Naypyidaw, Yangon og Mandalay. Størsteparten av landarealet er imidlertid utenfor juntaens kontroll.

Økende motstand og offensiver

Dette er ikke en fastlåst stillingskrig som krever en pragmatisk tilnærming til juntaen, men en dynamisk konflikt der militæret er under sterkt og økende press. De siste ukene har denne motstanden blitt kraftig forsterket. Dette er spesielt synlig i en militær offensiv (Operation 1027) fra Brotherhood Alliance i den nordlige delen av Shanstaten. Alliansen består av tre sterke etniske hærgrupper – Arakan Army (AA), Myanmar National Democratic Alliance Army (MNDAA) og Ta'ang National Liberation Army (TNLA) – som fram til nå har bidratt med våpen og trening til andre grupper uten å delta åpent i motstandsbevegelsen.

At Brotherhood Alliance konfronterer militæret direkte, har store konsekvenser.

Offensiven har fordrevet militæret fra viktige baser, veier og byer, har forsterket båndene mellom etniske hærgrupper og NUG, og har styrket motstanden i andre konfliktsoner. Ulike motstandsgrupper har trappet opp kampen og er på frammarsj i Karenni, Kachin, Sagaing, Mandalay, Magwe, Chin, Arakan og Karen. Dette samlete presset har synliggjort at militærets kampmoral er lav og at det er økende motsetninger blant de militære lederne.

Analytikere har lenge sagt at militærets kampstyrke er overvurdert til tross for deres overlegne artilleri- og flyvåpenkapasitet. Den pågående offensiven fra motstandsbevegelsen viser at militæret kan tape og at det er sannsynlig at det vil skje i nær framtid.

Kinas forhold til juntaen

Alliansens offensiv har også satt søkelys på Kinas forhold til juntaen. Kina har komplekse relasjoner til mange aktører og bruker disse for å beskytte sine interesser i Myanmar. Kina er tydelig misfornøyd med juntaens manglende evne til å stabilisere grenseområdene, og spesielt at den ikke har slått ned på cyberkriminalitet begått av militærkontrollerte militser. Operation 1027 utnytter handlingsrommet som er skapt av denne misnøyen, og det er sannsynlig at offensiven skjer med en viss aksept fra nabolandet.

Det er for tidlig å si hva dette vil bety, men det er ikke lenger gitt at Kina vil sikre juntaens overlevelse, fordi de ser at militæret ikke er i stand til å stabilisere landet og beskytte kinesiske interesser.

Internasjonal Støtte til Motstandsbevegelsen

Militæret har lenge begrunnet sin maktposisjon med hensynet til sikkerhet og stabilitet, og det er denne påstanden som har ligget til grunn for det internasjonale samfunnets realpolitiske pragmatisme.

Analytikere som kjenner Myanmar godt, har derimot påpekt at militærstyret er en årsak heller enn en konsekvens av landets mange konflikter.

De har også vist at det er den føderaldemokratiske motstandsbevegelsen som gir håp om stabilitet og fred. Det er denne bevegelsen som fortjener internasjonal støtte, og dette er spesielt opplagt nå som det går mot slutten for militærjuntaen i Myanmar.