Derfor er ­akademisk boikott riktig

Denne saken stod først på trykk i Klassekampen 12.mars.

Diskusjonen om akademisk boikott av Israel intensiveres nå ved norske universiteter og høyskoler.

Universitetet i Sørøst-Norge, OsloMet, og Nord Universitet har avsluttet, fryst eller vedtatt å ikke inngå nye institusjonelle samarbeid inntil videre. Bergen arkitekthøyskole har avsluttet sin avtale med et israelsk kunstakademi som har medvirket til Israels krigføring.

I desember vedtok styret i SAIH å støtte opp om norske akademikeres opprop for akademisk boikott av Israel. Stilt ovenfor realitetene i Palestina mener vi at dette ikke-voldelige virkemiddelet ikke bør stå uprøvd. 

Enorme lidelser

De menneskelige lidelsene på Gaza er ikke til å fatte. Siden Hamas’ angrep 7. oktober er over 12.000 barn drept. For å sette det i perspektiv: skulle du gått i ett barns begravelse hver dag ville det tatt deg 33 år.

Den internasjonale domstolen fant det plausibelt at Israel er skyldig i folkemord. For oss er det også skremmende å være vitne til det flere omtaler som et «epistemicide» eller «scholasticide» - et systematisk angrep på et helt kunnskapssystem. Israelske styrker har bombet hvert eneste universitet på Gaza og drept minst 94 universitetsprofessorer, hundrevis av lærere, og tusenvis av studenter.

Samtidig startet ikke angrepene på den palestinske utdanningssektoren i oktober i fjor. Utdanningsinstitusjoner i Palestina har alltid operert under okkupasjon. Det er godt dokumentert at israelske utdanningsinstitusjoner medvirker både til okkupasjonen og de siste måneders krigføring.

Deres bidrag inkluderer utvikling av teknologi og våpen, utdanning av militærpersonell, akademisk legitimering av okkupasjon, og utvikling av militærdoktrine. De siste måneder et det iverksatt disiplinærtiltak mot ansatte og studenter som er kritiske til krigen på Gaza.

Akademisk frihet for hvem, og til hvilken pris?

Vi arbeider hver dag for akademisk frihet, noe som umiddelbart kan synes å stå i motsetning til akademisk boikott. Hvorfor landet vi da likevel på å støtte tiltaket? 

For det første er det palestinske oppropet om akademisk boikott tydelig på at det angår institusjoner, ikke individer. Vi er ikke imot dialog, men ser på akademisk boikott som en form for meningsfull dialog. Det er en måte å kommunisere de aksepterte rammene for akademisk praksis og sender et tydelig signal om at vi ikke vil godta dagens situasjon.

Dersom man mener formaliserte avtaler og samarbeidsprosjekter med Israelske institusjoner er det mest effektive bidraget til fred, bør det argumenteres bedre for. Gitt den stadig mer brutale okkupasjonen er det vanskelig å forstå hvordan fortsatt samarbeid er løsningen, og ikke et bidrag til normalisering av en ulovlig okkupasjon.

For det andre er akademisk frihet en rettighet som eksisterer i konteksten av andre rettigheter. De fleste universiteter har etiske retningslinjer for sine kunnskapssamarbeid. Etter invasjonen av Ukraina frøs høyere utdanningssektoren samarbeidet med russiske institusjoner og under apartheidregimet i Sør-Afrika hadde den akademiske boikotten stor oppslutning. Et samlet palestinsk akademisk miljø ber oss og resten av det globale akademiske miljøet om å boikotte Israel.

I møtet med argumentet om akademisk frihet stiller vi spørsmålet: Akademisk frihet for hvem?

I lys av israelske institusjoners medvirkning til dagens situasjon, og alle konsekvenser det har for den palestinske høyere utdanningssektoren, hvem sin akademiske frihet er først og fremst truet? Som den norske akademikerne er tydelige på i sitt opprop er hensikten å utvide – ikke begrense – den akademiske friheten.

Universiteter og høgskoler kan ta ansvar

Enkelte peker på at dette er utenrikspolitikk, at eventuelle sanksjoner er norske myndigheters ansvar. For oss blir det en feilslutning. Alle aktører i høyere utdanningssektoren i Norge må ta egne etiske vurderinger rundt hvem man samarbeider med. Spesielt i en situasjon hvor det er en mulighet for at samarbeidspartnere bidrar til folkemord. 

Forskjellsbehandling er også et argument som trekkes frem. Hva med langt verre stater?

Vi jobber med studenter og akademikere i land hvor det er alvorlige pågående menneskerettighetsbrudd, for eksempel i Myanmar og Zimbabwe. Men at urett skjer flere steder i verden er ingen grunn til å la være å engasjere oss for palestinernes rettigheter, eller sørge for at vi selv ikke bidrar til urett.

Palestinsk akademia og sivilsamfunn har oppfordret til boikott i 20 år. Skulle vi i fremtiden bli bedt av samarbeidspartnere i andre kontekster om å støtte en akademisk boikott så vil vi selvsagt grundig vurdere det.

I dette tilfellet har vi landet på at akademisk boikott er nødvendig. Vi kan ikke fortsette med «business as usual» og bidra til en normalisering av en brutal okkupasjon og krigføring mot sivile.

SAIH håper alle universiteter og høyskoler som samarbeider med israelske institusjoner nå grundig vil vurdere spørsmålet om akademisk boikott.