På date med Arbeiderpartiet

Nå gjør Espen Barth Eide nok et inntog i norsk politikk, etter å ha avsluttet oppdraget som visegeneralsekretær i FN og Kypros-spesialrådgiver for FNs generalsekretær Antonio Guterres. Ved høstens stortingsvalg er han kandidat for Oslo Arbeiderparti. Beathe Øgård, leder av SAIH, møter Espen Barth Eide oppe i fjerde etasje i loungen på Thon hotell under Arendalsuka for å finne ut om Ap er en god match for SAIH.

Beathe: - Alle partiene nevner utdanning som et viktig virkemiddel innenfor utviklingspolitikken, og med bærekraftsmålagendaen som skal nås innen 2030, så er forskning og kompetanse veldig viktig, men det står ingenting i Aps program om høyere utdanning. Så jeg lurer på om AP har noen tanker om et spesifikt fokus for høyere utdanning?

Espen: - For det første så er det jo en del, når vi sier utdanning så mener vi hele kjeden selvsagt. Men vi har jo også vært veldig aktive i mange år på å fremme akademisk samarbeid, nord-sør akademisk samarbeid, fordi en ting er utdanningsinstitusjoner, men en annen ting er å bygge opp de kvalitetene og trekke dem inn i internasjonale fagnettverk, og det er jo noe som vi på en måte har en lang tradisjon på og gjerne vil fortsette med da. Det er jo spesielt rettet mot høyere utdanning selvfølgelig.

Beathe: - Vår bekymring kommer nå fordi det har vært en stor satsning på utdanning ved den nåværende regjeringen, men det har vært veldig stort fokus på grunnskole og utdanning til jenter, og fokuset på høyere utdanning har falt ut. Vi er redde for at det skal skje igjen, og det er viktig å ha et eget fokus på høyere utdanning.

Espen: - Dette er jo bærene elementer i et hvilket som helst land. Det er vanskelig å gå fra et lavinntektsland til et mellominntektsland uten utdanningssatsing, men det er også vanskelig å se for seg det uten en rimelig og bred adgang til helse fordi at en befolkning som skal bidra til økonomisk vekst må være godt utdannet og sunne og friske. Så det er et generelt poeng som gjør det vanskelig å måle innsats på sektor mot hverandre, men jeg er enig med deg i høyere utdanning, det må være hele kjeden opp og folk skal ikke bare få utdanning, det må være relevant utdanning. Gjerne ta med høyere utdanning hele veien opp, grunnskolen er for så vidt noe du har der du har den, men et meningsfullt universitet kan ikke leve uten kontakt med andre land.

Beathe: - I Norge er det relativt enighet om gratisprinsippet innen høyere utdanning, og hvis Ap skulle gitt råd til andre land i forhold til innføring av studieavgift, hvilke råd ville det ha vært?

Espen: - Det er innmari viktig at du har tilgjengelig og lik adgang til utdanning. Hvis den ikke er tilgjengelig så er den ikke lik. Vi mener jo at offentlig utdanning er en god ide, men det er litt opp til det enkelte land, om den skal være offentlig eller blanding med privat.

- Lett å si at det burde være gratis, men det er litt meningsløst å si til et fattig land at de må ha gratis utdanning hvis det ikke er mulig å få til. Men da må du i hvert fall ha et system som sørger for at du får et resultat likhet, som f.eks. en utdanningsavgift etter at foreldrene har nådd et visst inntektsnivå men hvis du ikke har det så slipper du unna.

Beathe: - Ap vil altså jobbe for en progressiv oppnåelse av gratis høyere utdanning?

Espen: - Helst gratis, men i hvert fall reell adgang. Ikke en formal lik, men resultat lik. Hvis den er gratis så er det enda bedre, men noen må jo ha penger til å betale for det.

Beathe: - Vil Ap styrke innsatsen på seksuell helse og reproduktive rettigheter, og veie opp for de konsekvensene man har sett nå av innføringen av munnkurv regel til Trump?

Espen: - Det mener jeg definitivt, det er noe den regjeringen burde ha gjort. Det er et typisk eksempel på hvor du kan fylle en meningsfull rolle uten enorme kostnader. Det er mange som er imot å anerkjenne LHBT rettigheter, så der må du ha en politisk progressiv klar og tydelig agenda for å si at du tar feil, vi har rett, det skal du gjøre. LHBT rettigheter er jo vanlig menneskerettigheter, bare anvendt på en spesiell måte, det er ikke spesielle rettigheter.

