De siste ukene har colombiansk politi og spesialstyrker utført voldelige aksjoner mot Nasafolket nord i Cauca. Mens FARC og colombianske myndigheter forhandler om fred på Cuba, lider urfolk av grove brudd på sine grunnleggende menneskerettigheter.
Urfolk i delstaten Cauca har lenge kjempet for å få tilgang til, og råderett over sine tradisjonelle landområder, slik de har krav på gjennom colombiansk rett og internasjonale konvensjoner.
Avtalen om rural utvikling og landrettighetsspørsmål var det første punktet på forhandlingsbordet da FARC og colombianske myndigheter begynte forhandlingene i Oslo i 2012. De mange konfliktene om landrettigheter og naturressurser har vært en sentral katalysator for den væpnede konflikten mellom myndigheter, geriljagrupper, paramilitære og narko-kriminelle.
Det er likevel lite som vitner om at kravene fra sivile aktører som urfolk, afrocolombianere og småbønder blir hørt i denne prosessen. Nord i Cauca har Nasafolket mistet tilgangen på store deler av sine tradisjonelle landområder til fordel for mineral- og vannkraftutvinning, og sukkerrørproduksjon.
Etter El Nilo massakren i 1991, der 21 medlemmer av Nasafolket ble drept av colombianske politistyrker og væpnede sivile, ble colombianske myndigheter dømt til å tilbakeføre landområder som en del av oppreisningen. Over 20 år etter, hevder Nasafolket at myndighetene fortsatt ikke har overholdt anbefalingene fra den Interamerikanske menneskerettighetskommisjonen.
Nasafolket har derfor ved gjentatte anledninger okkupert de aktuelle landområdene som nå eies av multinasjonale sukkerrørselskap. Hver gang har disse markeringene blitt møtt med voldelige angrep og utkastelser fra colombianske sikkerhetsstyrker.
"De stempler oss som kriminelle, men vi har ikke noe annet valg. Hva skal de unge leve av i fremtiden?", spør Rosalba Velasquez, talsperson for ACIN, urfolksrådet Nord i Cauca.
Hun forteller at situasjonen for Nasafolket i regionen er kritisk, da tilgangen på jord har blitt kraftig redusert for småbrukere da dyrkbar jord er sterkt konsentrert på store gårdseiere.
Den siste tiden har konflikten eskalert, da sukkerrørgigantene InCauca og Manuelita på nytt har fått innvilget utkastelsesordrer gjennomført av colombianske spesialstyrken ESMAD som er kjent for sine brutale aksjoner mot sivile demonstranter. Flere videoer som har sirkulert på nettet de siste ukene viser hvordan spesialstyrken har gått hardt til verks for å kaste ut okkupantene. Med helikopter, militære tankser, tåregass og ulovlige bombegranater som inneholder spiker og andre skarpe gjenstander har spesialstyrkene voldt alvorlige personskader. Flere personer har også blitt arrestert.
I følge ACIN har myndighetenes svar på kravene til Nasafolket vært å sette inn offentlige styrker som har forårsaket minst 70 skadede og 2 døde. I tillegg meldes det om trusler fra paramilitære og private sikkerhetsstyrker til gårdseierne, og at uidentifiserte sivilkledde personer truer okkupantene med håndvåpen.
I disse fredsforhandlingstider er menneskerettighetssituasjonen for urfolk kritisk i Colombia. I en
rapport som ble presentert på hovedkontoret til ONIC (den nasjonale urfolksorganisasjonen i Colombia) i Bogotá den 12 mars, kom det fram at det hittil i 2015 har blitt utført 110 krigshandlinger, 16 kollektive trusler, 35 individuelle trusler, 2 individuelle attentat, 2 kollektive attentat, 671 tvangsfordrivelser, 20 ulovlige arrestasjoner og 15 drap av urfolksledere i Colombia.
SAIH samarbeider med urfolksorganisasjonen CRIC – det regionale urfolksrådet i Cauca - og er derfor svært bekymret over den voldelige situasjonen som Nasafolket og andre urfolk i Colombia befinner seg i. I tillegg til å oppleve angrep på sine territorielle rettigheter, lever urfolk, afrocolombianere og småbønder i konstant kryssild mellom hæren, paramilitære og gerilja.
Som tilrettelegger i fredsprosessen har Norge en unik rolle i konflikten i Colombia. Norske myndigheter bør derfor følge opp urfolks situasjon i Colombia og bidra til at urfolks rettigheter sikres gjennom myndighetenes politikk og praksis.
Både ytringsfrihet og legitime krav om å få oppfylt grunnleggende menneskerettigheter møtes med vold og undertrykkelse i Colombia. Dersom dette fortsetter, vil fredsforhandlingene ha lite å si for urfolk og resten av det colombianske sivilsamfunnet som lever i konfliktens dagligliv.
Les også:Tre urfolksledere drept i Colombia
Gjennom historien har modige mennesker tatt kampen for å redusere ulikheter i samfunnet, demokratisere land, forsvare miljøet og bekjempe undertrykkelse. Studenter har alltid gått i front, til tross for at de ofte blir utsatt for angrep av myndighetene.
Søndag ble flere personer knyttet til urfolksorganisasjonen CRIC, som SAIH samarbeider med, skutt. 8 er skadd og på sykehus.
SAIH og andre norske organisasjoner i Colombiaforum, er dypt bekymret for utviklingen i Colombia. Det internasjonale samfunnet kan og bør gjøre mer for å stoppe det som nå foregår. Her er våre felles krav til den norske regjeringen.
