På date med Høyre

Beathe har avtalt å møte Michael Tetzchner, advokat og Storingsrepresentant for Høyre, for en date for å diskutere sakene SAIH bryr seg aller mest om. Han hadde foreslått baren kjent som Høyres tilholdssted under Arendalsuka, The Hill. Noe som kanskje tyder på at han spiller best på hjemmebane? Med cola og isbiter i glasset helt uberørt av støyen rundt hilser Michael hyggelig og uformelt på SAIHs leder.

Beathe: - Det er slik at alle partiene nevner utdanning som et viktig virkemiddel i utviklingspolitikken, og for å nå bærekraftsmålene og Agenda 2030, er man nødt til å forme utviklingspolitikken basert på forskning og kompetanse. Hvilken rolle tenker Høyre at høyere utdanning skal spille i utdanningssatsingen?

Michael: - Ja, de tankene har allerede kommet i form av en stortingsmelding i 2014, som nettopp heter utdanning for utvikling. Så det er et bærende element i vår utviklingspolitikk å satse på utdanning, og innenfor utdanningsressursene å målrette for alle barn uansett kjønn, bakgrunn eller sårbarhet. Lik utdanning for alle til grunnutdanning er en bærebjelke, og så er så følgelig det neste at man ønsker at man da kjører et videre utdanningsforløp.

Beathe: - Men det står veldig lite om høyere utdanning i den stortingsmeldingen som kom i 2014. Hvis man skal ha en helhetlig tanke rundt utdanning, og et så stort fokus på grunnskole så er man jo også nødt til å sørge for kvalitet i grunnskolen, og da trenger man gode lærere. Der kommer høyere utdanning naturlig inn hvis man ønsker at ...

Michael: - … Men husk at det er flere ting som henger sammen her. Fordi hvis et agrarsamfunn bare baserer seg på, sånn som tanzaniansk agrarsosialisme, at folk holdes på landsbygda, men ikke får gang i mer kompetanse innenfor produksjon eller tjeneste produksjon, så hjelper det heller ikke at man prøver å utdanne folk ute i den blå luft, for da er det ikke jobber.

- For det er også snakk om et samspill mellom den økonomiske utviklingen i de samfunnet. Så mottakersamfunnene må også være villige til å ta i bruke markedsøkonomi, og aksepterer menneskerettigheter og rettstat. Så må vi passe på å hjelpe deres økonomi. Høyre har alltid jobbet for frihandel. Som er den beste måten å få frem næringslivet på. Mens vi har et parti i Norge som prioriterer tollvern, og som altså vil stenge ute varer som produseres av fattige land, som kunne hjulpet seg ut av fattigdommen.

Beathe: - Okey, ett siste spørsmål om på utdanning. I Norge opererer man i dag med gratis prinsippet innen høyere utdanning. Hvis høyre skulle gitt råd til andre land om innføring av studieavgift. Hvilket råd ville dette vært?

Michael: - Det ville vært at man gjorde dette gratis, fordi det ville da høvlet ned barrierene for alle og dermed lettere realisert målet om lik tilgang for alle.

Beathe: - Vil Høyre jobbe for å støtte opp om seksuell helse og reproduktive rettigheter i den kommende perioden? Også gjøre mer for de konsekvensene man har sett med innføringen av Trumps munnkurvregel eller Global Gag Rule?

Michael: - Ja, det har jo sammenheng med hvilken autonomi man har kultur for å tillate ovenfor kvinnene. For oss er det selvsagt at kvinnene må få større makt over egen tilværelse, og da er det helt selvfølgelig at de begynner med å få større makt over egen kropp. Ikke bare bli en brikke… og du skal gifte deg med den. Det er en del av problemstillingen.

Beathe: - Men med problematikken man har rundt Trumps innføring av munnkurvregelen, står jo mange, spesielt lokale, organisasjoner i fare for å miste funding. Det har allerede vært en slags dugnad fra mange stater for å styrke finansieringen deres.

Michael: - Ja, Høyre vil jo sørge for at det i alle multilaterale sammenhenger blir minnet om at det felles ansvaret vi har. Vi tror også på en del multinasjonale tilnærmingsteknikker, fordi det også er snakk om å ha en bred vifte her. Norge kan jo ikke gjøre alt.

Beathe: - Med en multinasjonal tilnærming, tenker du da hovedsakelig gjennom FN eller gjennom støtte til FNs undergrupper som UN Women og UNFPA?

Michael: - Ja, FN er jo det viktigste og deres underorganisasjoner.

Beathe: - Neste spørsmål handler om urfolksrettigheter. Vil Høyre jobbe for at urfolks rettigheter blir ivaretatt i investeringer i fond som Statens Pensjonsfond Utland og Norfund?