Beathe: - Vil Ap jobbe for at urfolks rettigheter respekteres inn i investeringer i oljefondet og Norfund?

Espen: - Det er et poeng at Norge har gått ifra dårlig politikk, til en god urfolkspolitikk i Norge. Vi har en av de beste interne urfolkspolitikkene, så har vi også en tydelig utenrikspolitikk på det. Når det gjelder fondets innvesteringer, så dette er jo noe det etiske rådet tar hensyn til, vi har hatt konkrete saker hvor det har vært oppe, Peru for eksempel. Dette er allerede et kriterium og så ser vi jo på om vi skal gå enda lenger til å si hva man er unntatt og hva man bør i investere i.

Beathe: - Det er et veldig innskrenket handlingsrom for sivilsamfunn globalt, spesielt i utviklingsland og mindre demokratiske stater, der er grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet under sterkt press, og det er mange menneskerettighetsforkjempere som er under økt press. Har AP tiltak for det som kan gjøres for å støtte opp om internasjonalt sivilt samfunn, men også om sivilt samfunn lokalt?

Espen: - Først så er diagnosen helt riktig, det er et kjempe problem. Og svaret på det må jo være det at man bruker de formelle institusjonene og styrker lokale krefter. Det burde være en viktig del av hver utenriksagenda. Før fagforeningen kan be om høyere lønn må man ha rett til å streike. Hvis alle dør av sult så er det ikke så mye bruk for ytringsfrihet. Når AP sier menneskerettigheter så mener vi hele menneskerettighetsfeltet.

Beathe: - I Aps partiprogram er menneskerettigheter er tverrgående hensyn i både utvikling og utenrikspolitikken. Men så har vi sett de siste årene at det har vært massive kutt i bevilgningene, vil AP sørge for at disse øker igjen?

Espen: - Denne regjeringen har kuttet i bevilgningen vi ga i mange år på menneskerettigheter ganske kraftig. Jeg er sikker på at vi kommer til å øke det, men jeg er forsiktig med å love at vi skal doble eller triple av prinsipielle grunner. Innsats på menneskerettigheter kan du delvis måle i forhold til en bevilgning, men det andre er jo at noe er gratis økonomisk sett, men politisk dyrt, som for eksempel Li Xiaboo.

Beathe: - Du kjenner til StAR. Den har blitt forlenget til et tredje år. Det har akkurat kommet et nytt opptak av studenter. Vi jobber aktivt for at ordningen videreføres nå. Det vil jo bli en sak til neste statsbudsjett. Ønsker AP å arbeide for en videreføring?

Espen: - Jeg var jo med på lanseringen, så det ligger jo i kortene at jeg ikke har skiftet syn. Det er jo en ordning som ikke koster så mye, men det blir en synlighet, og så et konkret håndslag til de som tar ekstra risiko for andre.

Beathe: - SAIH ønsker at studenter og akademikere skal bli inkludert som en egen risikogruppe under Menneskerettighetsforkjempere i UDs arbeid. Det er sjeldent at studenter og akademikere blir nevnt av Norge når vi snakker om menneskerettigheter.

Espen: Jeg skjønner at du vil vi skal følge mer med på den fronten. Det er klart at i velfungerende land så er et universitet ikke bare der for at folk skal bli lege ellerno, du skal også ha kontakt med omverdenen og skjønne samfunnet. Og autoritære ledere vil jo ofte være opptatt av å kue akademikere fordi de har tilgang til informasjon. Det er MR arbeid, men det er også viktig hvis man er redde for at samfunn lukker seg så burde man følge med der.

Beathe takker for en fin samtale. Det er lett å bli sjarmert av en som ser viktigheten av høyere utdanning. Espen har tidligere fridd til SAIH gjennom støtte til Students at Risk, og om forlovelsen skal holde ut, er Beathe nødt til å se at ordningen blir videreført. Espen har kommet med mange fine ord, men Beathe er redd for at noe er tomme løfter da det ikke er å finne igjen i Aps partiprogram. Hun sier farvel for denne gang og ønsker Espen lykke til med siste innspurt av valgkampen.