På date med Kristelig Folkeparti

Sola skinner over Arendalsuka, og det er en rolig ettermiddag. Med andre ord perfekt for en date utendørs. Beathe har avtalt å møte Hilde utenfor FAFO-båten, hvor hun skal rett videre i debatt om målretting av bistand til folk med funksjonshemminger. Når Hilde kommer finner de seg en benk i sola hvor de kan sitte uforstyrret. Selv om det nesten føles som om Beathe er på speed-dating føler hun seg ikke tilsidesatt, da det raskt viser seg at Hilde er godt forberedt og innstilt på å gjøre det beste ut av den korte tiden de har til rådighet.

Hilde: - Bare gå i gang du, nikker hun til Beathe.

Beathe: - Ok. Alle partiene snakker veldig varmt om utdanning i utviklingspolitikken og at det skal være en hovedsatsning, og at utdanning skal være et viktig virkemiddel for å oppnå andre bærekraftsmål. Hvilken rolle tenker KrF at høyere utdanning bør spille i Norges utdanningssatsning?

Hilde: - Tre ting: Videregående skole er løft nummer 2 som man må ta. Mange elever er nå stengt ute fra høyere utdanning fordi de mangler videregående utdanning, og man må betale skolepenger i mange land for å komme inn på videregående skole.

- I tillegg er det viktig å kanalisere langt flere elever inn i yrkesfag. Det er ikke plass til alle i høyere utdanning i utviklingsland, også fordi det ikke er så mange jobber innenfor den sektoren. Videregående skole bør også bli gratis, slik at flere har muligheten til å videreføre utdanningsløpet.

Beathe: - Vårt syn er jo at man må ha ta et helhetlig syn på hele utdanningsløpet for å skape en god utdanning for alle, som også inkluderer grunnskole, videregående og høyere utdanning…

Hilde: - … så kommer poeng nummer to, du må la meg fullføre! Det andre poenget er at det er meningsløst å gå inn for en skikkelig utdanningssatsing uten å satse på lærerutdanning og høyere utdanning, som kan kvalifisere lærere til å øke kvaliteten i hele utdanningsløpet. Et tredje punkt er selvfølgelig at man trenger høyere utdanning av høy kvalitet i alle land. Vi har prioritert en betydelig satsning på forskning i bevilgninger fra Stortinget og i utviklingsmeldingen vår. Det er en helhetlig politikk som er nødvendig, i alle deler av løpet.

Beathe: - Et siste spørsmål om utdanning; I Norge opererer man med gratisprinsippet i høyere utdanning. Om KrF skulle gitt råd til andre land om innføring av studieavgift, hva ville KrF gjort da?

Hilde: - Nei, det ville vi aldri gitt råd om. En viktig seier for å få til et utdanningsløft rundt årtusenskiftet var at da fikk vi gjennomslag for gratisprinsippet. Det skjedde da jeg var utviklingsminister. Vi fikk bl.a. Verdensbanken til å tilråde land å fjerne skolepenger. Det som er bekymringsfullt for KrF nå, er å se er at skolepenger begynner å bli snikinnført i flere land, og det gjøres også som privatisering av deler av utdanningen. KrF mener at dette må vi virkelig kjempe imot. Gratisprinsippet må råde. Det bør også gjelde for videregående skole for så mange land som mulig.

Beathe: - Vil KrF styrke satsningen på seksuell helse og reproduktive rettigheter, i lyset av Trumps gag-rule?

Hilde: - Absolutt. Vi har et eget kapittel om dette i vår utviklingsmelding, hvor vi ønsker en økt satsning på dette, spesielt i de landene hvor vi ser at disse rettighetene er under press. Det er viktigere nå, med Trump, enn før. Satsningen på UNFPA – FNs befolkningsfond har vært høyt prioritert i våre budsjetter hele tiden. Det er også viktig å støtte sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med dette, men FN er hovedsporet siden de er tilstede i så mange land.

Beathe: - Vil KrF sørge for at urfolksrettigheter blir respektert i statseide investeringsfond som Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) og Norfund?