Michael: - Ja, men der har vi jo allerede et etisk regelverk og et råd som skal bistå Norges Bank når de administrerer SPU. Vi anser da respekt for urfolks rettigheter som å være en del av menneskerettighetene.

Beathe: - Neste spørsmål er om LHBT. Vil Høyre styrke LHBT rettigheter og ha fokus på dette i utviklingspolitikken?

Michael: - Du kan si at det blir litt av det samme svaret som med urfolks rettigheter fordi vi definerer det inn blant menneskerettighetene. Fordi du har rett til å bli sett på som et autonomt individ, og ikke klassifisert ut ifra en gruppetilhørighet, det gjelder så klart også etnisitet men seksuell legning er en del av det.

Beathe: - Det er nå slik at nesten alle partiene har menneskerettigheter på sine partiprogrammer, som et grunnleggende hensyn som skal være gjennomgående for utenrikspolitikken. Situasjonen for lokalt sivilsamfunn nå er at man opplever et mer innskrenket handlingsrom på grunnleggende menneskerettigheter. Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet er nå stadig under sterkere press. Hvilke tiltak, både kan og bør Norge gjøre for å bøte på dette, og være en støtte for både lokalt sivilsamfunn i utviklingsland, men også det internasjonale sivilsamfunnet?

Michael: - Det er et stort spørsmål. Det betyr at vi må ta noen vanskelige valg, det betyr at vi kan ikke bare kan ha et rent fattigdomskriterium, slik noen vil. Når vi ser bort fra nødhjelp da, den vil prioritere seg selv.

- Det er også et spørsmål om legitimitet for norske skattebetalere. Legitimiteten vil svekkes hvis vi ikke ser resultater, og de resultatene må vi også pushe litt på. Vi kan ikke forlange et ideelt demokrati, men vi må kunne forsvare overføringene ovenfor våre oppdragsgivere som er våre velgere. Og se om det går i riktig retning. Det er også give and take, mottakerlandene må også finne seg i at de må vise utvikling, mens hjelpen gis, i riktig retning, ellers må vi kanalisere den til andre land som viser bedre resultater. Jeg sier ikke dette for å spare penger, men for å opprettholde legitimiteten og skal vi si giverinteressen i Norge.

Beathe: - Nå har det jo vært veldig mye kutt i bevilgningene til menneskerettsarbeid de siste årene. Vil Høyre jobbe for at bevilgningen skal økes igjen?

Michael: - Ja, men det er avhengig av at vi har en vekst i økonomien.

Beathe: - SAIH har de siste årene jobbet med en ordning som heter Student at Risk, har du hørt om den tidligere?

Michael: Ja.

Beathe: - Spørsmålet nå er om Høyre ønsker at den skal videreføres?

Michael: Ja, vi ønsker å gå videre. Det blir jo egentlig sånn punkthjelp, fordi det er ikke et stort antall. Men nettopp det å gjøre punktinnsatser, kan være en del av verktøybeholdningen vår i utenriksarbeidet.

Beathe: - Supert. Et siste spørsmål. SAIH jobber veldig mye med høyere utdanning og studenters rettigheter. Også har vi sett et økende antall angrep på høyere utdanning globalt, og mange studenter og akademikere som opplever å bli truet eller forfulgt. Det er sjeldent at overgrep eller menneskerettovergrep på studenter og akademikere blir fanget opp. SAIH ønsker nå å jobbe for at studenter og akademikere skal bli en egen risikogruppe under menneskerettighetene inn i UDs arbeid. Er dette noe Høyre ville være med på å støtte?

Michael: - Jeg tror vi gjerne skal lytte til argumentene for det, men la meg si det at det er en allmenn erfaring at intelligentsiaen eller de som kan bli det, de som er regimekritiske, de vil ofte makthaverne være redd for. Det kan være det nye lederskapet, Så de vil kanskje prøve å undertrykke dem. Men vi må gjøre den vurderingen og se hva slags land det er. Hvis det er et sterkt undertrykkende regime så vil studenter og akademikere være veldig laglige til for forfølgelse, men å si generelt å si at hvis du er student eller akademiker så er du mer i faresonen vil være en litt for grov måte å inndele det på.

Beathe takker for samtalen og gir Michael et Students at Risk-skjerf i gave. Hans respons er at han tror dette vil falle i smak hos sønnene, som nemlig er frelste fotball-fans til et lag med lignende farger.

Ettersom Michael er gift med Kristin Clemet, ser det ikke ut som det er utsikt for noe forhold mellom han og Beathe, men kanskje finnes det håp om at han vil fronte noen av våre saker allikevel. Beathe er ikke helt overbevist, men er villig til å gi han en sjanse til, om han kommer med en «grand gesture», for eksempel å videreføre Students at Risk-ordningen allerede før valget.