Historier fra vårt arbeid

Uruenes nye håp i Bolivias høyland

2023

Urufolket har mistet innsjøen sin, men høyere utdanning kan bety kulturell overlevelse for ungdommene.

Tre menn står på tørr bakke, der hvor innsjøen en gang var. — Lago Poopó var Bolivias andre største innsjø, men er nå i ferd med å forsvinne.

Vi står midt i det som var Lago Poopó, Bolivias andre største innsjø. På kartet kan man fortsatt se konturene av den. Men litt etter litt har vannet fordampet og fiskene dødd ut. Samtlige av de 38 ulike trekkfuglartene er omtrent borte. Blant dem den bolivianske flamingoen som er hellig for områdets urfolk.

Den lyse jordskorpa under skosålene våre har fått en hard hinne, det knaser når vi går, og det er vanskelig å tro at noe skal kunne spire her i fremtiden.

Før skapte de sterke vindene som blåser over Bolivias høyland, bevegelse i sjøen. Uruene befolket kunstige øyer som de bygde opp av sivet Totora, og husene deres var runde for å stå imot vindkastene. Båter med fiskere og fuglejegere seilte rundt på sjøen.

I dag er stillheten her ute påfallende.

En mann med vann til anklene, sjøsetter en håndlaget båt i strå. — Uten tilgang til fiske og fuglejakt har mange familier blitt tvunget til å flytte.

Klimaflyktninger

Vi skimter noen båter langt borte i horisonten.

Vi lar dem ligge der. Vi drømmer jo om at det plutselig skal komme et regnfall, så kunne vi i det minste seile litt igjen.

– Landsbyleder i Puñaca Tinta María

Puñaca Tinta Maríaer en liten grend på 5 hektar, som skal huse 81 familier. Grenda ligger i de gamle breddene av Poopó-sjøen. Urufolket har ikke fått tilgang til mer jord. Landrettigheter tilfaller andre urfolk i området som historisk har levd som småbønder og ikke behøvd vannet like mye som Uruene.

Lederen forteller at de eldre fra grenda ikke forsøkte tidsnok å vinne retten til jorda. De ønsket å bo på vannet, og de forutså ikke at innsjøen kunne forsvinne.

I dag har 66 av familiene reist derifra.

De er klimaflyktninger i ordets mest dype betydning.

– Tatiana, WARMI SHINING.

Gjennom nettverket WARMI SHINING jobber Tatiana med klimatiltak i den nærliggende byen Oruro, der mange familier uten land og vann nå bor.

En uttørket jordskorpe. — Den lyse jordskorpa har fått en hard hinne som knaser under skoene når vi går.

Kunnskapsoverføring mellom generasjoner

Klimaendringer har for urfolk i hele verden betydd tap. Tap av landområder og tap av livsformer. Uruene er kanskje blant de hardest rammede, og situasjonen deres har ført til at språket nå er i ferd med å forsvinne i dette området. De unge snakker i dag spansk og Quechua.

Hvordan kan de skape en ny fremtid for samfunnene sine?

For oss er det viktig å skape kunnskap blant barna om hvor de kommer fra, og revitalisere språket deres.

– Landsbylederen i Puñaca Tinta María.

Siden 2015 har Uruene jobbet sammen med forskningsinstituttet Funproeib Andes for å katalogisere kunnskap og språk, og få dette inn som pensum i skoleverket. Barna har intervjuet de eldre som husker hvordan livet var på sjøen. Kunnskapen om hvordan å navigere under stjernene er skrevet ned slik at menneskeheten ikke skal glemme kunnskap som knytter oss til kosmos, kunnskap som digitale virkemidler gjør at vi ikke lenger trenger – og glemmer, kanskje for all fremtid.

Støtte til høyere utdanning

SAIH bidrar i tillegg med stipender gjennom Funproeib Andes slik at ungdommene får høyere utdanning. Vi møter en generasjon som snart skal få titler som advokater, lærere og ingeniører.

Høyere utdanning kan være et dilemma for rurale samfunn. Høyere utdanning kan bidra til økt fraflytting fordi det finnes jobbtilbud i byene, og ikke i de små grendene hvor ungdommene kommer fra.

Men i en så presset situasjon som Uruene befinner seg i nå, er det nettopp høyere utdanning som gir ungdommene håp og muligheten til å tenke at de kan videreføre sine samfunn og bygge opp en ny, stolt identitet som profesjonelle.