"Hvordan tror du oljeutvinning og gruvedrift kan være positivt for oss?"

Spørsmålet kommer fra Yolanda Iza (20) studerer journalistikk ved Plurversidad Amawtay Wasi, et universitet for urfolk i Ecuadors hovedstad Quito. Hun tilhører urfolksgruppen Pueblo Panzaleo, og er opptatt av å beskytte naturen i Ecuador og samtidig la de ulike urfolksgruppene i landet få beholde og videreføre sine tradisjoner.

Jeg fikk møte Yolanda da hun nylig var i Oslo for å delta på TRACE-programmet (Transparency and Accountability in the Extractive Industries). Publish What You Pay (PWYP) har med støtte fra Norad gjennomført årets kapasitetsstyrkingsprogram for sivilsamfunnsorganisasjoner, journalister og fagforeninger fra land i Sør.

Siden 2008 har over 100 aktivister fra Latin-Amerika fått slik opplæring og kursing. Programmet og kom i stand etter at sivilsamfunnsaktører i Sør som arbeider for åpenhet og ansvarlighet i utvinningsindustrien uttrykte et behov for arenaer for nettverksbygging og erfaringsutveksling.

– Hva som skjer i samfunnet påvirker mine valg om hvordan jeg ønsker å bruke utdannelsen min. Jeg vil jobbe for urfolk og fokusere på petroleums-aktivitet, og spesielt Chevrons tilstedeværelse i Ecuador.

Yolanda er tydelig på hva hun syns om petroleumsindustriens utvinning som ødelegger og utarmer den naturen urfolk som hun selv lever i og lever av. Som journalist ønsker hun å arbeide med urfolks rettigheter, og spesielt for å styrke kvinners deltakelse, for bedre helse blant urfolk og for bevaring av naturen. Kvinner har en unik rolle blant urbefolkningen.

– Det er ingen som kjenner rollene som kvinne, mor og datter bedre, det er ingen som kjenner lidelsen bedre. Som person og som kvinne burde fokuset være på hjelpe samfunnet.

Samfunnet har spesiell tillit til kvinnene, forteller Yolanda. De stoler på dem. Samtidig må du som kvinne i politikken ha en tydelig visjon om å ville hjelpe samfunnet.

– Det jeg har lært på kursene i Norge gjennom PWYP om hvordan oljebransjen fungerer og hvordan oljeselskapene opererer er kunnskap jeg vil ta med tilbake.

For urfolk vil bedre kunnskap om økonomiske og politiske prosesser også gjøre det lettere å argumentere for deres synspunkter og krav, samt å kreve deltakelse i beslutningsprosesser.

– Vi skal ikke bare si “nei" som vi gjorde tidligere, men lære hvordan disse prosessene fungerer og hva som står på spill. Å spre informasjon og kunnskap om dette er enormt viktig, påpeker Yolanda.

En oljesmurt økonomi

I Ecuador utgjør olje mer enn 50% av landets eksport. Den økonomiske veksten i landet har vært stabilt høy, og Ecuadors oljeinntekter bidrar i stor grad til å finansiere offentlige utgifter og regjeringens utjevningspolitikk.

Ifølge UNECLAC (The United Nations Economic Commission for Latin America and the Caribbean) har Ecuador redusert ulikheten med 8 poeng på GINI-skalaen og er dermed det Latinamerikanske landet som har redusert sosial ulikhet mest mellom 2007 og 2011.

Ved siden av olje er bananer, kaffe og kakao de viktigste eksportvarene. Likevel er de største eksterne risikofaktorene i Ecuadors økonomi knyttet til typiske trekk ved en oljesmurt økonomi som er spesielt sårbar for svingninger i oljeprisen og den globale etterspørselen.

– Med utgangspunkt i min ideologi kan jeg ikke si om utvinningsindustrien kunne bidratt til en bærekraftig utvikling i Ecuador. Hva jeg ser er at det ikke finnes noe som rettferdiggjør ødeleggelsene i våre territorier. Vi ønsker ikke oljeselskapenes tilstedeværelse, vi ville vært lykkelige om de lot oss være i fred. Jeg kan ikke fortelle deg at vi trenger selskapene. Jeg kan derimot fortelle deg at jeg er sikker på at det finnes andre løsninger som ikke ødelegger samfunnet og naturen vår.

På spørsmål om en mulig positiv innvirkning på utdanning og helse som følge av økonomisk vekst og bedre levekår blant urbefolkningen stiller Yolanda seg kritisk. Hun forklarer:

– Vi tror ikke oljeselskapenes tilstedeværelse i vårt land kan hjelpe oss. Kanskje de bygger en skole eller et sykehus, men deres formål er ikke å hjelpe oss, det er å utnytte oss. De ødelegger landet vårt. For oss er ikke det økonomiske aspektet så viktig, det er ikke fortjeneste vi er interessert i. Naturen er et hellig sted for oss. Det å verne og ta vare på naturen er for oss også å ta vare på og videreføre vår kultur.

Tvilsom til Yasuni-appellen

Verdens rikeste regnskog, Yasuni, ligger nord i Ecuador. I regnskogen lever det over 20 globalt truede pattedyr, og mangfoldet av trær, fugler, flaggermus, innsekter, frosker, fisk og planter er unikt for Yasuni-regnskogen. I denne delen av Amazonas bor også noen av de siste urfolkene som ennå lever isolert fra resten av verden. Samtidig befinner det seg store mengder olje under det rike plante- og dyrelivet.

I 2011 foreslo regjeringen i Ecuador å la 20% av oljereservene ligge om verdenssamfunnet ville stille opp med økonomisk kompensasjon. Det var snakk om 846 millioner fat olje til en verdi av 7,2 milliarder dollar, ifølge Naturvernforbundet. Dette ville forhindret at 407 millioner tonn CO2 slippes ut i atmosfæren, som tilsvarer omlag åtte ganger Norges årlige utslipp.

Norge og resten av verdenssamfunnet avslo forespørselen. For mange naturvernere og miljøaktivister fremstår dette som underlig. Yolanda derimot, tviler på at dette var en oppriktig appell til verden fra Ecuadors regjering. Hun mener det er mer nærliggende å tro at det var en avledningsmanøver og et forsøk fra regjeringens side på å fraskrive seg ansvar. Hun forteller at de andre i hennes samfunn deler denne oppfatningen.

I følge tall fra det nasjonale statistikkbyrået i Ecuador INEC har fattigdomsraten gått ned 9% fra 2006 til 2011. Dermed har flere enn 900 000 mennesker har kommet ut av fattigdom i løpet av 5 år, om man regner etter INECs tall.

– Realiteten er noe helt annet, kom hit og se selv hvordan det virkelig henger sammen! De overkjører oss totalt, de utnytter oss og tar ikke hensyn til våre rettigheter. Gruve- og oljeselskapene står for enorme ødeleggelser i naturen. De forurenser grunnvannet vårt. Når de reiser er alle naturressursene vi behøver for å overleve ødelagt, sier Yolanda.