Hilde: - Minoriteters rettigheter og urfolksrettigheter er under press, så dette er vi veldig opptatt av i utviklingspolitikken vår. Vi har gått inn for å stille strengere krav til Norfund i Stortinget. Når det gjelder SPU har KrF vært pådriver for etiske retningslinjer helt siden «begynnelsen», sammen med SV, Senterpartiet og Venstre. Vi ble fortalt den gangen av Høyre, FrP og Arbeiderpartiet at dette var helt urealistisk. Vi har vunnet mange slag på dette området. Hvorvidt dette fremover skal inkludere urfolk kan vi ikke si på stående fot.

Beathe: - Vil KrF ha et fokus på å styrke LHBT-rettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken den neste perioden?

Hilde: - Dette er et felt som også er en stor utfordring globalt, seksuelle minioriteter utsettes for grove menneskerettighetsbrudd i mange land, og det er viktig å støtte lokale aktører som kjemper mot dette. Det vil også stå på dagsorden i dialogen med andre land om vi får mulighet til å sitte i regjering i neste periode.

Beathe: - Vi ser nå en tendens for innskrenket handlingsrom for sivilsamfunnsorganisasjoner globalt, og innskrenking av menneskerettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Menneskerettighetsforkjempere blir utsatt for drapstrusler, vold og så videre. Hvilke tiltak mener KrF Norge kan og bør gjøre for å støtte opp om lokalt sivilsamfunn i utviklingsland men også globale sivilsamfunnsorganisasjoner?

Hilde: - Dette er et stort lerret å bleke, og som du sier er menneskerettighetene under større og større press. Vi må bruke et mangfold av tiltak for å få dette til. I sin tid var jeg menneskerettighetsminister, og den gang gikk Norge inn for en egen mekanisme for beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere, som vi fikk gjennomslag for i FN i Menneskerettighetskommisjonen. Vi gikk også inn for tiltak her i Norge, som å opprette Friby ordningen, hvor forfulgte forfattere og andre skulle få beskyttelse hos oss i Norge.

- Det er fortsatt virkemidler som er viktige, så det er en blanding av å være på offensiven i multilaterale fora, i FN, Europarådet, OSSE osv. Så er det den bilaterale dialogen, og så er det beskyttelse for de som er utsatt. Dette inkluderer også studenter. De fortjener beskyttelse. Noen har fått slik beskyttelse allerede. Dette er noe vi vil satse videre på.

Beathe: - Nå kommer vi jo inn på den ordningen som SAIH har jobbet mye med, Students at Risk ordningen, som gir studenter som er truet mulighet til å fullføre studiene sine i Norge. Denne ordninga ønsker SAIH å videreføre, men det trengs friske midler i statsbudsjettet for 2018.

Hilde: - KrF har vedtatt i vårt program å gjøre Students at Risk-ordningen til permanent ordning, så det vil vi jobbe for!

Beathe: - Vil KrF også være for å inkludere studenter og akademikere som risikogrupper blant menneskerettighetsforkjempere? Vi ser i dag at studenter og adakemikere faller mellom mange stoler i menneskerettighetsrammeverkene, og blir sjelden nevnt i UPR-høringer. Økte angrep på høyere utdanning blir heller ikke snakket om.

Hilde: - Vi har jo ikke programfestet dette, men sånn som jeg kjenner partiet, så vil vi gå inn for det. Fordi akademikere og studenter er like mye en risikogruppe som om man er engasjert i politiske partier, eller organisert i en frivillig organisasjon.

- Dette ser vi jo nå i Tyrkia for eksempel, hvor mange akademikere er blitt arrestert, og det er på grunn av synspunktene deres, de trenger ikke være organisert i en kurdisk politisk aktivistgruppe for å bli utsatt for forfølgelse.

Beathe: - Vil KrF også jobbe for å øke bevilgningene til menneskerettighetsarbeidet? Det har vært store kutt her de siste årene…

Hilde: Ja! Det har vi virkelig prøvd å gjøre noe med.

Beathe: - Tusen takk, det var de spørsmålene vi hadde.

Beathe tar farvel med Hilde som haster videre. Men ikke før vår ad-hoc fotograf og politiske rådgiver, får knipset i vei noen bilder. Beathe sitter igjen på benken og nyter solen, mens hun tenker over hva SAIH og KrF har til felles, og er spent på å se hvordan forholdet kan utvikle seg videre.